Geologi, natur
Geologi


Geologi


Fjellskjæringen øst i bukten ved Søndre brygge mot Hvameiendommen. Her kan en tydelig se hvordan de kambro-siluriske lagene bøyer og folder seg.

FOR 600 MILLIONER AV ÅR SIDEN....

Når man går langs svabergene i strandkanten eller en fjellskjæring på Nesøya og ser de skrå, loddrette eller bølgende striper, kan man undre seg over hvordan disse har oppstått.

Da må vi gå 600 millioner år tilbake i historien. Grunnfjellet var slitt ned til en ganske jevn flate og havet sto inn over det meste av Sør-Norge.

I løpet av de neste 100 millioner år ble det avsatt lag på lag av leire, kalkslam, skjell og sand på havbunnen. Avsetningene herdet med tiden til leirskifer, kalkstein og sandstein.

Lagene er omtrent 1000 m tykke og det tok i gjennomsnitt 1000 år å danne 1 cm.

Det er disse kambrosiluriske bergartene som danner de vekslende lag av lys kalkstein og mørk leirskifer vi ser i fjellet på Nesøya.

Lagene ligger i dag skrått, loddrett og noen steder i store folder. Dette skyldes den kaledonske fjellkjedefoldingen som foregikk ved slutten av silurtiden for en 350 millioner år siden og varte i flere titalls millioner år. Da ble de kambro-siluriske lagene skjøvet sammen oppå grunnfjellet, som en duk folder seg når en skyver den sammen på et bord.


Geologisk kart/snitt gjennom Nesøya, tegnet av geologen Johan Fredrik Bockelie, som har studert Nesøyas geologi helt fra han var gutt.

GRØNSUND OG HESTESUND DANNES

 

Ved slutten av permtiden for 280 millioner år siden, ble området utsatt for kraftige jordskjelv og fjellgrunnen sprakk opp. Geologene kaller det forkastninger. De fleste forkastningslinjene går i nord-sør retning, og skjærer de kambrosiluriske foldene på tvers.

Grønsund og Hestesund er forårsaket av et sett med forkastninger, brudd i jordskorpa.

Gjennom sprekkene, som oftest var 1 til 10 m brede, fløt lava opp til det som den gang var jordoverflaten (ca. 300 meter over dagens Nesøya) og rant utover landområdet.

Kolsås og Skaugumsåsen er rester av den gamle landoverflaten.

Fra Permtiden og fram til i dag har landskapet blitt slitt ned av vann og vind gjennom millioner av år.

Vi har også hatt flere istider i løpet av de siste 1-2 millioner år. Isen har under disse perioder fjernet mye av de løse massene og noe av de harde, og brakt det ut i havet og helt ned til Danmark og Nord-Tyskland.

Isbreene presset jordskorpa ned med sin veldige tyngde. Da isen trakk seg tilbake for 10.000 år siden, sto sjøen 210-220 meter høyere enn i dag.

Etter hvert som isen smeltet hevet landet seg. I begynnelsen steg landet med 11 meter hvert hundreår, men stigningen avtok etter hvert.

 

 

 



"FELLESEN" I HESTESUND - 600 MILLIONER ÅRS HISTORIE

Fellestranden i Hestesund er vel det sted hvor Nesøyas lange historie er mest synbar.

Her kan vi se de lag av leire, kalkslam, skjell og sand som i løpet av 100 millioner år avleiret seg på havbunnen og så dannet de vekslende lag av lys kalkstein og mørk leirskifer. Så for 350 millioner år siden foldet disse lagene seg sammen og dannet de karakteristiske kambrosiluriske stripene

som går tvers over Nesøya i vest-øst-retning.

Selve Grønsund og Hestesund er resultatet av et sett med forkastninger, et brudd i jord-

skorpa for 280 millioner år siden.

I svaberget ned mot stupebrettet ved Hestesund ser man tydelig lagene av knollet kalkstein med tynne skifer lag. På tvers av disse lagene kan man enkelte steder se tynne hvite kalkspat-striper. Sprekkene kom sammen med forkastningen som dannet Hestesund og Grønsund. Sprekkene ble fylt med kalkholdig vann som ble til disse hvite stripene.

