 |
|
|
 |
|
|
|
 |
ADGANG FORBUDT
At eierne av Nesøya ikke har likt fremmede folk på
øya er sannsynlig. Men da ”Nesøyfanden”
overtok Nesøya får vi det første skriftlige bevis på dette.
J. F. Hanson fikk tinglyst 2. juni 1815 i
panteboken for Aker sorenskriveri:
”Da Uberettigede ofte fordrister sig til at jage
paa min Eiendom Næsoen beliggende i Asker Præstegjæld, og undertiden at fiske
ved samme, saa er det at jeg for at forekomme saadan Forudanelse, herved
fredlyser bemeldte min Eiendom, og paa det alvorligste forbyder enhver at
indfinde sig med Hunde eller jage og skyde noget Dyr paa marken paa Næsøen,
samt at udøve nogetsomhelst Slags Fiskerie ved sammes Strande.
Wøyen den 26. mai 1815. J. F. Hanson”
Vaktmenn passer på
Og han og senere eiere tok sine forholdsregler.
Vaktmenn passet på at fremmede ikke gikk i land. Myrvang, veisjef i Østre
Nesøya vel i mange år, fortalte at han som barn før krigen, hadde vært med å ro
fra Sandvika med varer til Hovedgården. Når de ville gå i land i Halsbukta kom
en vaktmann med gevær og prøvet å jage dem bort.
På Eilif Petersens maleri ”Fiskere på Nesøya” er
en av personene benevnt som vaktmann.
Slike plakater ble satt opp langs stranden rundt øya. Folk i vår tid kunne fortelle at det var blitt avvist når de kom i båt til Nesøya
Skulle noen finne på å ro eller gå på isen over
til Nesøya fra Kjørbo, var denne plakaten satt opp på Kjørbo.
Da broen ble bygget ble det også bygget bom og to
vaktstuer.
I det søndre holdt ”Nils på broen” til. Han innkrevet 3 kr. for bil
og 1 kr. for gående. Det var mange penger og du skulle ha en god grunn for å
besøke øya.
En av NEVs medlemmer fortalte hvordan hun sammen med mor og far før
krigen, skulle besøke noen på Nesøya og de ble nøye eksaminert om hvorfor og
hvem de skulle besøke.
|
|
|
|