 |
 |
|
 |
 |
|
 |
18 hus i 1905
Da Nesøya Eldres Vel sammen med Nesøya skole hadde
sitt 1905-prosjekt, registrerte vi de hus som var på Nesøya, i alt
18 stk.
Senere har de forskjellige eiendommer fått gårds- og bruksnummer.
Når vi nå bringer listen over de hus som var
bygget i 1905 vil ikke bruksnummeret stemme med rekkefølgen her.
Dette gjelder også for hus bygget senere, bruksnummer 1 til 100 er ikke de første hus bygget på Nesøya.
Vi har på grunnlag av byggeår, prøvet å lage en liste av det vi tror er de 100 første hus, men ønsker/trenger tilbakespill om mulige feil.
 Nesøykart 1905
Til 1905-jubileet ble det utarbeidet et kart som viste hvor de 18 bygningene lå. 1. Hovedgården. 2. Solvik. Dr. Natvigs vei 3. 3. Framnes. Odden 1. 4. Fiskerbakken. Sundveien 1. 5. Lille Øverberg. Øverbergvn. 20. 6. Store Øverberg.Øverbergvn. 6. 7. Grønsund. Broveien 19. 8. Dampsagen. 9. Kuholmen. 10. Svereren. Hestesundvei 1. 11. Brakka. Hestesundvei 5. 12. Sjølyst. Hestesundvei 6. 13. Enerhaugen. Vestre vei 76. 14. Vestre vei 81. 15. Vestre vei 83. 16. Vestre vei 93. 17. Furuodden. Vestre vei 101. 18.Solvang. Vestre vei 102.
Br.nr.1. Hovedgården
De eldste hus på øya ligger på Hovedgården. Det
lave huset med svalegangen, den tidligere hovedbygningen, også omtalt som
drengestuen er fra 1779 (dendrokronologisert datert).
Forpakterboligen ble oppført i 1894 av August
Hanson for bestyrer Eidal fra Sigdal.
Alderen på de andre bygningene på gården som
stabbur, bryggerhus, vedskjul, smie og den gamle låven som brant i 1957 er det
tvil om, men er anslått til å være fra omkring 1800.
Hovedgården var eiet av Nesøen a/s.
I 1900 bodde bestyrer Peder Eidal med hustru Ingeborg og
datter Signe på Hovedgården sammen med budeie Astri Arnes, formann for land- og
skogbruket August Øgren med hustru Sara,
sønnen Johan og datteren Asta, tjenestedrengen Kristian Ellingsen og
skogsarbeiderne Olaf Olson fra Sverige og Oskar Peterson fra Drøbak. I alt 11
personer.
Men i 1905 var det Steen som var bestyrer, han hadde 4 barn som gikk på skole, Johanne 15 år, Øyvind 11 år, Marit 8 år og
Ruth 7 år, ifølge skoleprotokollen.
Br.nr. 3. Dr. Natvigs vei 3
Solvik i Dr. Natvigs vei nr. 3 ble bygget av fiskehandler
Haakensen, opprinnelig som sommerhus. Huset var først Norges utstillingspaviljong på
verdensutstillingen i Paris i 1898 og så kjøpt og satt opp igjen på Nesøya, hvor det i
dag er en del av Selmers hus.
Er senere påbygget og er i dag bolig for familien Selmer.
Villa Framnes, opprinnelig Norges paviljong på verdensutstillingen i Paris 1898. Senere påbygget.
Villa Framnes, opprinnelig Norges paviljong på verdensutstillingen i Paris 1898. Senere påbygget.
Br.nr. 11. Framnes. Odden 1.
Et av de
tidligste sommerhus "Villa Framnes" på Nordre Nesøya ble oppført på
"Melketangen" ca. 1895. Huset ble revet 1994.
Odden 1. Bygget av tømmermann Nils Andresen for kjøpmann
Haakonson som sommerbolig. Men i 1900 bodde disse 6 her: Dagarbeider
ved gård, skog og isdrift, Anton Andersen 29 år, hustru Elen 35 år og barna
Ingeborg 6 år, Nils 3 år, Laura 2 år og
Einar født 05.10.1900.
.
Villa Framnes
Villa Framnes
Br.nr. 54. Fiskerbakken. Sundveien 1.
"Fiskerbakken" skal være det første
huset som ble bygget på frasolgt jord fra Hovedgården, og som en tidligere driftsbestyrer fikk
kjøpt.
Har sannsynlig vært sommerbolig i 1900. da ingen bodde fast her.
Eiendommen har siden 1920 vært brukt som rekreasjonssted for St.
Josephs-søstrene ved Vor Frues Hospital som kjøpte den. I de siste årene var det kloster her som tok i mot gjester som søkte åndelig vile.
Eiendommen ble
solgt til Kristian Kolberg i 2007. Den gamle bygningen er revet og erstattet med en moderne funkisbygg.
