Da Nesøya fikk Oslotelefon

I 1933 undersøkte velet om interessen for telefon på Nesøya, men den gang var det bare 3 stk. som var interessert.

Da Nesøya fikk telefon skylles det følgende historie som en eldre Nesøyboer har fortalt.

Passasjersjef Heide i Fred. Olsen hadde sommerhus på øya. Han var kjent og innflydelsesrik, og en gang han var i herremiddag med bl. a. statsråd Madsen, klaget han over at hvis kontoret skulle ha tak i ham, måtte de sende telegram. "Dette ordner jeg" sa statsråden og en telefonkabel ble lagt fra Sandvika sentral og ut til øya. Om historien er sann eller ei, så det er en kjensgjerning at vi i mange år hadde Oslotelefon, mens resten av Asker hadde nærtakst til Oslo.

Rett etter krigen da mange bygget helårsboliger, ble behovet stort for telefon på øya, som det var over hele landet. En del sommerhuseiere hadde telefon fra før krigen, og ØNV prøvet å få disse til å dele telefonnummer med de nye Nesøyboere. ØNV fortsatte å mase på Televerket og i 1951 meldte styret at nå hadde øya fått 118 nye telefoner og flere ville komme.

1953 prøvet ØNV å få satt opp en telefonkiosk og i 1960 ble Nesøyas eneste telefonkiosk satt opp ved butikksenteret.

I 1984 fikk så Televerket rettet opp sin "feil" og trass i sterke protester ble Nesøya flyttet til Asker teleområde.

Det tjente Televerket godt på og Nesøyfolk tapte tilsvarende.

Postombæring

Nesøya lå under Slependen postkontor, men hadde ikke noe postombæring på øya. Dette var et stort problem som de forskjellige styrer i velene arbeidet med.

Da postverket i 1951 gikk med på at det ble opprettet postrute på Nesøya, var unnskyldningen for ikke å sette i gang, mangelen på postbud.

Som en midlertidig løsning tok Berte Føyn og Esther Aslaksen på seg jobben. Familien Føyn hadde kjøpt en Citroen DS 19, den første modellen som kom til Norge, og det vakte stor oppsikt når Berthe kjørte posten rundt i denne luksusbilen.

Esther nøyde seg med en moped.

Velene fikk ansvaret for å få satt opp postkasser og bl.a. ØNV kjøpte inn 50 kasser for dette formål.

Kamp for eget posthus

I 1964 ble det tatt opp på ØNVs årsmøte om det kunne bli eget posthus for Nesøya, men først da butikksenteret ble bygget fikk vi etter mange års kamp eget posthus i 1970.

Men "hvor lenge var Adam i paradis". Posten begynte den lange rasjonali-seringsprossesen. Posthuset ble flyttet til Slependen, for så å bli "Post i butikk".

Et gode ved den nye ordningen er vesentlig lengre åpningstider.

Vann og kloakk

Spørsmålet om vann og kloakk har alltid vært et problem for tomteeiere på Nesøya, enten de hadde bygget hus eller ønsket  å gjøre det.

Vannspørsmålet har tomteeierne måttet løse med egen brønn eller å bore etter vann. For de aller første utparselerte tomtene fantes det ingen kloakkledninger, men kloakken hadde spredning i terrenget.

Kloakk med i reguleringen 1942

Da innlandstomtene ble utparselert i 1942, var vei og kloakk med i reguleringsplanen og skulle anlegges av utbyggeren Whist. Men i 1943 søkte Whist om å få slippe kloakken ut i Østre Hals ved Hovedgårdsveien.

ØNV og NNV gikk sterkt imot dette. NNV skrev i sin beretning at de hadde protestert, men var ikke sikre på om ØNV hadde fått sendt inn sin protest da formannen, boktrykker Hjorth Johansen var arrestert av tyskerne og satt på Møllergaten 19 og senere på Grini i 3 mnd.

Kommuneingeniøren opplyste at Whist kun ville bli gitt tillatelse på betingelse av at de to ledninger ble ført sammen og at det ble anlagt et renseanlegg.

Arbeidet som ble utført var tildels av dårlig kvalitet og det ble startet en aksjon for å kontrollere arbeidet, men da Whist gikk konkurs var det ingen ansvarlig for kloakkanlegget lenger.

Problemene med kloakken ble ekstra ille da eierne av Nesøy gård ønsket å knytte kloakken fra den nybygde låven til den eksisterende kloakk.

Dette ble ikke tillat og dyrehold på gården måtte opphøre.

Kommunalt vann til Nesøya

I 1959 ble en vannledning ført over broen og et stykke inn på øya i forbindelse med utbyggingen på Nordre Nesøya. Det var videre planer om å føre en vannledning over ved Hestesund i forbindelse med utbyggingen av Thunefeltet.

Så sent som i 1960 måtte kommunen innrømme at det ikke fantes noen plan for vann- og kloakk for Nesøya.

Det var meningen at all bebyggelse skulle tilknyttes kloakk, men når kunne kommunene ikke si noe om.

ØNV hadde sendt ut en forespørsel til 137 velmedlemmer for å høre om de var interessert i å tilknytte seg offentlig vannledning, noe over 100 var.

I 1962 lovet kommunen en snarlig plan, dette var spesielt viktig, da planene for Nesøya skole gjorde dette nødvendig.  Allikevel måtte den nye skolen midlertidig tilknyttes den dårlige private kloakkledning og vann kjøres til skolen.

Da vann og kloakk omsider ble ført fram til skolen, åpnet det for en videre utbygging av det kommunale ledningsnett. Vann og kloakk ble ført videre langs Rosenkrantz vei og ned Hovedgårdsveien til pumpestasjonen.

Nå kom den gamle sprukne kloakkledningen i Jon Smørs vei til nytte, da det lykkedes å trekke en vannledning gjennom de gamle rørene og knytte den til den nye vanledningen. På den måten slapp man å grave opp veien.  

I 1970 skapte pumpestasjonen ved krysset Hovedgårdsveien og Otto Blehrs vei oversvømmelse av kloakk som rant inn på naboeiendommen. Saken ble løst ved et forlik.

For å komme videre med planene for vann og kloakk ble Søndre og Østre Nesøya Utbyggingsselskap A/S stiftet. Det skulle stå for den tekniske utbygging, skaffe lån og sikre Nesøytjernet og omgivelser som friareal og å legge vann- og kloakledning fra fastlandet ved Hestesund for å sikre Thunefeltet og Nesøya skole vann og kloakk.

I 1972 orienterte overingeniør Tveiten fra kommunen om vann- og kloakkplanene i Asker. Det var kun for Østre Nesøya at det ikke forelå offentlige planer. Dette ble begrunnet med usikkerheten om Fornebuutbyggingen.

I 1980 ga årsmøtet i ØNV sin støtte til planene for utbygging av vei, vann og kloakk i området Storengveien/Margrethes vei

Etter denne tid har det skjedd meget med vann- og kloakk på Nesøya som omsider har blitt knyttet sammen.

Arbeidet med å få dette til behøver å bli oppdatert.