Andre foreninger

Nesøya Hagelag

”På initiativ av Kåre Skavang - og etter en beskjeden annonse i Budstikka – ble det første møtet holdt 4. mai 2000 i NEV’s lokaler. Her ble man enige om å starte Nesøya Hagelag og det første medlemsmøtet ble holdt 13. juni samme år, der Arild Schibsted kåserte om ”Praktisk hagebruk” og om ”Plantenes hemmelige liv”. Det tegnet seg 24 medlemmer på dette møtet og Kåre skrev i brev til Det norske Hageselskap: ”Vi regner med at medlemstallet vil bli fordoblet allerede i høst, forøvrig er det stor interesse her ute for Hageselskapet og jeg tror hagelaget vil bli en suksess”.

Kaare Henning Skavang 1921-2010. Initiativtaker til dannelsen av Nesøya Hagelag og Tante Esthers plass.

Det ble avholdt ytterligere 4 møter utover høsten 2000, med foredrag og kåserier om hagerelaterte emner, samt utlodning og servering av kaffe og kaker. På det siste møtet i desember 2000 ble det avholdt valg og på styremøtet 4. januar 2001 ble vervene fordelt slik:

Leder: Lars Bugge. Nestleder/kasserer: Tore-Dag Fladvad. Styremedlem/sekretær: Anne Cathrine Bergsland. Styremedlem/pressekontakt: Randi Jørå. Styremedlem/PR-kontakt: Astrid Stokke.Revisor: Erik Eliassen

Budstikka hadde oppslag og dette bildet av ildsjelene bak dannelsen av Nesøya Hagelag. Foran fra venstre ses Ellen Selmer, Astri Stokke og Randi Jorå. Bak fra venstre: stifteren Kaare Skavang, Mona Bjørkmann, lederLars Bugge og kasserer Dag-Tore Fladvad. Sekretær Anne Cathrine bergsland var ikke tilsted da bildet ble tatt..

Det ble avholdt 10 medlemsmøter i 2001, 7 i NEV’s lokaler og 3 ”utomhus”: Rød Herregård på Jeløya, Arboretet på Øverland Gård og sopptur på Ostøya. På det første møtet dette året tegnet ytterligere 8 personer seg som medlemmer, slik at man nå var oppe i 32.

En av Hagelagets oppgaver var å kåre Nesøyas vakreste hage. Her er bilde fra årets kåring 2001: Unni Lorentzens vakre hage.

Aktivitetene fortsatte i 2002. Lars Bugge ga seg som leder og Tore-Dag Fladvad tok over som leder/kasserer. Takket være bidrag fra Østre og Søndre vel på øya, fra NEV og Det norske Hageselskap, hadde Hagelaget en tilfredsstillende økonomi, medlemstallet økte til ca. 45 personer i løpet av dette året.

Ennå et bilde fra Unni Lorentzens hage.
Tante Esthers plass

I 2003 syntes Kaare Skavang at hjørnet ved KIWI, hvor Broveien, Vestre vei og Otto Blehrs vei møtes, var rotete og stygt. Han foreslo å sette opp en oppslagstavle og beplante området.

I samarbeid med Nesøya Eldres Vel ble planer utarbeidet og med bidrag fra de tre vel’ene på øya ble Tante Esthers Plass en realitet, med flott oppslagstavle, rydding i veikrysset og beplanting. Innvielsen ble behørig presentert både i Budstikka og i Østlandssendingen.

Her forklarer Lillemor Bergsland hvordan planen er for dugnadsgjengen.

Trekanten foran oppslagstavlen ble ryddet, påkjørt et lass med bark og beplantet med busker.

Plassen ble oppkalt etter Esther Aslaksen, hele Nesøyas ”Tante Esther”, en av pionerene på Nesøya. Hun startet med barnepark, fikk reist Barnas hus, hadde svømmeskole og lærte Nesøya barn å svømme.   

Tante Esthers sønn, Karl Jakob, foretok avdukingen av oppslagstavle, her sammen men Tore-Dag Fladvad.

Tavlen har blitt en populær møteplass for øyas befokning med oppslag om bortkomne katter til alle slags aktiviteter. Kartet over øya er også populært for tilreisende.

