Klausuler. Regulering

DEN FØRSTE REGULERINGSPLAN

Blehr utparselerte 109 tomter på Østre Nesøya i 1924 og årene etter. De første 14 lå rundt Østre Brygge. På denne reguleringsplanen fra 1932 som er den første som Asker kommune laget for Nesøya, er en del tomter oppført som solgt og de sorte firkanter viser hus som er bygget.

Da ikke alle tomtene hadde strandlinje, satte Blehr av flere strandarealer for innlandstomtene. Noen av disse strandarealene fikk bestemte parseller skjøte på og i tillegg ga Blehr enkelte parselleiere adgang til noen av strendene.

Tomtestørrelser og klausuler  

 

Da Blehr i 1924 utparselerte de første tomter rundt Østre brygge var tomtene fra 2 til 6 mål og innlandstomtene som Whist utparselerte i 1942 var ca 2,3-2,5 mål.

I mange år ble klausulene om at det bare kunne bygges et hus i 1 1/2 etasje på tomten respektert, selv om det var anledning til å bygge en tjenerbolig i tillegg.

Da en byggmester prøvet å bygge en 2-mannsbolig i Jon Smørs vei nr. 9, møtte dette sterke protester fra ØNV og naboer. Protestene ble tatt til følge i kommunen, og eneste mulighet for å komme videre var for byggherren å anke saken inn for departementet. Byggherren ga derfor opp og den påbegynte 2-mannsbolig ble gjort om til enebolig.

Kommunen fulgte ikke klausulene


I Tjernåslia ble en tomt delt og planer for 2 eneboliger ble innsendt til kommunen og tross naboprotest  godkjent. Kommunen inntok det standpunkt at hvis byggeplanene overholdt de regler som kommunen hadde vedtatt, var det ikke kommunens oppgave å passe på at klausuler ble fulgt. Dette måtte den som følte seg skadelidene selv følge opp rettslig. I dette tilfelle ble det ikke gjort, og de 2 eneboligene ble bygget. Dette åpnet for at stadig flere eiendommer ble delt, med det resultat at tomtestørrelsene etter hvert er kommet ned i ca. 700 kvm, i noen tilfeller ennå mindre.

Men retten fulgte klausulene

I 1988 fikk en så en prøve på hvilken vekt det ble lagt på klausulene. I Rosenkrantz vei nr. 29 sto det allerede et hus på tomten, men nå ble det i tilleg bygget 2 stk. 2-mannsboliger, ialt 5 boenheter på tomten. 2 naboer og Hovedbølets eiere gikk til rettsak. ØNV støttet søksmålet. Retten dømte eierne av Rosenkrantz vei 29 til å betale eieren av nr. 31 500.000 kr. og til eieren av nr. 27 80.000 kr. som erstatning for opphevelsen av klausulen om enebolig og for den verdiforingelse som deres tomter var påført.

Dommen ble anket, men det ble inngått et forlik.


Nå er klausulene glemt


I 1994 ble Rosenkrantz vei nr. 31 solgt og den nye eier  bygger nå 3 hus på tomten.

ØNVs holdning har hele tiden vært at klausulenes bestemmelser skulle følges, selv om velet har måtte fire på kravene og tilpasse seg dagens situasjon. ØNV gikk inn for at tomtestørrelsene ikke skulle være mindre enn 1 mål.

Dette var for noen år siden. I dag er vel tomtestørtelsene nede på ca. 700 m.

 

FELTUTBYGGINGEN BEGYNNER  


Til nå hadde all boligbygging skjedd i form av eneboliger på en tomt ca. 2 mål stor og med eieren som byggherre.

Nå kom nye byggherrer inn i bildet som byggentreprenører, byggmestere, boligforeninger eller firmaer som ville bygge boliger for egne ansatte.

Feltutbyggingen begynte, 2-mannsboliger og rekkehus ble alminnelig og tomtestørrelsen pr. hus ble mindre enn et mål.

"ET JERNTEPPE RUNDT BYGDA"


Nordre Nesøya Byggelag kjøpte ca. 100 mål skogstomt på Nordre Nesøya og laget en utbyggingsplan for 165 rekkehusleiligheter.

Sameiet var et privat borettslag, som ble startet av ansatte i SAS, Esso og Philips bl.a.. På grunn av den lange beslutningsprosessen solgte mange av andelseierne sin andel videre på det frie marked.

Planen møtte voldsom motstand fra Nesøybeboere og kommunepolitikere som uttalte at det ikke var noen oppgave for Asker kommune å hjelpe boligsøkende og å bygge skoler til utenbygds folk.

Diskusjonen fikk Dagbladet til å skrive at i Asker fantes det folk som vil bygge et jernteppe rundt bygda. Resultatet ble dog at NNB fikk bygge sine hus.

I alt ble det bygget 138 leiligheter og innflyttingen startet i 1962. Senere har byggelaget gått over til å bli Nordre Nesøya Sameie.