 

  Se også siden Nesøya dukker opp

 

 


Tynne hvite striper med kalk bryter lagene med knollet kalkstein.
Naturreservatet

Naturreservatet

 

I 1955 orienterte Eivind Blehr Østre Nesøya Vel om at Asker kommune hadde lagt fram en reguleringsplan for Nesøya. Her var området rundt Nesøy-tjernet utlagt til friluftsområde. Dette mente Blehr ville være uheldig, ikke bare for ham, men også for Nesøyas beboere, da området kunne bli brukt til camping. Han protesterte til kommunen, en protest som velet sluttet seg til.

Dette er første gang man ser omtalt planer for det idylliske Nesøytjernet og området rundt. Senere skulle det komme flere forslag. Området var ideelt til boliger, enten i terrassehus eller med villaer langs en vei på toppen av Tjernåsen. En av de mer fantasifulle planer, var tanken om å anlegge en ny galoppbane rundt tjernet.

Heldigvis ble det ikke noe av disse planene. Forståelsen for at her hadde man et unikt område som måtte bevares for etterslekten, ble sterkere. Problemet var hvordan dette kunne løses, spesielt de økonomiske forhold.   I flere år førte ordfører Fossum forhandlinger med familien Blehr om dette. 

10. mars 1978 ble Nesøytjernet med nedbørsfelt, tilsammen omkring 495 dekar, fredet som naturreservat ved Kongelig resolusjon.

Dette ble gjort for å verne dette spesielle naturmiljøet med sitt særegne plante- og dyreliv.

 

BERGGRUNNEN

Området tilhører "Oslofeltet", som er enestående i geologisk sammenheng. Grunnen består av kalksten, skifer og sandstein. Disse bergartene, som forvitrer lett, stammer fra ordovicium og silurtiden, og er omkring 450 millioner år gamle. Bergartene ble dannet ved at døde havorganismer ble begravet sammen med slam og avsatt lagvis. Lagene er senere presset sammen og foldet. Nesøytjernet ligger i en fold som oppsto på denne måten.

Ved slutten av siste istid ble berggrunnen dekket av leire som ble avsatt i saltvann, ettersom Nesøya den gang lå under havflaten. Under landhevingen ble mye av dette materialet skyllet bort av vann og bølger (erosjon), slik at leire i dag bare finnes i forsenkninger i terrenget. Se illustrasjon/snitt av Nesøya foran.

 

TJERNET

som ligger 14 meter over havet og står i forbindelse med sjøen gjennom et ganske kort avløp mot øst, er et av de få naturlig næringsrike (eutrofe) og forholdsvis upåvirkede vann omkring indre Oslofjord. Nedbørsfeltet er lite i forhold til tjernets størrelse. Dette innebærer at vannet har en lang gjennomløpstid, noe som gjør tjernet særlig sårbart for påvirkninger.

Men mens vassdragene i Oslo-området preges av problemer som følge av sur nedbør, gjør den kalkrike grunnen i Nesøytjern-området spesielt robust i forhold til sur nedbør transportert med luften.

 

 

PLANTELIVET

Gunstig klima og kalkholdig berggrunn gir levevilkår for et rikt planteliv. Det meste av resevatet er dekket av skog. Særlig i sør og nord dominerer barskogtyper som for eksempel lågurt-granskog, mens noen av åsryggene har kalkfuruskog. Dette er en sjelden skogtype med spredte furuer på tørr, grunnlendt og kalkrik grunn. Ellers finner man innslag av edle (varmekjære) løvtrær, som eik, alm, ask, lønn og lind. Også svartor regnes blant de edle løvtrærne. Av særlig interesse i Nesøytjern naturresevat er den praktfulle og ganske sjeldne svartorsumpskogen, som finnes velutviklet nord for tjernet. Hittil er det registrert omkring 200 plantearter i reservatet, men det virkelige tallet er trolig langt høyere.