 

I 2004 merket vi at det ble tyngre å drive, medlemstallet hadde stabilisert seg på ca. 35 personer, hvorav ca. 10-12 deltok på de forskjellige aktivitetene. Svak økonomi resulterte i dårligere tilbud på medlemsmøtene – som regel var man avhengig av innleide foredragsholdere som hadde sine forventninger til honorarer. Det ble derfor – med tungt hjerte, besluttet å ta en pause i møtevirksomheten.

I 2005 var medlemstallet redusert til ca. 25. Fladvad ga seg som leder og Anne Cathrine Bergsland tok over. På høsten dette året sendte vi brev til alle gamle og nye medlemmer for å forsøke å blåse liv i hagelaget igjen – dessverre med magert resultat. 20. oktober 2005 ble derfor i denne omgang det siste møtet avholdt.

I løpet av 2006 ble den videre drift av Nesøya Hagelag diskutert, og tre driftige damer ønsket å ta et krafttak for å stable laget på bena igjen: Bente Skarsgård, Lene Vermundsberget og Marianne Lundgaard mente – som flere av oss andre – at det ville være både synd og skam å gi opp. Den 4. oktober 2006 ble det derfor innkalt til nytt medlemsmøte, denne gang på Grendehuset. Til tross for kreativt program og de største forhåpninger ble vi dessverre smertelig klar over – til tross for alle krafttak - at tiden ikke var moden for å holde Nesøya Hagelag i live.

I desember 2006 ble Det norske Hageselskap varslet om at Nesøya Hagelag var besluttet avviklet. Innestående kassabeholdning på kr 9.334 ble overført til Nesøya Eldres Vel som vil benytte beløpet til ”Nesøyas forskjønnelse” – som var et at punktene i Hagelagets vedtekter. Vi som var med fra starten tenker tilbake på alle trivelige møter og koselige utfarter med stor glede og sender vår takk til Ellen Selmer og Kåre Skavang som trakk det hele i gang.”

 

 

Speiderne på Nesøya

Speiderne på Nesøya


1969 startet speiderne på Nesøya med 1 jente- og 1 guttegruppe. Men meget tidlig ble jenter og gutter samlet i samme gruppe. Etterhvert kom også ulvungegrupper med. På det meste var det 210 speidere og ledere.

Speiderne trengte et sted å være. De fikk tak i en 300 år gammel stall fra Skjåk. Huset ble satt opp på dugnad og er senere blitt utvidet. Det ble satt opp på "Tennisbanetomten" som speiderne fikk lov til å disponere av ØNV.

Etterhvert avtok interessen og på Landsleiren på Skaugum i 1990 var det bare 5 deltakere fra Nesøya.

For å få økt aktiviteten igjen valgte speiderne å gå til sjøs - de ble sjøspeidere. Ca. 60 speidere disponerte en stor skøyte som etter omfattende dugnadsarbeid ble restaurert og "shipshape", og i tillegg hadde de 3 andunger, 4 seiljoller og 4 kanoer. 


Lenge var dette det vi hadde om speiderne på Nesøya, men i 2008 laget Atle Faleide en dokumentasjon av arbeidet med å reise speiderhuset og vi viser teksten her. Mappen med alle dokumenter står i biblioteket til Nesøya Eldres vel og er tilgjengelig for interesserte når NEV har aktiviteter.


Nesøya speiderhus
Nesøya speiderhus

Nesøya Speidergruppe ble stiftet 19.08.1969 og talte allerede etter et år ca 100 pike- og guttespeidere.

Drivkraften var Stan Burkey, en amerikaner som var gift norsk og bodde på Nesøya.

Andre ildsjeler var Brita Boye Johannessen og Lissen Rødseth. 

Troppsmøtene ble holdt på skolen og patruljemøtene privat.

Ganske snart meldte det seg behov for et eget hus for oppbevaring av materiell som etter hvert ble anskaffet, og for møtevirksomheten.

 

Kunstneren Andreas Hauge, mest kjent for sine tegninger fra krigen i Norge ( opprinnelig fra Lillehammer, men bosatt på Nesøya ) hadde skaffet til veie et par hundre år gammelt stabbur i to      etasjer fra Gudbrandsdalen.

 

Det ble etablert samarbeid med Østre Nesøya Vel, som stilte tomt til disposisjon på den såkalte tennisbanetomten i Storengveien. Det ble utarbeidet et utkast til overenskomst, (Bilag 1) men jeg vet ikke om denne noen gang ble undertegnet av partene; jfr notat fra styret for Velarealene (Bilag 2)(se også bilag 4).

