EN EPOKE ER SLUTT, EN NY BEGYNNER
Fra en tid hvor eieren av Nesøya i tusener av år
hadde styrt og bestemt utviklingen av øya, kom nå en tid hvor innbyggerne og det
offentlige ville være med å bestemme. I tillegg til vei og brygge ønsket de nye
beboere telefon, tennisbane, søppelhenting, veilys, vann og kloakk, asfalt,
post, skole, barnehage, grendehus, idrettsbane, båtplasser, badeplasser m.m.
Det var ønsker som Blehr ikke kunne oppfylle,
heller ikke Asker kommune. ”Når folk hadde vært så dumme å bosette seg på
Nesøya, fikk de ta følgene” som ordfører Skaare sa en gang.
Innbyggerne på Nesøya måtte organisere seg og
kjempe igjennom kravene.
I den første tiden hadde Blehr og vellene felles
interesse i at klausulen om bare et hus på tomten, ble opprettholdt. Asker
kommune fulgte de regler som gjaldt for kommunen og ga byggetillatelse. Naboer
støttet av Hovedbølet, gikk i 1988 til rettssak mot en eier som hadde bygget
flere hus enn skjøtet ga tillatelse til, og vant saken. Utbyggeren ble dømt til å betale erstatninger til naboene. Dommen ble anket og det ble inngått et forlik. Les mer på siden Klausuler, Regulering.
Men i 1994 ble det
igjen bygget flere boliger enn skjøtet ga tillatelse til, men ingen gikk til
sak. Etter det har det vært kommunens bestemmelser man har fulgt. Og da
kommunen overtok broen til Nesøya i 1957, var den tusenårige avhengighet av
Hovedgårdens eier slutt.
Du kan
lese mer om det på sidene
Nesøya skole, Nesøya Husmorlag, Nesøya Idrettslag
og Østre Nesøya Vel