Blant mer sjeldne planter kan nevnes hjorterot og vårstarr, som begge trives på tørre kalkbakker. 12 forkjellige arter av ville orkideer er også funnet. Langs tjernet vokser kravfulle myr- og sumpplanter, for eksempel bred dunkjevle, myrkongle og dronningstarr.  Selve tjernet har en ganske rik flora, med hvit nøkkerose som dominerende art.

 

DYRELIVET

Rik vegetasjon og vekslende topografi skaper grunnlag for et variert dyreliv, med fast bestand av pattedyr som ekorn, grevling, rev og rådyr.

Reservatet har en stor bestand av hekkende småfugl, og særlig i mai og juni preges skogen av intens sang, der blandt annet løvsanger, gransanger, munk, måltrost og svarttrost deltar i koret.

Under trekket vår og høst blir tjernet regelmessig besøkt av gråhegre, og det hender at den også hekker her.

Om sommeren kan man også se stokkand, kvinand og laksand.

Tidligere var fasanen med sitt karakteristiske hese skrik, meget utbredt på Nesøya. Nå er de ikke så lett å se, noe som vel skyldes de mange løse hunder som er en trussel mot dyrelivet på Nesøya.

I tjernet er det en rik fiskebestand, med abbor, gjedde, mort og ål. Ålen tilbringer oppvekstårene i Nesøytjernet, før den den går ut i sjøen og tar fatt på sin lange gytevandring. En mangfoldig fauna av virvelløse vanndyr gir fisken god tilgang på næring.

 

NORGES DYRESTE NATURRESERVAT

Eierne av Nesøytjernet og omgivelser som ble fredet i forbindelse med opprettelsen av Nesøya naturresevat ble av Skjønnsretten tildelt en erstatning på flere millioner kroner. 

Staten anket denne avgjørelsen til Høyesterett, da de syntes beløpet var for høyt. Høyesterett ga imidlertid grunneierne medhold. Når beløpet til slutt ble ca. 30 millioner, skyldtes det at området ble betraktet som tomteområde og at renters rente ble lagt til det opprinnelige erstatningsbeløp, som  ble så høyt at en snakker om ”før og etter Nesøya” når nye fredningsområder blir foreslått.

 

 

 

 

 

 

En stjertmeis pryder forsiden av den nye brosjyren for reservatet
Statens naturoppsyns folder om reservatet
Teksten til folderen om Nesøytjern naturreservat er overført fra internett. Vi har hatt problemer med overførslen av teksten, derfor kommer teksten på noen av avsnittene litt "hulter til bulter", men er lesbar.

NESØYTJERN NATURRESERVAT
I Nesøytjern naturreservat kan du oppleve en skog som får lov å bli gammel og hvor trær dør og blir liggende. Litt trolsk kan den være og opplevelsesrik som få.Om vinteren kan du ferdes fritt i reservatet. Ellers i året må du holde deg til de blåmerkede stiene. På grunn av at skogen rundt Nesøytjern har mange sårbare arter og vegetasjonstyper, er ferdsel utenfor de oppmerkede stier forbudt i tiden fra 1. april til 1. desember.

Nesøytjernet badet i aftensol
Stort naturmangfold
				Nesøytjern naturreservat har et stort
				innslag av næringsrike vegetasjonstyper,
skogtyper og arter som ellers er sjeldne i
Norge. Kalken i berggrunnen sammen med
det varme klimaet, legger grunnlaget for
spesielle leveforhold. Rik sumpskog er en
av Norges mest truede skogtyper som har
blitt sterkt redusert i areal. Nedbygging,
drenering og hogst av disse arealene er
blant de største truslene. Artene som er
knyttet til rik sumpskog har dermed også
gått sterkt tilbake og flere av dem står i dag
oppført på den norske rødlista (nasjonal
oversikt over truede arter). Fra Nesøytjern
naturreservat har for eksempel de sjeldne
karplantene fettblad, myrflangre og trolig
også knottblom forsvunnet. De er tidligere
registrert fra området rundt tjernet, men av
ukjente grunner er de ikke lenger å finne.