Reguleringsplanen ble godkjent i juli 1970. Byggemelding ble innsendt fra Østre Nesøya Vel 09041970 med supplerende brev fra Ole Rødseth (i Hus/hyttekomiteen) av 19.08.1970.

Tegning av huset vedlagt byggemeldingen var utarbeidet av Andreas Hauge. Han hadde forutsatt at  det ble gjenreist i to etasjer. Han beskrev også torvtak. For øvrig var det regnet med pipe utvendig og peis.

 Speiderhuset ble approbert 19.09.1970 (Bilag 3: Approbert byggesak) og i november var det kommet så langt at reisingen av huset kunne settes i gang.

 

En orientering om reising av speiderhus ble sendt speiderfamiliene 10 nov. 1970. Orienteringen er så vidt opplysende at den gjengis i sin helhet.

Nesøya, den 10. Nov. 1970

Speiderhuset sett fra øst.
Reising av speiderhuset

ORIENTERING OM REISING AV NESØYA SPEIDERHUS.

Omsider er situasjonen slik at vi kan ta fatt på reising av speiderhuset vårt. Som gave har vi fått et stort, 300 år gammelt tømmerstabbur i to etasjer fra Skjåk i Gudbrandsdalen. Det inneholder to rom i første etasje, og en stor sal i annen, til sammen ca. 80 m2 gulv. Huset ligger nå avlastet ved tomten i Storengveien på Søndre Nesøya. Tomt er stillet til disposisjon av Østre Nesøya Vel, og byggetillatelse er utstedt av kommunen.

Det er meningen at speiderne selv skal delta i byggingen så meget som mulig,  men før vi kan slippe dem til uten risiko, må det tas noen skippertak. Vi må da igjen trekke noen veksler på speiderpappaene i første omgang. Da søndagene senhøstes ofte er mindre anvendelige for familiene enn ellers i året, tillater vi oss å appellere om hjelpen nå. Tømmeret skal bæres  fra veien inn til tomten, ca. 50 m. For at løftet ikke skal bli tungt, bør vi være 10 mann for å bære stokkene. Vi må derfor organisere 10-manns bærelag. Hvis vi har fire slike lag, blir det ca. 3 timers innsats på hver mann. Vi tar sikte på lørdag 14.11.70 kl. 14.00, og søndag 15.11.70 kl. 13.00,  og med to fulle lag på hver av disse dagene, bærer vi hele huset inn til tomten. Senere blir det også aktuelt med frivillige, og vi vil være takknemlige om De vil notere Dem for noen timer. Dette er ment som en orientering, og vi tillater oss å kontakte Dem direkte en av de første dager for å avtale om eventuell innsats.

Storengveien: Vestover fra butikkene ca. 1 km, deretter stikkvei til høyre.

                                                                              Med hilsen

                                                                    NESØYA SPEIDERGRUPPE                                     

 

Tømmerstokkene ble båret inn fra Storengveien som forutsatt i orienteringen.

Etter at tømmerstokkene var sortert på byggeplassen viste det seg  at stabburet øyensynlig hadde vært flyttet flere ganger, da det var tre forskjellige merkinger av stokkene, noe som gjorde plasseringen av dem  vanskelig. Dessuten manglet de nederste stokkene. Det ble derfor bare mulig å gjenreise stabburet i en etasje med et lite galleri. Videre manglet gulv og tak.

Andreas Hauge hadde øyensynlig ikke sett stabburet før det ble flyttet til Nesøya. Han ble så skuffet over tilstanden at han mistet interessen for reising av huset.

 

Huskomiteen besto i tillegg til Ole Rødseth av bygningsingeniørene Ivar Johannessen og Atle Faleide. Disse hadde forutsatt at huset skulle fundamenteres med pilarer av Leca på betongsåler på fast leire. Bygningsvesenet satte i første omgang spørsmålstegn ved fundamenteringen. Heldigvis var Ivar Johannessen ansatt på Norges Geotekniske Institutt  og kunne foreta de nødvendige grunnundersøkelser. Etter at disse ble fremlagt ble fundamenteringen godkjent.

