Båter i sjøen
Nesøya for ca. 4500 år siden

Nesøya dukket opp av havet for ca. 6000 år siden.

På nåværende Nes terasse, 27 meter over havet, som da lå i strandkanten, er det gjort funn etter mennesker som levet av skjell og fisk, gjorde opp bål og sannsynligvis bodd i enkle telt.

Forholdene for bosetting på Nesøya var vel så gode, derfor tror vi at de første bosittere kom til øya for 4-5000 år siden

Da hadde det bodd folk på fastlandet i flere tusen år, levet av jakt og fiske og noen hadde muligens begynt å dyrke korn og holde husdyr.

Hvorfor noen ønsker å bosette seg på en liten øy vet vi ikke.

På kartet ser vi til venstre det som var fastlandet den gang. Så følger Nes hvor vi vet det levet mennesker i strandkanten. På øya nord for Nes er markert der hvor Holmen kirke ligger i dag. Den nåværende strandlinje er tegnet med en sort strek.

Kan de rike fiske- og fangstmuligheter og hva man kunne finne i strandkanten vært mer lokkende en jaktlivet og strevet med å dyrke jorden?

Var det folk som likte båtliver bedre?

Vi kan bare gjette, men de som bosatte seg må ha vært dyktige til sjøs, ha utviklet de første primitive flåter og stokkebåter til lette, hurtige båter. Til den TV-serie som NRK sendte høsten 2010 om steinalder/jegerfolket, har Anders Thygesen laget en slik skinnbåt. Han beskriver arbeidet i en artikkel i Norsk Husflid nr. 4 - 2010, hvorfra dette foto er lånt.
TV-serien beskriver hvordan steinalderfolket levet i strandkanten,
hus, klær, hva de spiste, slik som de første som kom til Nesøya levet.
Foto: Anders Thygesen
Båten uunnværlig

Selv om de hadde lange strender de kunne fiske fra, har de mange øyene som etter hvert dukket opp, gjort båten uunnværlig for å kunne utnytte mulighetene her. På den måten har sjømannskap og båtbyggeri utviklet seg og folket på Nesøya har fått en ferdighet som folk på fastlandet ikke hadde. Dette sammen med gunstige havn for skip, muligheter for forsvar og utkikk fra høyden bak der hvor Hovedgården ble liggende, har gjort den til den mektige setegård som vi kjenner fra historien.

Nesøya for 3000 år siden

Etter hvert som landet hevet seg og bandt øyene sammen, oppstod det gode båthavner nær der hvor en bygget hus.

For ca. 3000 år siden var Nesøytjernet en havbukt som var lett å forsvare.

Nesøya for 1000 år siden

For ca. 1000 år siden var den salte havbukten blitt til Nesøytjernet med ferskvann.

Men Storengjordet var blitt til en ny sikker havn, lett å forsvare i det trange innløpet.

I vestenden kunne vikingskipene trekkes på land, godt beskyttet under høyden med den befestede setegården og utkikstårnet på toppen. Kort vei til ferskvann og hus.

Båten var en forutsetning for at Nesøya kunne få bosetting, gjøre fiske mulig og etter hvert forsvare øya og området rundt. Det gjorde det mulig å handle med inn- og utland og i Vikingtiden dra ut å plyndre og bringe rikdommer hjem.

 Dette er spekulasjoner, framtidig forskning kan forhåpentlig kaste lys over det.

 

Når vi blir kjent med eierne av setegården på Nesøya og de fogedene som bestyrte godset for dem, er det noen skriftlige beretninger om skip.

1565 ønsker Fredrik II å kjøpe et skip av fogd Jens Skriver for å bygge det om til et orlogsfartøy. Det må ha vært et skip av betydelig størrelse siden kongen la så meget arbeid i å få kjøpt det.

På 1600-tallet klager Osloborgerne til kongen over fogd Carl Gyldeners aktivitet.

”bruger en stor driftig handel…med kjøbmannskab…med store skib at bygge, med skib at fragte” og Carl Gyldener svarer at fogd Jens Gregersen ”brugte skibe baade ad Holland og Spania og andre steder.”

