Naturreservatet
I 1955 orienterte Eivind Blehr Østre Nesøya Vel om
at Asker kommune hadde lagt fram en reguleringsplan for Nesøya. Her var området
rundt Nesøy-tjernet utlagt til friluftsområde. Dette mente Blehr ville være
uheldig, ikke bare for ham, men også for Nesøyas beboere, da området kunne bli
brukt til camping. Han protesterte til kommunen, en protest som velet sluttet
seg til.
Dette er første gang man ser omtalt planer for det
idylliske Nesøytjernet og området rundt. Senere skulle det komme flere forslag.
Området var ideelt til boliger, enten i terrassehus eller med villaer langs en
vei på toppen av Tjernåsen. En av de mer fantasifulle planer, var tanken om å
anlegge en ny galoppbane rundt tjernet.
Heldigvis ble det ikke noe av disse planene.
Forståelsen for at her hadde man et unikt område som måtte bevares for
etterslekten, ble sterkere. Problemet var hvordan dette kunne løses, spesielt
de økonomiske forhold. I flere år førte
ordfører Fossum forhandlinger med familien Blehr om dette.
10. mars 1978 ble Nesøytjernet med nedbørsfelt,
tilsammen omkring 495 dekar, fredet som naturreservat ved Kongelig resolusjon.
Dette ble gjort for å verne dette spesielle naturmiljøet
med sitt særegne plante- og dyreliv.
BERGGRUNNEN
Området tilhører "Oslofeltet", som er
enestående i geologisk sammenheng. Grunnen består av kalksten, skifer og
sandstein. Disse bergartene, som forvitrer lett, stammer fra ordovicium og
silurtiden, og er omkring 450 millioner år gamle. Bergartene ble dannet ved at
døde havorganismer ble begravet sammen med slam og avsatt lagvis. Lagene er
senere presset sammen og foldet. Nesøytjernet ligger i en fold som oppsto på
denne måten.
Ved slutten av siste istid ble berggrunnen dekket
av leire som ble avsatt i saltvann, ettersom Nesøya den gang lå under
havflaten. Under landhevingen ble mye av dette materialet skyllet bort av vann
og bølger (erosjon), slik at leire i dag bare finnes i forsenkninger i terrenget.
Se illustrasjon/snitt av Nesøya foran.
TJERNET
som ligger 14 meter over havet og står i
forbindelse med sjøen gjennom et ganske kort avløp mot øst, er et av de få
naturlig næringsrike (eutrofe) og forholdsvis upåvirkede vann omkring indre
Oslofjord. Nedbørsfeltet er lite i forhold til tjernets størrelse. Dette
innebærer at vannet har en lang gjennomløpstid, noe som gjør tjernet særlig
sårbart for påvirkninger.
Men mens vassdragene i Oslo-området preges av
problemer som følge av sur nedbør, gjør den kalkrike grunnen i Nesøytjern-området
spesielt robust i forhold til sur nedbør transportert med luften.
PLANTELIVET
Gunstig klima og kalkholdig berggrunn gir
levevilkår for et rikt planteliv. Det meste av resevatet er dekket av skog.
Særlig i sør og nord dominerer barskogtyper som for eksempel lågurt-granskog,
mens noen av åsryggene har kalkfuruskog. Dette er en sjelden skogtype med
spredte furuer på tørr, grunnlendt og kalkrik grunn. Ellers finner man innslag
av edle (varmekjære) løvtrær, som eik, alm, ask, lønn og lind. Også svartor
regnes blant de edle løvtrærne. Av særlig interesse i Nesøytjern naturresevat
er den praktfulle og ganske sjeldne svartorsumpskogen, som finnes velutviklet
nord for tjernet. Hittil er det registrert omkring 200 plantearter i
reservatet, men det virkelige tallet er trolig langt høyere.
Blant mer sjeldne planter kan nevnes hjorterot og
vårstarr, som begge trives på tørre kalkbakker. 12 forkjellige arter av ville
orkideer er også funnet. Langs tjernet vokser kravfulle myr- og sumpplanter,
for eksempel bred dunkjevle, myrkongle og dronningstarr. Selve tjernet har en ganske rik flora, med
hvit nøkkerose som dominerende art.
DYRELIVET
Rik vegetasjon og vekslende topografi skaper
grunnlag for et variert dyreliv, med fast bestand av pattedyr som ekorn,
grevling, rev og rådyr.
Reservatet har en stor bestand av hekkende
småfugl, og særlig i mai og juni preges skogen av intens sang, der blandt annet
løvsanger, gransanger, munk, måltrost og svarttrost deltar i koret.
Under trekket vår og høst blir tjernet regelmessig
besøkt av gråhegre, og det hender at den også hekker her.
Om sommeren kan man også se stokkand, kvinand og
laksand.
Tidligere var fasanen med sitt karakteristiske
hese skrik, meget utbredt på Nesøya. Nå er de ikke så lett å se, noe som vel skyldes
de mange løse hunder som er en trussel mot dyrelivet på Nesøya.
I tjernet er det en rik fiskebestand, med abbor,
gjedde, mort og ål. Ålen tilbringer oppvekstårene i Nesøytjernet, før den den
går ut i sjøen og tar fatt på sin lange gytevandring. En mangfoldig fauna av
virvelløse vanndyr gir fisken god tilgang på næring.
NORGES DYRESTE NATURRESERVAT
Eierne av Nesøytjernet og omgivelser som ble
fredet i forbindelse med opprettelsen av Nesøya naturresevat ble av
Skjønnsretten tildelt en erstatning på flere millioner kroner.
Staten anket denne avgjørelsen til Høyesterett, da
de syntes beløpet var for høyt. Høyesterett ga imidlertid grunneierne medhold.
Når beløpet til slutt ble ca. 30 millioner, skyldtes det at området ble
betraktet som tomteområde og at renters rente ble lagt til det opprinnelige
erstatningsbeløp, som ble så høyt at en
snakker om ”før og etter Nesøya” når nye fredningsområder blir foreslått.