Etter at veggene  var montert dabbet dugnadsånden av, og det meste av det senere arbeidet ble utført av de to ingeniørene i huskomiteen. Noen ivrige sjeler stilte imidlertid fortsatt opp noen ganger. 

Som nevnt manglet det gulv i huset. For at det nye gulvet ikke skulle skille seg for mye ut fra de gamle veggene ble det behandlet med kjemikalier etter anvisning fra Materialteknisk Institutt. Resultatet ble  bra. Torvtaket ble aldri utført, det ble bare lagt takpapp.

I tillegg til peisen var oppvarmingen basert på elektrisitet. De elektriske installasjonene ble utført av Arne Kvan, som var elektroingeniør og aktiv i speidergruppen.

 

15 juni 1971 ble det foretatt en befaring med Styret for velarealene i Østre Nesøya Vel for å avklare en del forhold (Bilag 4: Notat fra befaringen)

Det ble også satt opp en lysmast av A.E.V. ved  stien inn til huset (Bilag 5).

Stan Burkey laget tegning av låsbare benker, som han bestilte 4 stykker av (Bilag 6).

Etter at huset var reist deltok Andreas Hauge i enkelte innredningsarbeider, bl.a. rekkverket på galleriet og muring av peis. Peisen ble for øvrig murt to ganger  da første forsøk ble mislykket og røykla huset.

 

Etter at selve hovedhuset var satt opp kom kravet om et tilbygg for patruljemøter. Dette ble anmeldt i form av et felles brev av 14.06.1972 fra Østre Nesøya Vel og Speidergruppen. Tegningen som var vedlagt brevet var utarbeidet av Andreas Hauge og viste også hovedhuset slik det var utført (Bilag 7: Approbert byggesak). Tilbygget ble utført i vanlig bindingsverk. Takstoler ble skaffet til veie av Chr. Boye, som var ansatt i Mesterhus (Bilag 8).

Arbeidet med tilbygget falt også i hovedsak på de to ingeniørene i huskomiteen.

 

Selv om selve stabburet var en gave, kostet det naturligvis penger å fullføre huset og tilbygget.

Det jeg husker er at Svein Rødaas var kasserer. Han var revisor og skaffet varer fra et par konkursbo som ble solgt til speiderfamiliene. Det var ikke bare kjøpelyst, men også kjøpetvang, og jeg regner med at det fremdeles finnes skobesparere på Nesøya fra den gang.

20 jan. 1974 ba Stan Burkey meg søke om et lån fra Asker Speidernes Stiftelse (Bilag 9 ). Jeg skrev da til  Stiftelsen (Bilag 10). Jeg husker ikke hva som videre skjedde, men regner med at vi fikk lånet. Jeg tror at det også helt eller delvis ble ettergitt.

Jeg har også spurt Jan Sunde, som nå er formann i  Stiftelsen, om han kjenner til dette.

Han svarte bla. følgende:

Jeg kom inn i styret ved årsskiftet 74/75 og har sittet der siden, de siste fem årene som formann.    Jeg husker at Nesøya hadde fått bevilget et rentefritt lån i forbindelse med tilbygget, men etter 35 år er det umulig å finne frem til beløpet. Stiftelsen gir nå bare støtte til gruppene i forbindelse med større speiderarrangementer, vedlikehold av Stovi-koiene og våre seilbåter. (Vi disponerer ikke noen av koiene).

 

Etter at også tilbygget var fullført ble Ivar Johannessen og Atle Faleide sommeren 1974 tildelt Norsk Speiderguttsforbunds røde lilje for sitt arbeid med speiderhuset (Bilag 11: Bilde av overrekkelsen).

De fikk samtidig hver sitt skinn med tekst: Nesøyaspeidere takker deg for hjelpen.

 

På gamle stabbur var det ofte et oppbygg på taket med en stabbursklokke som ble brukt til å ringe folkene hjem til mat når de arbeidet ute på jordene.

I 1983 ble en slik klokke montert på taket av speiderhuset.

Jeg har fått følgende opplysninger av Jan Sunde:

Når det gjelder ”Stabbursklokken” så var dette en minnegave fra foreldrene til vår populære  troppsleder Helge Gunstad som dessverre døde i 1982 (bare 27 år gammel). Klokken fikk vi på våren 1983, og Ivar Johannessen bygget tårnet og monterte klokken. Klokken ble spesiallaget på Nauen klokkestøperi  og betjenes inne fra speiderhuset. Det er også satt opp en liten minneplate inne i huset (på veggen ved peisen).

