ORIENTERING OM REISING AV NESØYA SPEIDERHUS.
Omsider er situasjonen slik at vi kan ta fatt på reising av
speiderhuset vårt. Som gave har vi fått et stort, 300 år gammelt tømmerstabbur
i to etasjer fra Skjåk i Gudbrandsdalen. Det inneholder to rom i første etasje,
og en stor sal i annen, til sammen ca. 80 m2 gulv. Huset ligger nå avlastet ved
tomten i Storengveien på Søndre Nesøya. Tomt er stillet til disposisjon av
Østre Nesøya Vel, og byggetillatelse er utstedt av kommunen.
Det er meningen at speiderne selv skal delta i byggingen så
meget som mulig, men før vi kan slippe
dem til uten risiko, må det tas noen skippertak. Vi må da igjen trekke noen
veksler på speiderpappaene i første omgang. Da søndagene senhøstes ofte er
mindre anvendelige for familiene enn ellers i året, tillater vi oss å appellere
om hjelpen nå. Tømmeret skal bæres fra
veien inn til tomten, ca. 50 m. For at løftet ikke skal bli tungt, bør vi være
10 mann for å bære stokkene. Vi må derfor organisere 10-manns bærelag. Hvis vi
har fire slike lag, blir det ca. 3 timers innsats på hver mann. Vi tar sikte på
lørdag 14.11.70 kl. 14.00, og søndag 15.11.70 kl. 13.00, og med to fulle lag på hver av disse dagene,
bærer vi hele huset inn til tomten. Senere blir det også aktuelt med
frivillige, og vi vil være takknemlige om De vil notere Dem for noen timer. Dette
er ment som en orientering, og vi tillater oss å kontakte Dem direkte en av de
første dager for å avtale om eventuell innsats.
Storengveien: Vestover fra butikkene ca. 1 km, deretter
stikkvei til høyre.
Med hilsen
NESØYA SPEIDERGRUPPE
Tømmerstokkene ble båret inn fra Storengveien som forutsatt
i orienteringen.
Etter at tømmerstokkene var sortert på byggeplassen viste
det seg at stabburet øyensynlig hadde
vært flyttet flere ganger, da det var tre forskjellige merkinger av stokkene,
noe som gjorde plasseringen av dem
vanskelig. Dessuten manglet de nederste stokkene. Det ble derfor bare
mulig å gjenreise stabburet i en etasje med et lite galleri. Videre manglet
gulv og tak.
Andreas Hauge hadde øyensynlig ikke sett stabburet før det
ble flyttet til Nesøya. Han ble så skuffet over tilstanden at han mistet
interessen for reising av huset.
Huskomiteen besto i tillegg til Ole Rødseth av
bygningsingeniørene Ivar Johannessen og Atle Faleide. Disse hadde forutsatt at
huset skulle fundamenteres med pilarer av Leca på betongsåler på fast leire.
Bygningsvesenet satte i første omgang spørsmålstegn ved fundamenteringen. Heldigvis
var Ivar Johannessen ansatt på Norges Geotekniske Institutt og kunne foreta de nødvendige
grunnundersøkelser. Etter at disse ble fremlagt ble fundamenteringen godkjent.
Etter at veggene var
montert dabbet dugnadsånden av, og det meste av det senere arbeidet ble utført
av de to ingeniørene i huskomiteen. Noen ivrige sjeler stilte imidlertid
fortsatt opp noen ganger.
Som nevnt manglet det gulv i huset. For at det nye gulvet
ikke skulle skille seg for mye ut fra de gamle veggene ble det behandlet med
kjemikalier etter anvisning fra Materialteknisk Institutt. Resultatet ble bra. Torvtaket ble aldri utført, det ble bare
lagt takpapp.
I tillegg til peisen var oppvarmingen basert på
elektrisitet. De elektriske installasjonene ble utført av Arne Kvan, som var
elektroingeniør og aktiv i speidergruppen.
15 juni 1971 ble det foretatt en befaring med Styret for
velarealene i Østre Nesøya Vel for å avklare en del forhold (Bilag 4: Notat fra
befaringen)
Det ble også satt opp en lysmast av A.E.V. ved stien inn til huset (Bilag 5).
Stan Burkey laget tegning av låsbare benker, som han
bestilte 4 stykker av (Bilag 6).
Etter at huset var reist deltok Andreas Hauge i enkelte
innredningsarbeider, bl.a. rekkverket på galleriet og muring av peis. Peisen
ble for øvrig murt to ganger da første
forsøk ble mislykket og røykla huset.