Bn.nr. 46. Lille Øverberg. Øverbergveien 20.
På Nordre Nesøya ligger de 2 husmannsplassene
Store og Lille Øverberg. Gårdene hørte
inn under Nesøy hovedgård og lå på hver sin side av "Melkeveien" til
Melkeodden. Restene av de gamle husene er bygget inn i nye hus på Øverbergveien
6 og 20 B.
Øverbergveien 20. Gammel husmannsplass under Hovedgården. I
1900 var det 11 beboere: Husmann og jord-arbeider Thorvald Olsen 46 år med
hustru Amalie 48 år og barna, hustømmermann Johan 18 år, Oskar 16 år, Olvar 15
år, Aivilde, Thorvald 14 år, Camilla, Agnes 10 år, Thora 8 år, Artur 6 år, Benny og Alf.
1905 gikk Thora og Artur på skole og het Torvaldsen, oppkalt
etter faren Thorvald, en skikk som var vanlig da.
Bygningen er i dag påbygget.
Br.nr. 7 Store Øverberg. Øverbergveien 6.
Ombygget av ingeniør Olaf Stang til
sommerbolig, men i 1900 var det 7 beboere: Hus- og grundeier, jordbruksarbeider
Fritz Petersen 37 år med hustru Anna 33 år (vedl. foto) og barna Nanna 11 år,Sve
nd
9 år, Ida 7 år, Fredrikke 5 år, en sønn 4 år og Signe 2 år.
Fritz Peterson og Anna Kajsa Johansdotter som kom fra Sverige, slo seg ned på Øverberg og skiftet navn til Petersen.
Bildet er sendt inn av Lilly Bergheim, oldebarn til Fritz og Anna.
Store Øverberg. Øverbergveien 6 som vi tror den så ut.
Store Øverberg. Øverbergveien 6 som vi tror den så ut.
Br.nr. 39 Grønsund. Broveien 19.
Rett etter broen, i Broveien 19, lå den gamle
husmannsplassen Grønsund som også hørte til Hovedgården. Det er en gammel plass
registrert tilbake til 1700-tallet. Også her er den gamle stuen bygget inn i det
gule huset som lå her. Revet i 2005.
7 beboere i 1900: Forpakter og jordarbeider Lauritz Andersen
50 år og hans hustru Karoline
39 år og barna Oskar 12 år, Hans 9 år og Marie 5 år, hun gikk på skole i 1905..
Videre bodde 2 pleiesønnener: Jørgen Jørgensen 16 år,
forsørget av Christiania Fattigvæsen. (Jørgensen flyttet senere til ”Brakka” i
Hestesundvei 5, hvor han drev som fisker med fiskebåt A 5.)
Pleie-sønnen Erik Eriksen, 2 år, forsørget av moren som var
gift og bodde i Holmestrand.
På dette foto av "Sartor" på vei mot Kuholmen og Grønsund, ser vi i bakgrunnen den høye skorstenen til dampsagen og til høyre for den, husmannsplassen "Grønsund". Dette er det enste bilde vi har.
På dette foto av "Sartor" på vei mot Kuholmen og Grønsund, ser vi i bakgrunnen den høye skorstenen til dampsagen og til høyre for den, husmannsplassen "Grønsund". Dette er det enste bilde vi har.
Dampsagen
Dampsagen ble bygget
av August Hansson, eier av Nesøy Hovedgård og som startet med isskjæring. Lå ved stranden til husmannsplassen Grønsund.
Behovet for sagflis til
ishuset har sikkert vært en grunn til å starte med sagbruk.
En del av tømmeret kom fra egen skog på Nesøya og ellers ble
det fløtet til sagbruket.
Det er nå revet og det finnes ingen
spor etter det.
"Kuholmen"
"Kuholmen" eller "Roholmen" som den heter i folketellingen, er en gammel boplass. 1875 bodde det 8 personer her. Men i 1900 var det kun Larine Olsen, 77 år, som bodde på "Kuholmen". Som hennes yrke ble oppgitt: "Peller bær, fisker og har litt hjelp av Asker fattigvesen". Hun døde i 1907.
Kuholmen må ha vært et populært motiv, da det finne mange fotos og tegninger av den lille øya mellomHestesund og Grønsund.
Tegning av Otto Valstad
Tegning av Otto Valstad
Br.nr. 4 ”Sververen” Hestesundvei nr. 1
Nord for badeplassen i Hestesund ligger et gammelt
hvitt hus "Sververen".
Bygget omkring 1860.
I 1900 bodde isformann, jord- og huseier Johan Petersen 40
år med hustru Gjørrand 48 år og barna Hanna 20 år, Olaf 15 år, Peter 13 år,
Gunborg 11 år og Nils 8 år.
Taket på huset er forandret, men er ellers uforandret.
Br.nr. 135 ”Brakka”
eller ”Tredekkern”. Hestesund vei 5.