Dette var borettslag nr. 2 som gikk over til å bli sameie i Norge.

Thunefeltet


Etter at utbyggingen på Nordre Nesøya var i gang, kjøpte Thunes mek. verksted et større område på Søndre for å bygge 1 og 2-mannsboliger og 2 hybel/pensjonistboliger for sine ansatte.

Det ble arrangert et protestmøte mot disse utbyggingsplaner. Innvendingene var at tomtestørrelsene var på 1 mål, vesentlig mindre enn det som var vanlig på øya. Noen ønsket 4 måls tomt, andre mente man ikke måtte gå under 2,5 mål.

Styret i ØNV mente at tomtene måtte være minimum 2 mål. Protestene ble ikke tatt til følge og Thune-feltet ble bygget og innflyttingen begynte i 1965.

Tverråsen


I flere år var det så stopp med feltutbyggingen. Riktignok hadde det lenge vært arbeidet med å bygge ut området vest for den gamle butikken, det såkalt A-kvartalet. Stadig nye investorer og nye planer, men ingenting skjedde før Moelven overtok området.

Samtidig kjøpte Byggholt skogsområdet Tverråsen av Klavenes.  Områdene ble parselert ut til 1 og 2 mannsboliger, og selv om tomtestørrelsene var små, var motstanden mot prosjektene meget mindre enn det hadde vært ved de tidligere feltutbyggingene.


Terassehusene i Vestre vei

Også de 3 terassehusene møtte liten motstand, selv om dette stred sterkt mot det byggemønster som hadde vært praksis til nå.

Ialt ble det bygget omkring 100 boliger som var innflyttingsklare i 1985/86.


I 1995 fikk Byggholt Askers kommunes byggeskikkpris.

I begrunnelsen for prisen ble det lagt vekt på at boligfeltet ivaretar god byggeskikk ved utformingen av et tett utnyttet feltutbygningsområde til et velordnet og helhetlig boligmiljø. 

DnC (som senere ble DnB)
prøver seg igjen


1992 prøvet DnC å få godkjent sin gamle byggeplan.
Velene gikk imot og det ble heller ikke noe av forsøket.

Kommunedelplan Nesøya

Etter at Akershus fylke nektet å behandle et delreguleringsforslag på Søndre Nesøya, før det forelå en reguleringsplan for hele Nesøya, besluttet Asker kommune å sette i gang arbeidet med en kommunedelplan for Nesøya.

Det var opprinnelig meningen at Asker kommunen skulle ansette en egen ansvarlig for arbeidet. Dette ble det imidlertig ikke noe av og istedenfor ble overarkitekt Per Chr. Hauge fra Reguleringsvesenet satt på oppgaven.

Da arbeidet med kommunedelplanen ble satt igang, tok ØNV Hauge med på en befaring på Nesøya og tok initiativet til at det ble innkalt til et møte for Nordre, Søndre og Østre Nesøya Vel, Nesøya Idrettslag, Nesøya Speidergruppe,  Støttegruppen for bevaring av Rosenkrantzjordet, Foreldrerådets arbeidsutvalg, Nesøya skole, Nesøya Eldres Vel, Nordre Nesøya Sameie og Nesøya Husmorlag.

Et felles utspill fra møtet hadde det resultat at Asker kommune reduserte antall boliger på DnB-tomten fra 180 til 100 og at det ble satt av 70 mål til offentlig formål som en ny barneskole, grendehus og idrettsanlegg.

Allerede fra starten av reguleringsarbeidet inntok Hauge en åpen holdning i samarbeidet med interesserte på Nesøya og på ØNVs årsmøte i 1995 ga Hauge en orientering om hvor langt arbeidet med kommunedelplanen for Nesøya var kommet og svarte på en en rekke spørsmål.

Styret i ØNV fikk årsmøtets godkjennelse til å fortsette det arbeid som de hadde startet med i 1994 for å få til et idretts- anlegg på DnB-området.

20. februar 1996 sendte Asker kommune et forslag til kommunedelplan ut til øyas befolkning. Fristen for eventuelle merknader var satt til 30. april 1996.

De viktigste forslag i kommunedelplanen er:

Det er laget soner på Nordre hvor det kreves tiltak som reduserer støyen fra E 18.

Det foreslås eldreboliger på Rosenkrantzjordet og DnB-området.

Tjernåslia nr. 15 foreslåes regulert for utvidelse av skolen.

Naturreservatet får buffersoner i vest og syd.

Det foreslås enturvei på østsiden av tjernet og gjennom Hovedgården.

Kommunen overtar ansvar og drift av strandareal nr. 7 og 8.

DnB-området planlegges bebygget med 100 boliger. Det settes av 70-80 dekar til barneskole, barnehage, idrettsbaner, idrettshall, grendehus, eldreboliger og parkering for Brønnøya.