Etter at selve hovedhuset var satt opp kom kravet om et
tilbygg for patruljemøter. Dette ble anmeldt i form av et felles brev av
14.06.1972 fra Østre Nesøya Vel og Speidergruppen. Tegningen som var vedlagt
brevet var utarbeidet av Andreas Hauge og viste også hovedhuset slik det var
utført (Bilag 7: Approbert byggesak). Tilbygget ble utført i vanlig
bindingsverk. Takstoler ble skaffet til veie av Chr. Boye, som var ansatt i
Mesterhus (Bilag 8).
Arbeidet med tilbygget falt også i hovedsak på de to
ingeniørene i huskomiteen.
Selv om selve stabburet var en gave, kostet det naturligvis
penger å fullføre huset og tilbygget.
Det jeg husker er at Svein Rødaas var kasserer. Han var
revisor og skaffet varer fra et par konkursbo som ble solgt til
speiderfamiliene. Det var ikke bare kjøpelyst, men også kjøpetvang, og jeg
regner med at det fremdeles finnes skobesparere på Nesøya fra den gang.
20 jan. 1974 ba Stan Burkey meg søke om et lån fra Asker
Speidernes Stiftelse (Bilag 9 ). Jeg skrev da til Stiftelsen (Bilag 10). Jeg husker ikke hva
som videre skjedde, men regner med at vi fikk lånet. Jeg tror at det også helt
eller delvis ble ettergitt.
Jeg har også spurt Jan Sunde, som nå er formann i Stiftelsen, om han kjenner til dette.
Han svarte bla. følgende:
Jeg kom inn i styret ved årsskiftet 74/75 og har sittet der
siden, de siste fem årene som formann.
Jeg husker at Nesøya hadde fått bevilget et rentefritt lån i forbindelse
med tilbygget, men etter 35 år er det umulig å finne frem til beløpet.
Stiftelsen gir nå bare støtte til gruppene i forbindelse med større
speiderarrangementer, vedlikehold av Stovi-koiene og våre seilbåter. (Vi
disponerer ikke noen av koiene).
Etter at også tilbygget var fullført ble Ivar Johannessen og
Atle Faleide sommeren 1974 tildelt Norsk Speiderguttsforbunds røde lilje for
sitt arbeid med speiderhuset (Bilag 11: Bilde av overrekkelsen).
De fikk samtidig hver sitt skinn med tekst: Nesøyaspeidere
takker deg for hjelpen.
På gamle stabbur var det ofte et oppbygg på taket med en
stabbursklokke som ble brukt til å ringe folkene hjem til mat når de arbeidet
ute på jordene.
I 1983 ble en slik klokke montert på taket av speiderhuset.
Jeg har fått følgende opplysninger av Jan Sunde:
Når det gjelder ”Stabbursklokken” så var dette en minnegave
fra foreldrene til vår populære
troppsleder Helge Gunstad som dessverre døde i 1982 (bare 27 år gammel).
Klokken fikk vi på våren 1983, og Ivar Johannessen bygget tårnet og monterte
klokken. Klokken ble spesiallaget på Nauen klokkestøperi og betjenes inne fra speiderhuset. Det er
også satt opp en liten minneplate inne i huset (på veggen ved peisen).
Etter at Stan Burkey reiste fra Nesøya ble aktivitetene redusert, men opphørte aldri
helt. Gruppen heter i dag Nesøya Sjøspeidergruppe med Jan Sunde som leder. De
benytter huset og sørger for at det blir vedlikeholdt.
I tilslutning til speiderhuset har sjøspeiderne oppført en
garasje for oppbevaring av sine båter. Garasjen inneholder også en såkalt
”Snurredass”.
Det er nå også naturbarnehage på tomten.
Dette er nedskrevet etter hukommelsen i 2009 med støtte i
bilagene, og er laget i to eksemplarer; originalen til speiderhuset med kopi
til Nesøya Eldres Vel v/H. J. Matthiasen.
Bildene av huset er fra juni 2009.
Atle Faleide
PS.
Ved gjennomgang av bilagene fant jeg at kommunen aldri hadde
svart på søknadene om brukstillatelse.
Jeg tenkte det var sikrest å få dette brakt i orden for å
unngå problemer senere, og tok derfor kontakt med en saksbehandler på
Servicetorget, som var enig i at tiden var mer enn moden for å avslutte
byggesaken.
Som god byråkrat ønsket han imidlertid en skriftlig
henvendelse. Denne sendte jeg 14.09.09 (bilag 12), og fikk omsider svar
19.11.09 (bilag 13). I brevet beklager kommunen at søknaden om brukstillatelse
ikke ble fulgt opp, og anser for øvrig saken som avsluttet.
AF
Nå håper vi at andre med kunnskap om den videre virksomhet til speiderne, vil gjøre som Atle Faleide og skrive det ned slik at vi får bevart det for ettertiden.
Noen av ildsjelene som reiste speiderhuset. F.v. Brita Boye Johannessen, Atle Faleide, Stan Burkey og Ivar Johannessen.