August Hansson fikk satt opp ”Brakka” eller ”Tredekker`n”
som den også er kalt.. Huset, et gammelt tømmer-hus fra Setesdalen, brukt som
skolestue i Risør, og fraktet med skip fra Sørlandet i 1872. Navnet
”Tredekkern” kommer av at det opprinnelig hadde 3 etasjer og tjente som bolig
for isarbeidere. Er i dag bygget noe om, fjernet 1 etasje, trappehus og en
pipe.
1905 eiet Johan Petersen ”Brakka”, han selv med familie
bodde på ”Sververn.
Hans sønnesønn Rolf Pettersen bodde her til sin død i 2016.
På bildet her, reparerer Johan Pettersen med sønner, taket på "Brakka". I bakgrunnen "Sververen"
Foto fra Rolf Pettersen
Foto fra Rolf Pettersen
Br.nr.6 "Sjølyst" Hestesundvei 6
”Sjølyst”
eller ”Kontor-bygningen” er satt opp av August Hansson i 1868. Den er
også flyttet fra Sørlandet. Hansson bodde her og brukte det som kontor.
Senere flyttet Johan Petersens datter Hanna inn i ”Sjølyst”
da hun giftet seg med Erling Anton Olsen (som er onkel til Einar Gerhardsen.
Han var statsminister i Norge og var på sommerferie flere ganger hos sin tante
og onkel. Se siden isskjæring med hans barndomsbeskrivelse fra Nesøya.). De kan
muligens ha bodd på ”Sjølyst” i 1905
I folketellingen fra 1900 er det ikke registrert noen
beboere. Kan ha vært kontor eller sommerbolig den gang.
Br.nr. 17 "Enerhaugen" Vestre vei 76
"Hus nr, 1" var det første av 20 sommervillaer og et hotell som Nesøen a/s hadde prosjektert. Men det ble med hus nr. 1. Brukt av familien Nissen-Lie i 1905 som sommerbolig.
Huset er revet og erstattet med et nytt.
Foto fra Harald Nissen-Lie
Foto fra Harald Nissen-Lie
Br.nr. 16. Vestre vei 81.
Tegnet av arkitekt Carl Berner, sønn av stortingspresident Carl
Chr. Berner, og bygget omkring 1900. Sannsynligvis hadde Berner det som
sommerhus.
Ferner Jacobsen
kjøpte det i 1926. Familien bor fortsatt her, men det gamle sommerhuset
er revet og erstattet av et nytt
hus.
Br.nr. 14 Vestre vei 83.
Sommerhuset ble bygget ca. 1903 av grosserer Otto og Jeanette
Børs.
Er i dag helårsbolig og påbygget.
foto fra Lars Roede
foto fra Lars Roede
Br.nr. 15. Vestre vei 93.
Sommerhus bygget av Theodor og Aimee Frølich i 1903. Huset
er tegnet av Norges første kvinnelige arkitekt Georgine (”Lilla”) Hansen og er
det første kjente hus hun har tegnet.
Selv om Theodor og Aimee mistet sin nyfødte sønn i 1905,
bodde de nok sammen med sine 4 døtre i alderen 1 til 7 år i sommerhuset,
sannsynligvis sammen en tjenestepike og en barnepike som var alminnelig på den
tiden.
Theodor som var lege, senere professor på Rikshospitalet,
reiste til Christiania med ”Sport” fra Søndre brygge.
Sommerhuset er i dag helårsbolig for et barnebarn, Lars
Roede.
Selv om huset er forandret innvendig er det ytre bevart fra
1903.
Foto fra Lars Roede
Foto fra Lars Roede
Br.nr. 5. "Furuodden" Vestre vei 109.
Skipsreder Moltzau bygget sommerhuset ca. 1900.
Det kan være et ferdighus fra Strømmen Trævarefabrik, som
leverte store mengder ferdighus til inn- og utland i tiårene omkring 1900.
Huset er i dag en del av friområdet på ”Hvamodden” og skal brukes av
befolkningen på Nesøya til felles
formål.
Et ungt par driver "Furuodden" og leier ut til private selskaper og til næringslivet i forb. med selskap, workshops, teambuilding, kurs og seminar. Som en kontrast til moderne luksøriøse hoteller, er et sted som "Furuodden" med sitt opprinnelige interiør fra 1900-tallet, praktfull utsikt og mulighet med båttransport, et populært sted for internasjonale besøk.
Nærmere opplysninger finner du på internett.
Br.nr. 10. ”Solvang” Vestre vei 102.
Et av de eldste sommerhus på øya, Bygget omkring 1900 av
familien Stokstad.
Arkitekt Magnus Poulssons "Herrod".
Ill. av Odd Brochmann fra hans bok "Hus i Norge".
Arkitekt Magnus Poulssons "Herrod".
Ill. av Odd Brochmann fra hans bok "Hus i Norge".
|
|
|
 |
|
|
|