Og det er sannsynlig at skipene de lot bygge, ble bygget på Nesøya. Her fantes godt mastetømmer og funn syd/vest for tjernet tyder på at de har gravet opp røtter for å bruke disse til bøyde spant.

Vi vet lite om Nesøygodset etter at det flyttet til Kjørbo, derfor har Helge Karlsen satt igang Prosjekt 1629-1782 hvor du kan lese mer om hva som er funnet i gamle protokoller etc.

 

I boken ”Dampskipstrafikken på Askerlandet” utgitt av Asker og Bærum Historielag, refereres det til at omkring 1800-tallet var det en stor begivenhet ”naar et skib blev bygget, som da Vøyenbriggen gikk av stabelen paa Næsøen”. At skipet ble benevnt Vøyenbriggen kan ha sammenheng med at eierne av Vøyen gård, fra 1782 eiet Nesøya, og sannsynligvis har bygget sitt/sine skip her. Hvor og når vet vi ikke, men det må finnes dokumentasjon et sted.

Galeasen "Karl"

Her er galeasen ”Karl” fotografert i Holmenbukta 1927. Skipper var Hans Jørgensen fra Nesøya, vi vet ikke om han eiet galeasen. ”Karl” fraktet bl.a. sand til et mørtelbruk på Bestun.

Bilder fra de siste hundre år forteller om sjøen rundt Nesøya og livet her.

Familien Natvig bodde på Odden nord på Nesøya og Ebba Dyvi har skaffet oss bilder fra  deres fotoalbum. Det første, litt uskarpe bilde, viser fiskere som driver vadfiske i sundet mellom Odden på Nesøya og Kalvøya. Du kan lese mer på siden Fiske.

 

Og her er familien Natvig på skøyter

I århundrer har isen vært en viktig transportvei med hest og slede. ”Slæben” gikk langs øyene fra Chritiania og helt ut til ”Slæb-enden”

 

Familien Natvig badet fra brygge

og fra stranden

og lekte, Ebba Dyvi til høyre

Stor motorbåt hadde de også.

Cathrine Amundsen har funnet fram bilder fra familiens fotoalbum som viser familiens seilbåter og bildet fra Halsbukta fra forskjellige tider.

Her er seilbåten ”Snegla III”

Her et bilde fra Halsbukta mot Skaugum fra 1907. Ikke mange båter den gang.

Thomas Schlytters "Vera" i Halsbukta 1909.
 Og i 1937 er det mer liv i Halsbukta.
Og i 1950-årene er det fortsatt god plass i Halsbukta.

Her er Kreierskjæret fotografert i 1930-årene. Kåre Kavang har funnet bildet i fru Kårdals fotoalbum.

Men før sommerturistene flyttet ut med sine flotte båter, kom de mange dampskipene som gikk i ruter til Sandvika, Nes, Vollen m. fl. De gikk gjennom Grønsund, Hestessund og Vendelsund, og noen ruter anløp Nesøya. Les mer på siden Kart/sti/vei/brygge

Her ser vi D/S Sartor gå fra Nes og passere Kuholmen helt til høyre i bilde.

En annen populær rutebåt var "Sport" som seilte helt til 1951 da dampskipstrafikken stoppet stoppet.
Kanskje kommer båttrafikken tilbake, derfor er det viktig å bevare Sondre og Østre brygge.

Men man kunne også seile rundt Nesøya med ”Tourist” som gikk turer fra Christiania. Hvor er "Tourist" her? Legg merke til isrennen i bakgrunnen.

 

Det må ha vært populære turer. Bildet hvor ”Tourist” seiler gjennom Hestesund (sannsynligvis en montasje) ble laget som postkort.

Det er flere bilder av ”Tourist”, sikkert fotografert på samme tur. Her ved Kuholmen.

Kuholmen må ha vært et populært motiv. Vi har mange bilder av øya, her med gutt i robåt.

