Flytter til Lysaker

NESØYAGODSET FLYTTER TIL LYSAKER

 

CHRISTOFFER URNE f. 1593-d. 1663. Statholder, riksråd, rikskansler og befalingsmann på Akershus.

gift medSOFIE LINDENOV f. 1608-d. 1652. Oldebarn til Erik Rosenkrantz.

 

Christoffer Urne som kjøpte Nesøyagodset, var riksråd, senere rikskansler og fungerte som stattholder i Norge og befalingsmann på Akershus 1629-42.

Inntil januar 2014, da Helge Karlsen publiserte flere års forskning om Nesøya 1629-1782, har tidligere historieforskere fortalt at Christoffer
Urne flyttet setegården fra Nesøya til Kjørbo som lå under Nesøygodset og ble betegnet som ødegård. Senere fikk dette også rettigheter som setegård. 

Helge Karlsen har ved å gå igjennom gamle dokumenter og protokoller, fastslått at Urne flyttet setegården til Lysaker som han også eiet.
Du kan lese mer om dette ved å gå inn på siden Nesøya 1629-1782

Cristopher Urne døde i 1663 og sønnen


CHRISTIAN URNE f. 1628-d. 1669, bodde i Danmark,

solgte i 1663 Kjørbo og Nesøya til Knud Frantssen.

KNUD FRANTSSEN d. 1687. Proviantforvalter på Akershus festning, senere slottsforvalter.

Gift med ELSE AMBJØRNSDATTER.

 

Nesøyas første ”Japp”?

Knud Frantssen var sønn av en fattighusdirektør i København og dukket opp i Christiania i 1653 som proviantforvalter på Akershus festning. Senere avanserte han til slottsskriver samme sted. I 1659 ble han gift med Else Ambjørnsdotter, en formuende rådmannsdatter fra Tønsberg.

Etter at han hadde kjøpt Nesøy-godset i 1664, fortsatte han å kjøpe eiendommer i Asker og Bærum, deriblant Oustøya og andre eiendommer som tidligere hadde tilhørt Nonneklosteret i Christiania. Det ble sagt at han kunne ri på egen grunn gjennom Asker og Bærum, så mange gårder eiet han på et tidspunkt.

 

Frantssen på Kjørbo

 

For det meste bodde Frantssen på Kjørbo som han må ha bygget videre ut. Han hadde også egne kirkestoler i Asker, Haslum og Tanum kirke. I Tanum kirke kan man fremdeles se ”Kiørbo stol” lengst fremme på sydsiden.

Men Frantssen gjorde som vår tids ”Japper”, han lånte 10.000 riksdaler for å kjøpe Nesøygodset og da han ikke kunne betale, overtok Jacob Didriksen en vesentlig del av godset. I 1674 måtte Knud Frantssen selge en hel del gårder i Vestre Bærum til Johan Krefting og i 1682 solgte Jacob Didrikson det meste av Nesøy-godset til Anna Krefting, enken etter Johan Krefting, under forgjeves protester fra Knud Frantssen, som fremdeles mente han eide dette. Det er den vanlige oppfatningen at Knud Frantssen var litt av en svindler og spekulant. Men Fredrik Schander d.e. gir et annet bilde av ham i en lang og ineressant artikkel i Asker og Bærum Historielags skrift nr. 12. Han beskriver ham som en drivende kraft som skapte ny virksomhet i Asker og Bærum og som hadde andre grunner til å selge Nesøygodset, enn økonomiske vanskeligheter. I 1676, 2 år etter salget, står Knud Frantssen i en skatteligning over Norges formuende menn og kvinner, fremdeles oppført blant Christianias rikeste menn. Han døde i 1687 og lå begravet under gulvet i Haslum kirke, inntil han i 1806 ble flytte tut på kirkegården. Gravkammeret ble bevart, men ved kirkens restaurering i 1925 ble det fylt igjen. Samtidig ble det nedfelt en stenplate i kirkegulvet som forteller om Knud Frandsen Kiørbo Død den 8 december 1687.

 


Knut Frantssen etterlot seg noe korte opplysninger som han skrev ned i dette prakteksemplar av salmeboken ”Aandelig Brønd Spring”, trykket i København 1656. Salmeboken var en gave til  hans hustru Else Ambjørnsdatter og befinner seg nå i Kunstindustrimuseets samlinger.

Ved siden av salmeboken, Knud Frantssens signatur på et brev til statholderen.

Knud Frantssen og Else Ambjørnsdatter skjenket to praktfulle alterstaker i forgylt messing til Tanum kirke i1680.

De står fortsatt i et siderom i kirken i dag.

 

 

SKATTER

I en gammel tingbok omtales Knud Frantssen og skattene. Han hadde fått rett til å kreve inn skatt på vegne av kongen og det var ikke få skatter som skulle kreves inn.

Som et eksempel måtte Bryn gård i Bærum betale følgende skatter: Leilendingsskatt, Rostjenesteskatt, Kjøtt- og smørskatt, Den nye regimentsskatt, Soldatkjoleskatt, Leidingspenger, Tiende, Landskyld, Bygsel, Tredieårstage, Toldskattene, Folkeskatt, Strandsitterskatt, Kvernskatt, Skogskatt, Håndverksskatt, Peppersvendskatt, Tjenestedrengskatt og i enkelte år Sagskatt, Kvegskatt og Ildstedsskatt.

Mange gode tips til finansminister og Storting.

 

 

Leilendingene blir selvstendige


Knud Frantssen var den siste egentlige eier av Nesøya adelsgods.

Tiden var løpt fra denne typer adelige eiendommer.