Ridder Flemmings vei forlenges gjennom DnB-området.

Hvam-eiendommen står fortsatt avsatt til landbruk, natur- og friluftsområde.

 

Redusert til 100 boliger

Velene på Nesøya arbeidet for å få antall boliger redusert fra 180 til 100 boliger.
Per Chr. Hauge som hadde arbeidet med reguleringsplanen for Nesøya, la fram en skisse med 100 boliger i 1995.
Nå var det også kommet en buffersone mellom bebyggelsen og naturreservatet.
I den kommunale delen var det tegnet inn skole, barnehage, eldresenter, idrettshall, gress- og grusbane og parkeringsplass for Brønnøya.

Ny plan fra DnC

På grunnlag av skissen til Hauge, laget DnC en ny plan i 1996.
136 boliger fordelt på 50 leiligheter i 3 blokker, 10 seniorleiligheter i blokk og 76 eneboliger.
Men planen ble forkastet, antallet boliger skulle være 100.

Redusert til 132 boliger

I 1998 kom noen Nesøyboere med et utspill om å bygge golfbane på området, men det ble med tanken.
1999 kom banken igjen med en ny plan, nå redusert fra 136 til 132 boliger, fordelt på 2 terassehus med 48 leiligheter, 3 rekkehus med 36 leiligheter og 48 eneboliger.
Men heller ikke nå ble dette godkjent.

Etter disse forsøk har det vært flere planer som har ført fram til den nåværende bebyggelse.

Er det noen som er interessert i å skrive den historien?

Regulering av sjøen, båtplasser

 

Muligheten for båtplass har alltid vært en av de store fordeler ved å bo på Nesøya. Da de første tomtene ble utparselert ble det avsatt egne strandarealer til innlandstomtene og det var nok plass.

Men med årene økte problemene. Flere båter, noen så store at de måtte ligge i bøye ute i bukta, skapte nå problemer for trafikken på sjøen.

Etter hvert oppdaget også folk utenfor øya at man kunne legge ut en bøye og fortøye båten her. Så kjørte en ut med bil, parkerte og rodde ut i en liten gummibåt.

Behovet for å regulere ferdselen til sjøs og å få klarlagt hvem som kunne legge ut bøyer og regler for hvordan bøyene skulle ligge, ble stadig sterkere.

På dette foto ser man at det er ikke mange båter i sjøen, men det skulle forandre seg.

I 1974 ble det dannet en bøyehavnkomite som arbeidet for å lage en forening som kunne bli godkjent av Asker havnekontor.

I 1984 tok ØNV kontakt med NNV for å få til en plan for Østre Hals. Dette resulterte i at Asker havnstyre ba ØNV, NNV og Halsbukta båtforening om å lage en disposisjonsplan for bukta.

ØNV og NNV kom fram til et felles forslag hvor antall frittliggende bøyer skulle reduseres til 1 pr. grunneier med strandlinje. Øvrige båter skulle legges ved landfeste. Halsbukta båtforening ville ikke være med på uttalelsen, da de ikke fikk støtte av ØNV og NNV til båtlagets forslag om et større bryggeanlegg. Bryggen skulle gå rett ut fra land og så brekkes østover i buktas lengderetning.

ØNVs protest mot denne plan ble tatt til følge og anlegget ble redusert. Båtlaget måtte også fjerne alle frittliggende bøyer og leia ble utvidet til 40 m bredde.

Selv om det er retningslinjer for bruk av vannspeilet i Vestre og Østre Hals, er det ikke vedtatt noen reguleringsplan.

Det stadig økende antall båter og større båter, gjør at en regulering tvinger seg fram. Men før den nye kommunedelsplanen for Nesøya er vedtatt og en vet hvordan strandområdene blir regulert, kan man ikke forvente at en reguleringsplan for Vestre og Østre Hals vil komme.


Denne siden trenger oppdatering.

Skriv en kommentar: (Klikk her)

123hjemmeside.no
Antall tegn tilbake: 160
OK Sender...
Se alle kommentarer

| Svar

Nyeste kommentarer

14.07 | 10:56

Takk for opplysningen. Er det riktig nå
Hans jakob Matthiasen.

...
13.07 | 15:00

Butikken het Nesøen forretninger da von Tangen drev den. Han overlot butikken til Kjell Roseth, som drev den videre i noen år under navnet Rabattkjøp.

...
12.05 | 15:49

Møtte K.Røgeberg på Bekkestua Bibliotek, mye felles kunnskap.H.Winge rådgiver for mitt BærumsVerkspill"En selvfølgelig plikt".Skrev alle 7 i perioden 1995-2015.

...
29.04 | 02:43

En meget interessant og detaljrik beretning om Nesøya skoles historie. Viktig lesning for alle beboere på Nesøya, og for foreldre, barn og ansatte ved skolen.

...
Du liker denne siden