Til.v. en stjertmeis på vei nedover.Til h. en bøksanger.
Et unikt tjern
Nesøytjern har et lite nedbørsfelt og det aller meste ligger innenfor vernegrensene. Vanntilsiget drenerer gjennom kalkholdige bergarter slik at vannforekomsten er meget kalkrik. Nesøytjern utgjør trolig det eneste intakte naturmiljø av denne typen på de kalkholdige bergartene ved Oslofjorden. Dette gjenspeiles også i en spesiell flora og fauna i vannet med forekomst av bl.a. kalkkrevende kransalger i vannet. Tjernet har en rik fiskebestand med abbor, gjedde, mort og ål, hvorav ålen tilbringer oppvekstårene her før den begir seg ut på sin lange gytevandring til Sargassohavet nordøst for Cuba og Bahamas.
Leveområde for sjeldne og truede arter
				 				
Naturreservatet ble vernet ved kongelig resolusjon den 10. mars 1978. Formålet med vernet er å bevare en variert
og egenartet naturtype med innslag av bl.a. edellauvsskog
og sumpvegetasjon og å verne om de naturlige produksjons- forholdene med et spesielt plante og dyreliv i og i til-
				knytning til et naturlig næringsrikt tjern. Nesøytjern
naturreservat utgjør ca 495 daa. Herav utgjør landarealet
ca. 317 daa og vannarealet ca. 178 daa.

Det er registrert ca 200 ulike karplanter i Nesøytjern
naturreservat, men det virkelige antallet er trolig
større. Det er også registrert så mange som 50 ulike
rødlistearter (trua arter) fra Nesøytjern naturreservat.

 
		

Bregner
		
Mange ulike arter er knyttet til den rike vegetasjonen i 
				reservatet. I sumpskogen finner vi for eksempel den sjeldne
myrtelgen, en bregne som trives godt i næringsrike myrer og
sumper på Østlandet. Mer enn halvparten av de kjente
voksestedene er blitt ødelagt ved myrgrøfting, utfylling og
utbygging. Her i reservatet er den et vanlig innslag langsvannet
og i sumpskogen.

Sopp
Blant soppene finner vi flere hattsopper som har helt
				spesielle krav til levested,som kanarigul slørsopp, 
kjempeslørsopp og indigoslørsopp. De er knyttet til svært
kalkrike barskoger og har sine viktigste leveområder
i Asker, Bærum og Grenland.
Det er også mange andre meget sjeldne og truede
hattsopper som har sine viktigste leveområder i kalkrike
barskoger rundt Indre Oslofjord. Å ivareta de intakte
kalkskogene i disse områdene er derfor veldig viktig.
		

Lav og mose
				
				
		
		

				På den døde veden er det et yrende liv, både av insekter, lav, mose og sopp. I skoger som drives etter vanlige skogbruksprinsipper hentes trærne ut før de blir gamle og dør. Da fjernes også næringsgrunnlaget for mange av disse artene.
I naturreservater får døde trær ligge uforstyrret og
reservatene har her en viktig funksjon ved å gi gode levekår for arter som er avhengig av død ved.
For eksempel finner vi rundt tjernet mosen grønsko som lever på død ved som har ligget en stund og har blitt myk i overflaten.Det samme gjelder den sjeldne vedboende
soppen bølgekjuke.

Dette er bare et lite utvalg av arter som er tilpasset skoger som er lite påvirket av tradisjonelt skogbruk. Naturreservater som Nesøytjern bidrar til å bevare mangfoldet av disse artene.

