 |
 |
|
 |
 |
|
 |
 Kart
Det første kart hvor Nesøya er med, er Jacob Zieglers kart over Skandinavia 1538. Det er tegnet etter opplysninger som erkebiskop Erik Valkendorf ga til Jakob Ziegler da de traff hverandre i Rom.
Jan Heytemans kart fra ca. 1740
Jan Heytemans kart fra ca. 1740
 Hollands sjøkart ca. 1740
Hollenderne seilte mye i Oslofjorden, som de kalte Zoen Water, fordi Son var en viktig havn i 15-1600-årene. Der og andre steder i fjorden hentet de tømmer og trelast som de hadde så lite av i sitt egetland. Dette hollandske kartet gir navn på de fleste større øyene og på havneplasser og andre lokaliteter langs fjorden. Nesøya markert med grønt. Dybdeforholdene er angitt i favner. Kartet er trykt i Amsterdam ca. 1740, og er tegnet av Jan Heyteman, "mathematicus in Christiania". Kartet i sin helhet kan ses i Riksarkivet. Kilde: Asker og Bærum til 1840.
 Militært kart 1805
Dette kartet fra 1805, tegnet for Asker Kompani, er noe bedre, men det virker ikke som om tegneren har vært på øya.
Kart 1824
Kart 1824
 Kart fra 1824
Nå har karttegneren vært på øya.
Kart 1880
Kart 1880
 Kart 1880
Når en tenker på at kartene fra 1880, 1884 og 1900 er målt opp uten de tekniske hjelpemidler som vi har i dag, er de veldig nøyaktige. Nå er også de første veier kommet med.
 Overfarten til Nesøya før broen
Før den gamle trebroen ble bygget i 1920 var en
avhengig av båt eller å gå over på isen.
Et av de eldste overgangsstedene har vært
Hestesund, allerede nevnt av biskop Jens Nielssøn i 1539. Navnet antas å stamme
fra at her var det lett for hester å svømme over sundet.
Hvor veien fra Hestesund og videre til Hovedgården
gikk er usikkert. Har det vært langs den nåværende vei nord for tjernet eller
gikk den der hvor stien nå går igjennom DnB-området? Et gammelt navn her,
Hestedauen kan tyde på det.
Ved Grønsund hvor broen nå forbinder øya med
fastlandet, var det også forbindelse. På landsiden, ca. 50 meter nord for broen
lå Slæben som var tollsted fra 1675 til 1804. Herfra ble blant annet all kalk
fra distriktet skipet til utlandet.
Om sommeren var det båtoverfart til tollstedet og
om vinteren ble det i Grønsund lagt ut tømmerflåter boltet fast i fjellet, for
å forsterke isen.
Det var også overgang med tømmerflåter fra den
gamle husmannsplassen i Grønsund og over til fastlandet.
 Stier
Den første ferdsel på Nesøya gikk på stier mellom boplasser og fulgte letteste vei å gå. Hvor gamle stiene er vet vi ikke, det avhenger av når bebyggelsen kom. Da H.J.M. kjøpte tomt i Tjernåslia 26 i 1949 var tomten helt gjengrodd. Men det gikk en bred åpen sti fra øst til vest, fra Hovedgården til Tverråsen, gjennom alle tomtene langs Tjernåslia. Stien fra Hovedgården var nå flyttet syd for alle tomtene som var utparselert i 1942, men fortsatt var den gamle stien tydelig. Den fulgte et åpent naturlig lende og var i mange år stien for barn i flere generasjoner når de besøkte hverandre. Stien er også tegnet inn på gamle kart. Slik må den ha vært den naturlige ferdselsvei for folk fra Hovedgården når de skulle vestover i århundrer, kanskje årtusener.
 Veiene på Nesøya
Etter hvert ble noen av stiene viktigere enn
andre. En måtte komme fram med hest og vogn, dels til andre boplasser eller
bringe varer til og fra fastlandet. En av de eldste er veien fra Halsbukten og
opp til gården, omtrent der hvor Hovedgårdsveien nå går. Et lite stykke av den
gamle veien kan fortsatt sees ved Hovedgårdsveien 2.
Reisende fra fastlandet kom med båt eller slede f.
eks. fra Sandvika, inn Østre Hals til den gamle bryggeplassen i Halsbukten som
het Hververn, et navn som ikke er i bruk i dag. Trygve Myrvang, mangeårig
veisjef i Østre Nesøya Vel, har fortalt hvordan han som ung gutt rodde ut
ølkasser fra Sandvika til Hovedgården om sommeren. På gården var en ikke glad
for uvedkommende, folk med børser holdt de på avstand. Så det var ikke bare
lett å komme i land med varene.
En annen vei gikk vestover fra Hovedgården langs
Rosenkrantzjordet, Tjernåslia og over til Halstoppen, Hals, Kolbergjordet og
herfra med båt til fastlandet. Det har trolig vært en av veiene for
melketransporten om sommeren. Den ble kalt ”melkeveien” eller ”sommerveien”.
Om vinteren kjørte man med slede Hovedgårdsveien,
over isen i Halsbukten, forbi Øverberg og over Kolbergjordet. Denne veien ble
kalt for "Vinterveien".
Fra Hovedgården gikk Tjernveien til Tobakkshullet,
Hestesund og til Ommen på Søndre.
Østover fra Hovedgården gikk veien over
Storengjordet og videre til Kalkbukten.