I 1600 kom det bevegelse i jordeiendoms-forholdene i Asker og Bærum og resten av landet. Leilendingsbønder tjente dårlig og måtte bli selvstendige og i 1672 begyndte leilendingene å kjøpe gårdene sine.

Nye eiere

ANNA KREFTING på Bærum Verk, skjøter i 1682

Kjørbo med Nesøya til sin sønn

 

JOHAN KREFTING d. 1723,

gift med PETRONELLE FRANTSDATTER BERGMANN.

Etter etter hans død gifter hun seg med CARL HANNEVIG.

Hun dør i 1762 og

 

MORTEN LEUCH på Bogstad gård overtar Nesøya.

Gift med MATTHIA COLLET.

Hun solgte i 1771 Nesøya til

kammerråd GUSTAVUS STRØMBOE

Han begynte å selge deler av godset,

selve Nesøya solgte han til Søren og Thore Christensen i 1782.

 

Brødrene SØREN (1741-1819) og

THORER CHRISTENSEN (1750-1808)

bodde på Vøyen gård i Bærum, som de kjøpte i 1775.

De hadde da Løkkeberg som etternavn.

De drev Nesøy gård som et underbruk og gården var i familiens eie helt til 1894.

Da Thorer var barnløs, er det Sørens barn, Christine og Hans som arver ham.

 

Sørens datter CHRISTINE, født 1778,

giftet seg 1809 med

JOHAN FREDRIK HANSON , bokholder på Bærums verk. Christine og J. F. Hanson   overtar Vøyen og Nesøya. De bor på Vøyen og driver Nesøya derfra.

J. F. Hanson var en hard person, noe som denne kontrakt viser.

 

"En god Ræt levende Torsk til hver af Wintherhøytiderne"


Helge Karlsen har funnet denne festekontrakten som Peter Helgesen underskrev i 1825 for plassen Øverberg på Nordre Nesøya.

Underskrevne Ejere af gaarden Næsøen Matr. No 2 i Asker Hovedsogn,

gjøre hermed vitterlig: at have af Pladsen Øverberg paa bemeldte

Øe bortfæstet 5000de, skriver fem Tusinde Quadrat Alen Jord til

bebyggelse og Afbenyttelse for Peder Helgesen og Kone i første ægteskap for deres Levetid og under følgende Wilkaar: 1.Den aarlige

Afgift skal wære betalt inden hwert Aaars 31te Desember, og første

Gang næstkommende Aar 1826 med Tolw er 12 Spdr, og derforuden en

god Ræt levende Torsk til hver af Winterhøytiderne eller til hwilk-

en anden Tid forlanges af Grundejerne. - 2. Naar forlanges og ingen

Ladning hawes inde og for billig Betaling, for Grundejerne, at føre

med sin Fragtebaad hwilkensomhelst Sort Produktion de eller han

maate hawe eller forlange udført enten til Christiania eller til

hwilkensomhelst anden Plads i Kristiania-Fjorden. - 3. Ingen Familie

eller nogen somhelst løs Person maae indtages til Huse hos Peter

Helgesen eller Kone uden Grundejerens udtrykkelige Samtykke, eller

forlængere Tid end Sidstnewnte tillader.- 4. I Mangel af denne Fæste-

kontrakts punktlige Opfyldelse og Etterlewelse, skal Peter Helgesen

og Kone wære forpligtede til inden den næstpaafølgende 14d April at

borttage sine Huse samt aldeles at forlade Næsøen, og skal Grund-

ejeren, i Modtwilligheds-Tilfælde, wære berettigede til, uden noget-

somhelst Søgsmaal eller Dom og paa Peter Helgesen eller Kones

Bekostning, at lade disses Huse ganske nedbryde.- Wøyen i Bærum den

5te juli 1825.- Paa min Moders Wegne Hans Wøyen- J.F.Hansen.-

Denne Fæstekontrakt wedtager jeg for mig og Kone i alle dens Ord,

Punkter og Klausuler til Efterlevelse og Opfyldelse.- Datum ut

supra.- Peter Helgesen, holdt i Pennen.- Som owerwærende wed denne

Kontrakts Oplæsning og Underskriwning .. Hartwig - H.F..lund.-

 

( Helges kommentar: En alen er 0.6 meter dvs. en kvadratalen er 0.36 kvm - dvs. Peter Helgesens plass på Øverberg var ca. 1.8 mål)

 

Den originale Fæstecontrakt. Det ligger meget tid og kunnskap bak tyding av disse gamle dokumenter.
Adgang forbudt

J. F. Hanson likte tydeligvis ikke fremmede folk på øya. Han fikk i 1815 tinglyst i panteboken for Aker sorenskriveri at det var forbudt å gå i land på Nesøya

 

Les mer på siden Adgang forbudt.

 

Skriv en kommentar: (Klikk her)

123hjemmeside.no
Antall tegn tilbake: 160
OK Sender...
Se alle kommentarer

| Svar

Nyeste kommentarer

12.05 | 15:49

Møtte K.Røgeberg på Bekkestua Bibliotek, mye felles kunnskap.H.Winge rådgiver for mitt BærumsVerkspill"En selvfølgelig plikt".Skrev alle 7 i perioden 1995-2015.

...
29.04 | 02:43

En meget interessant og detaljrik beretning om Nesøya skoles historie. Viktig lesning for alle beboere på Nesøya, og for foreldre, barn og ansatte ved skolen.

...
08.03 | 21:35

Hei
Dette foredraget skulle jeg gjerne hørt resten av ! Jeg er sosiologi lærer ved OsloPrivateGymnas og skulle gjerne videreformidlet mer av dette til elevene.

...
15.12 | 13:48

Grundig og interessant

...
Du liker denne siden