Oversiktskart over reservatet
		

				Nesøytjern naturreservat ligger midt på Nesøya og utgjør et viktig turområde 
				for øyas befolkning til alle årstider.
Stien merket 1 er best egnet for de som er noe dårlig til bens, spesielt det østre strekket fra Tjernveien og frem mot
bommen til Nesøya hovedgård. Stiene sør for tjernet (2) er noe mer kronglete med enkelte partier som er klopplagt,
samt noe kupert terreng. Stiene på kartet er merket med blått ute i terrenget, og de samsvarer med de lovlige stiene
som en kan bruke i tiden fra 1.april til 1.desember.
I og med at området er et så viktig turområde er det også viktig atbesøkende gjør seg kjent med ferdselsreglene i reservatet. De kan du lese mer om her, eller på en av fem infoplakater som er plassert rundt reservatet ved sentrale
innfallsporter.
Vi håper du får en flott tur i Nesøytjern naturreservat.

Geologi og kulturhistorie
				KALKRIKT BERG
Nesøya ligger innenfor det geologiske
området kalt ”Oslofeltet”, som strekker
seg fra Langesundsfjorden nordøstover til
Mjøsregionen. Oslofeltet inneholder en
rekke bergarter fra periodene kambrium,
odovisium og silur (540-410 millioner år
siden), og består hovedsakelig av skifer,
kalkstein og knollekalk. Disse bergartene
har høyt kalkinnhold, og danner grunnlag
for de ellers sjeldne og kalkkrevende
vegetasjonssamfunnene typisk for Nesøya.
I eldre devon (ca 400 millioner år siden),
under den kaledonske fjellkjedefoldingen,
ble de sedimentære lagrekkene sterkt
foldet. Foldene gjør at man i dag lett kan
studere havbunnsmiljøene i de aktuelle
periodene. De langsgående åsryggene rundt
Nesøytjern er toppene av disse foldene og
selve tjernet ligger nede i en slik fold.

Nesøy hovedgård
				Det er registret rester etter gårdsbosetninger
fra eldre jernalder der Nesøya hovedgård.
Tilgang til ferskvann og god utsikt til
eventuelle fiender var trolig noen av
årsakene til at stedet er av de tidligste
bebodde gårdsplassene. Senere ble stedet
hovedsete for det mektige Nesøygodset og
eierne bodde på Nesøya frem til ca år 1500.
Omkring år 1640 flyttet setegården fra
Nesøya og over til Kjørbo. Hovedgården
på Nesøya har etter det vært innom mange
eierskifter og oppdelinger frem til 1916
hvor dagens eiere kjøpte stedet.

Isskjæring og skogbruk
				
				
				
				 
				I Askerbygda har isskjæring vært et
viktig arbeid i mange år og aktiviteten på
Nesøytjernet var den mest omfattende.
I en annonse i Budstikka i 1900 ble det
søkt etter 200 mann og 40 hester til
isskjæringsarbeidet. Da bodde det kun ca
30 personer på øya. Isskjæringsperioden
på Nesøya varte fra ca 1860-1925, med
høydepunkt i tiden 1865-1895. Isblokker
som ble saget ut av isen ble solgt til kjøpere
i spesielt England og Frankrike. Rester av
denne aktiviteten kan du se i vestre enden
av Nesøytjern hvor en gammel snøplog står
igjen. Den ble brukt til å brøyte isen fri for
snø.


I nyere tid er det skogbruket som har
hatt størst påvirkning på området rundt
tjernet, men det har ikke vært omfattende
uthogster i skogen. Dette er noe av
grunnen til at skogen har de biologiske
verdiene den har i dag.