 

Etter at Stan Burkey reiste fra Nesøya  ble aktivitetene redusert, men opphørte aldri helt. Gruppen heter i dag Nesøya Sjøspeidergruppe med Jan Sunde som leder. De benytter huset og sørger for at det blir vedlikeholdt.

I tilslutning til speiderhuset har sjøspeiderne oppført en garasje for oppbevaring av sine båter. Garasjen inneholder også en såkalt ”Snurredass”.

Det er nå også naturbarnehage på tomten.

 

Dette er nedskrevet etter hukommelsen i 2009 med støtte i bilagene, og er laget i to eksemplarer; originalen til speiderhuset med kopi til Nesøya Eldres Vel v/H. J. Matthiasen.

Bildene av huset er fra juni 2009.

Atle Faleide

 

PS.

Ved gjennomgang av bilagene fant jeg at kommunen aldri hadde svart på søknadene om brukstillatelse.

Jeg tenkte det var sikrest å få dette brakt i orden for å unngå problemer senere, og tok derfor kontakt med en saksbehandler på Servicetorget, som var enig i at tiden var mer enn moden for å avslutte byggesaken.

Som god byråkrat ønsket han imidlertid en skriftlig henvendelse. Denne sendte jeg 14.09.09 (bilag 12), og fikk omsider svar 19.11.09 (bilag 13). I brevet beklager kommunen at søknaden om brukstillatelse ikke ble fulgt opp, og anser for øvrig saken som avsluttet.

AF

Nå håper vi at andre med kunnskap om den videre virksomhet til speiderne, vil gjøre som Atle Faleide og skrive det ned slik at vi får bevart det for ettertiden.

Noen av ildsjelene som reiste speiderhuset. F.v. Brita Boye Johannessen, Atle Faleide, Stan Burkey og Ivar Johannessen.
Nesøya Musikkorps

Nesøya musikkorps


Det hadde lenge vært ønske om et eget skolekorps på Nesøya. Barn som ønsket å spille, måtte reise til Holmen skolekorps for å kunne utfolde seg musikalsk, og dette var upraktisk.

10. mai 1977 ble Nesøya Skolekorps stiftet med Rolf Karlaug som formann. For å komme i gang trengte korpset penger til instrumenter og noter og det ble gjort en stor innsats av korpsets venner. ØNV gav 1000 kr. og har senere bidratt med flere gaver.

Det var stor interesse for korpset som deltok på innenlandske festivaler og korpstur til Tyskland.

Nytt banner, håndbrodert av Ellinor Aronsen, ble overrakt korpset våren 1982.

Da korpset fikk en ung, entusiastisk dirigent: Ann Balzer, fra Amerika, ble det satset friskt på å få et musikalsk perfekt korps og dette lyktes virkelig. Det ble korpstur til Jersey og utgivelse av kassett.

10-årsjubileet ble feiret med tur til Skiatos i Hellas. Ved hjemkomsten viste det seg at korpset var kommet i et generasjonsskifte, de eldste musikanter sluttet og korpset sto igjen med 5 medlemmer. Det ble nødvendig med et samarbeid med Holmen skolekorps.

I 1987 ble det satset friskt på å løsrive seg fra Holmen musikkorps. Nye medlemmer strømmet til, og våren 1989 sto korpset på egne ben med 47 musikanter. Samme år dro korpset på tur til Jugoslavia.

Senere søkte korpset igjen samarbeid med med Holmen skolekorps.


Nesøya Skolekorps var i drift først fra 1977 til 1992. Dette var et brassband (messing blåseinstrumenter og slagverk). Mange husker korpsets siste dirigent Ann Balzer. Særlig engasjert i korpset var familiene Johansen og Conradi.  
 
Korpset ble slått sammen med Holmen Skolekorps da den kommunale musikkskolen overtok all undervisning i korpsene. I Holmen-perioden var særlig familiene Sorknes og Foyn Friis aktive deltagere fra Nesøya.
 
Tanken om et selvstyrt lokalt korps vokste frem igjen og korpset ble pånytt stiftet i 2005 med det samme navnet som tidligere. Det nåværende korpset er et janitsjarkorps (med fløyter, klarinetter og saxofoner i tillegg til messing og slagverk). Dirigenter er Kari Liv Foyn og Søren Hielm Friis.