Etter hvert som det ble bygget sommerhus, kom det
flere veier på Nordre og Søndre Nesøya.
Da Blehr utparselerte tomtene på Østre Nesøya i
1923 ble Broveien og veien langs stupet mot Halsbukta bygget, men det tok lang
tid før Otto Blehrs vei, Østre vei og Vendla var ferdige.
Forbindelsen mellom Vendla og Vestre vei kom først
etter krigen og var en vesentlig grunn til at vi fikk 2 vel, Østre- og Søndre Nesøys
Vel.
Da broen var ferdig i 1920 måtte en kjøre om
Hovedgården og Tjernveien til Søndre Nesøya.
Det tok lang tid før Vestre vei kom. Til da hadde
veiene på Søndre hatt forbindelse med Søndre brygge.
"Sartor" på vei mot Kuholmen. I bakgrunnen ser vi pipen på dampsagen i Grønsund.
"Sartor" på vei mot Kuholmen. I bakgrunnen ser vi pipen på dampsagen i Grønsund.
 Dampskipstrafikken
Etter hvert som det ble solgt tomter på Nesøya til
sommerboliger, flyttet Christiana-folk ut hit om sommeren. Husfaren hadde sitt
arbeide i byen og reiste fram og tilbake på dagen. De som bodde på Nordre kunne
bli satt over med robåt til Sandvika og ta toget herfra, men det letteste var å
reise med dampskip.
I 1867 gikk derfor endel landstedeiere på Nesøya
og i Leangbukten sammen om å kontrahere en fjordbåt ved Aker Mek. Verksted. Da
båten var ferdig, klarte ikke initiativtakerne å reise de nødvendige penger. Et
selskap kjøpte senere båten og under navnet "Vesta" kom den i fart på
Sandvika, Nesøya og Askerlandet fra 1871. 1876 ble dette selskapet likvidert og
båten solgt på auksjon. Landstedseierne kom nå igjen på banen og overtok
"Vesta" som fortsatte rutefarten på Nesøya og Askerlandet. Som de
fleste Askerbåtene ble den meget populær, men av ukjent grunn fikk den
klengenavnet "Strykejernet".
Det var ikke bare sommerturister som reiste med
dampskipsruten på Askerlandet. Ruten var også viktig for å få sendt bær og
grønnsaker til Christiania. Spesielt ble det sendt store mengder bær, fra det
som ble kalt "bringebærkysten".
 D/S Sport
Mot slutten av århundret ønsket man en større og
hurtigere båt, og i 1898 kom "Sport", og "Vesta" ble
reservebåt.
En annen populær båt som kom i fart fra 1883, var
"Sartor".
Den første ruten gikk fra Nesbukta med
holdeplasser ved kalkbrygga i Grønsund, på Melketangen, Sandvika og videre til
Christiania.
Senere da det ble flere landsteder på Østre Nesøya
og Brønnøya gikk dampskipsruten gjennom Vendelsund med holdeplasser på Søndre
og Østre brygge. Edborg fortalte at han fraktet bygningsmatrialer med båten til
Østre brygge og trillet de hjem på trillebør.
Dampskipstrafiken stoppet i 1951.
 Østre brygge
Da Østre Nesøya Vel ble stiftet i 1926 var
dampskipsruten til Oslo den viktigste forbindelse.
Tydeligvis har Østre brygge vært i dårlig
forfatning, for allerede i 1933 hadde ØNV bygget en ny brygge.
Da Nesøya ble sløyfet som anløpssted i 1951 ba ØNV
Asker kommune forlange at Nesøya igjen kom med for at båtselskapet ikke skulle
miste konsesjonen. Velets medlemmer ble også oppfordret til å kjøpe aksjer i
"Vestfjorden".
Men "bussen var kjørt", båtruten stoppet
og buss og bil overtok transporten.
Når ØNV har fortsatt med å reparere og å holde
bryggen i stand, har det vært med tanke på at det en gang i framtiden igjen kan
bli aktuelt å reise sjøveien til Oslo.
 Søndre brygge
Søndre brygge var viktig for forbindelsen til
Christiania. De som hadde bygget sommerhus flyttet ut når sommeren kom. Far i
huset fortsatte å arbeide i byen, tok båten inn om morgenen og båten ut om
ettermiddagen. Når ”Pappabåten” som den ble kalt, kom, var det oppmøte av mor
og barn, dagens høydepunkt.
Søndre brygge ble også brukt som overgangssted til
Brønnøya. På bryggen var det telefon til
en rormann som holdt til på Brønnøya. Han rodde så over og hentet folk som
skulle til Brønnøya.
Bryggen er ikke holdt ved like. Stålbjelkene til
bryggen rustet opp og er blitt fjernet.
I dag er det bygget badehus på restene av bryggen
og noen har til og med prøvet å selge bryggen.
I dag er bryggen en populær plass for fiskere.
 "Pappabåtene"
Det var ikke bare til Nesøya ”Pappabåten” seilte.
Det gikk dampskip til Nesodden, både på øst- og vestsiden og det var mange
ruter utover vestfjorden. Alle skipene gikk fra Pipervika foran Rådhuset og de
gikk på samme klokkeslett om ettermiddagen. Det var stor prestisje i å komme
først ut, så det ble kastet på kull og full fart forover. Hele Pipervika ble
røklagt og Rådhuset svart av røk.
|
|
|
 |
|
|
|