De som bodde på Kuholmen var avhengig av robåt inntil isen la seg

 

Båten var avgjørende for den første bosetting på Nesøya og var fortsatt viktig for fiske. Her er det vadfiske i Hestesund. Se også siden omFiske.

Som denne gutten rodde Einar Gerhardsen sin tante gjennom Grønsund til fastlandet, så hun kunne ta toget fra Slependen til Christiania og selge bær på torget 2 ganger i uken.

Regulering av sjøen, båtplasser

 

Muligheten for båtplass har alltid vært en av de store fordeler ved å bo på Nesøya. Da de første tomtene ble utparselert ble det avsatt egne strandarealer til innlandstomtene og det var nok plass.

 

Flyfoto av Nesøya med Vestre og Østre Hals rett etter krigen. Ikke mange båter i sjøen.

 

Men med årene økte problemene. Flere båter, noen så store at de måtte ligge i bøye ute i bukta, skapte nå problemer for trafikken på sjøen.

Etter hvert oppdaget også folk utenfor øya at man kunne legge ut en bøye og fortøye båten her. Så kjørte en ut med bil, parkerte og rodde ut i en liten gummibåt.

Behovet for å regulere ferdselen til sjøs og å få klarlagt hvem som kunne legge ut bøyer og regler for hvordan bøyene skulle ligge, ble stadig sterkere.

I 1974 ble det dannet en bøyehavnkomite som arbeidet for å lage en forening som kunne bli godkjent av Asker havnekontor.

 

 

I 1984 tok ØNV kontakt med NNV for å få til en plan for Østre Hals. Dette resulterte i at Asker havnstyre ba ØNV, NNV og Halsbukta båtforening om å lage en disposisjons-

plan for bukta. ØNV og NNV kom fram til et felles forslag hvor antall frittliggende bøyer skulle reduseres til 1 pr. grunneier med strandlinje. Øvrige båter skulle legges ved landfeste. Halsbukta båtforening ville ikke være med på uttalelsen, da de ikke fikk støtte av ØNV og NNV til båtlagets forslag om et større bryggeanlegg. Bryggen skulle gå rett ut fra land og så brekkes østover i buktas lengderetning.

ØNVs protest mot denne plan ble tatt til følge og anlegget ble redusert. Båtlaget måtte også fjerne alle frittliggende bøyer og leia ble utvidet til 40 m bredde.

Selv om det er retningslinjer for bruk av vannspeilet i Vestre og Østre Hals, er det ikke vedtatt noen reguleringsplan.

Det stadig økende antall båter og større båter, gjør at en regulering tvinger seg fram. Men før den nye kommunedelsplanen for Nesøya er vedtatt og en vet hvordan strandområdene blir regulert, kan man ikke forvente at en reguleringsplan for Vestre og Østre Hals vil komme.

 

Her har det skjedd meget siden dette ble skrevet. Trenger oppdatering.

 

Skriv en kommentar: (Klikk her)

123hjemmeside.no
Antall tegn tilbake: 160
OK Sender...

Johanne Lossius | Svar 11.02.2012 11.43

Dette hjalp meg veldig når jeg skulle gjøre en oppgave i geografien, takk!

Se alle kommentarer

| Svar

Nyeste kommentarer

12.05 | 15:49

Møtte K.Røgeberg på Bekkestua Bibliotek, mye felles kunnskap.H.Winge rådgiver for mitt BærumsVerkspill"En selvfølgelig plikt".Skrev alle 7 i perioden 1995-2015.

...
29.04 | 02:43

En meget interessant og detaljrik beretning om Nesøya skoles historie. Viktig lesning for alle beboere på Nesøya, og for foreldre, barn og ansatte ved skolen.

...
08.03 | 21:35

Hei
Dette foredraget skulle jeg gjerne hørt resten av ! Jeg er sosiologi lærer ved OsloPrivateGymnas og skulle gjerne videreformidlet mer av dette til elevene.

...
15.12 | 13:48

Grundig og interessant

...
Du liker denne siden