Se også siden Video siste 17. mai
 
Korpset har egen hjemmeside www.nesoyakorps.com og egen facebook-side https://www.facebook.com/#!/nesoyakorps?fref=ts
 

 Oppdatert 20.01.2014

 

Tennisforeningen

Tennisbane

Selv om det nystiftede ØNVs viktigste arbeidsoppgave var vedlikehold av vei og Østre Brygge, undersøkte styret allerede i 1932 om det var interesse for tennisbane på Nesøya, noe bare 3 medlemmer hadde.

Men da Whist laget sin utparseleringsplan i 1942, regulerte han inn en tomt beregnet til tennisbane. Da Østre Nesøya Vel overtok strandarealene etter Whists konkursbo fulgte også den såkalte "tennisbanetomten" med.

1963 prøvet noen tennisinteresserte velmedlemmer å starte en forening og å bygge en bane uten at det lykkedes.

I 1971 fikk speiderne tillatelse til å sette opp sitt speiderhus på tomten på den betingelse at det ikke skulle komme i veien for en tennisbane.

Så omsider i 1976 lykkedes det 15 medlemmer med Lars Sundling som formann, å starte en tennisforening.

I 1982 inngikk foreningen en leieavtale med ØNV som stilte området vederlagsfritt til disposisjon mot at tennisforeningens medlemmer skulle betale velavgift til ØNV. Banen ble tatt i bruk i 1985. Det var da ca. 75 medlemmer.

I 2010 gikk tennisforeningen inn i Nesøya Idrettslag og høsten 2010 startet arbeidet med å bygge 6 tennisbaner ved NILs kunstgressbane.

Les mer om arbeidet på nesoyail.no


Denne side trenger oppdatering

Nesøya Seilforening

Seiling var den første idrett som ble drevet på Nesøya. 1945 startet Nesøyseilernes Forening og i 1946 ble det holdt regatta hvor 19 båter deltok.

I 1982 stiftet noen ivrige brettseilere Nesøya Seilforening. De ca. 80 medlemmene hadde sin hovedbase ved Søndre brygge hvor de hadde sine seilbrett. Foreningen hadde tørrtrening om vinteren, seiltrening 2 ganger i uken om sommeren og deltok i nasjonale og internasjonale regattaer.

I de senere år hadde foreningen en sovende tilværelse, men det var håp om mer aktivitet i 1996.

NIL hadde også planer om å starte en seilergruppe i laget.

Etter at Nesøya Idrettslag fikk sin kunstgressbane og klubbhus, øket aktiviteten, bl.a. med en vannsportsgruppe. Les mer om den på Nesoyail.no


Denne side trenger oppdatering

 

Folkedans

I 1966 startet Else Marie og Leif Lilleaas en folkedansgruppe for barn på Nesøya. Ialt var det 87 jenter og gutter som deltok på kursene ble arrangert. Gruppen holdt flere oppvisninger bl. a. på Asker museum og på 17. mai på Nesøya skole.

Det var ikke lett å drive med folkedans for barn og etter 2-3 år sluttet gruppen på Nesøya, men aktiviteten fortsatte i Asker med Lilleaas som instruktører.

Nesøya Lions
Er det noen som vil skrive Nesøya Lions historie?

Skriv en kommentar: (Klikk her)

123hjemmeside.no
Antall tegn tilbake: 160
OK Sender...
Se alle kommentarer

| Svar

Nyeste kommentarer

14.07 | 10:56

Takk for opplysningen. Er det riktig nå
Hans jakob Matthiasen.

...
13.07 | 15:00

Butikken het Nesøen forretninger da von Tangen drev den. Han overlot butikken til Kjell Roseth, som drev den videre i noen år under navnet Rabattkjøp.

...
12.05 | 15:49

Møtte K.Røgeberg på Bekkestua Bibliotek, mye felles kunnskap.H.Winge rådgiver for mitt BærumsVerkspill"En selvfølgelig plikt".Skrev alle 7 i perioden 1995-2015.

...
29.04 | 02:43

En meget interessant og detaljrik beretning om Nesøya skoles historie. Viktig lesning for alle beboere på Nesøya, og for foreldre, barn og ansatte ved skolen.

...
Du liker denne siden