Vernebestemmelser
				Nesøytjern naturreservat er et spennende og flott sted å ferdes, men av hensyn til vilt
og planter må ferdselen skje hensynsfullt. Spesielt er viltet sårbart for forstyrrelser på
våren under ruge- og dietid. Under følger de viktigste reglene for din ferdsel i Nesøytjern
naturreservat:
* Allmenn ferdsel er i tiden fra og med
1. april til og med 1. desember bare
tillatt langs blåmerkede stier. Det er
heller ikke tillatt å ferdes i parken uten
særskilt tillatelse fra grunneier (jf. loven
om friluftsliv § 3).
* Riding og annen ferdsel med hest
er forbudt hele året, med unntak for
grunneierne.
* Båndtvang for hunder gjelder hele året.
* Vegetasjonen i vann og på land er
fredet mot enhver form for skade og ødeleggelse. Det er forbudt å fjerne planter
eller deler av planter, bygge barhytter og hytter i trær og å brenne bål.
* Viltlevende dyr på land og i vann, herunder deres bo, hi, reir og egg, er fredet
mot enhver form for skade, ødeleggelse og forstyrrelse som ikke skyldes tillatt
ferdsel.
* All jakt er forbudt. Det er ikke tillatt å løsne skudd i reservatet.
* Fiske er kun tillatt for grunneiere til egen husholdning i samsvar med gjeldende
bestemmelser.

Naturmangfoldloven skal sikre en langsiktig forvaltning av norsk natur.
Loven åpner for vern av spesielt verdifulle naturområder. Naturreservater er
vår strengeste form for vern, og formålet er knyttet til rene naturfaglige forhold.
Naturreservatene omfatter i hovedsak uberørt eller tilnærmet uberørt natur, eller
utgjør en spesiell naturtype og har særskilt vitenskapelige eller pedagogisk betydning.
Vernebestemmelsene er ofte strenge.

Tegning av Kari Faleide
Forvaltning og oppsyn
				
Fylkesmannens miljøvernavdeling i Oslo og Akershus har som oppgave
å forvalte området etter bestemmelsene gitt i verneforskriften for
Nesøytjern naturreservat. Eventuelle dispensasjoner fra verneforskriftene
er det dermed de som behandler. Det er videre utarbeidet en
skjøtselsplan som omfatter tiltak med sikte på å ivareta, eller restaurere
naturverdiene i reservatet.
Statens naturoppsyn har ansvaret for å føre kontroll med at
verneforskriftene overholdes, og med informasjonstiltak knyttet til
bl.a. naturvernområder. De skal bistå publikum med veiledning og
opplysninger.
Henvendelser rettes til:
Fylkesmannen i Oslo og Akershus
Miljøvernavdelingen
Postboks 8111, Dep.
0032 Oslo
Tlf: 22 00 36 56
Statens naturoppsyn
www.naturoppsyn.no
Tungasletta 2
7485 Trondheim
Tlf: 73 58 05 00
Tekst og foto: Kim Abel/Naturarkivet.no

Skriv en kommentar: (Klikk her)

123hjemmeside.no
Antall tegn tilbake: 160
OK Sender...

Maria maria | Svar 07.10.2015 14.29

Hei!vet noen om det er pinnsvin på Nesøya?

Hans Jakob Matthiasen 08.10.2015 13.02

Før var det pinnsvin på Nesøya. Nå er det usikert. Men en må anta at det fortsatt er det i naturreservatet. Det er fint om noen som har sett noe rapporterer.

Petter | Svar 01.06.2013 10.53

Hei, er det huggorm på Nesøya?

Hans Jakob Matthiasen 02.06.2013 12.58

Ja. Jeg vet at det er sett huggorm på Nesøya. Om det er noen på øya nå vet jeg ikke. Har for lite greie på det.
hilsen Hans Jakob Matthiasen.

Se alle kommentarer

| Svar

Nyeste kommentarer

12.05 | 15:49

Møtte K.Røgeberg på Bekkestua Bibliotek, mye felles kunnskap.H.Winge rådgiver for mitt BærumsVerkspill"En selvfølgelig plikt".Skrev alle 7 i perioden 1995-2015.

...
29.04 | 02:43

En meget interessant og detaljrik beretning om Nesøya skoles historie. Viktig lesning for alle beboere på Nesøya, og for foreldre, barn og ansatte ved skolen.

...
08.03 | 21:35

Hei
Dette foredraget skulle jeg gjerne hørt resten av ! Jeg er sosiologi lærer ved OsloPrivateGymnas og skulle gjerne videreformidlet mer av dette til elevene.

...
15.12 | 13:48

Grundig og interessant

...
Du liker denne siden