Prosjekt 1629-1782
Nesøya fra 1629 til 1782

I 2011 bevilget Nesøya Eldres Vel og Nesøya Felles Vel kr. 10.000.- hver til et prosjekt for å finne ut mer om hva som foregikk på Nesøya i årene 1629 til 1782. Senere har også Asker kommune bidratt med 10.000 kr. Prosjektet ledes av Helge Karlsen. Arbeidet består i hovedsak av arkivgransking i norske og danske arkiv - kirkebøker, tingbøker, rettsprotokoller, skiftedokumenter og private arkiv. Mye er vanskelig å finne fram til. Og når man først finner fram til noe, starter de største vanskelighetene. Da skal gammel og ofte slurvete skrevet gotisk skrift tydes. Og like  viktig - betydningen av innholdet skal forstås. Slikt er kort og godt ikke arbeide for amatører. 

Derfor ble arkivgransker og etnolog Kristin Røgeberg engasjert. Her er hennes CV, hentet fra "lokalhistorisk wiki":

Kristin Mathilde Røgeberg  (født 21. mai 1933 i Oslo) er etnolog og illustratør. Hennes magistergradsavhandling Av saliges gangklær, en skifteanalyse, bygger på gjennomgang av et omfattende skifte-, tollregnskaps- og annet materiale fra Aker fogderi og Christiania by 1656-1780.

Sin grunnleggende tegneutdannelse fikk Røgeberg ved den private tegneskolen Studio for barnekunst, der hun gikk fra hun var 12 til hun var 18 år gammel.

Røgeberg har hatt registrerings-, illustrasjons- og redaktøroppdrag ved en lang rekke forsknings- og kulturinstitusjoner, som Etnologisk institutt (nå Avdeling for Kulturstudier) ved Universitetet i OsloValdres FolkemuseumInstitutt for Sammenliknende Kulturforskning(Bondesamfunnsavdelingen), Historisk Museum i OsloRiksarkivet og Bærum kommunes kulturavd.

Av større illustrasjonsoppdrag kan nevnes Norsk historisk leksikon og Norsk arkeologisk leksikon.

Fra 1990 var Røgeberg ansatt ved Norsk Historisk Kjeldeskriftinstitutt (seinere Kjeldeskriftavdelingen, Riksarkivet), der hun arbeidet med å tilrettelegge kildeutgaven av Kanselliets spørreundersøkelse fra 1743: Norge i 1743. Røgeberg var redaktør for bind 1-3 av fembindsserien.

Røgeberg var fra 1965 gift med Harald Winge (1940-1999).



Innledning til høyesterettsdom, Kjøbenhavn 1681 - Jacob `Dirichsen mot Knud Frantsen
Målsetting for prosjekt 1629-1782

Målsettingen for prosjektet var å kunne dokumentere og beskrive hvordan livet på Nesøya artet seg i perioden 1629 til 1782 – herunder eierskifter.

Året 1629 er valgt fordi daværende eier av Nesøya-godset (Christoffer Urne) kom til Norge dette året som stattholder, med kontor på Akershus Festning. I 1782 kjøpte to brødre fra Bærum (Søren- og Thorer Christensen) Nesøya , og oppførte det nåværende hovedhuset på gården. Huset står der i beste velgående i dag, og året 1782 er derfor på en måter ”nåtid”.

Vi ville forsøke å finne ut hvordan livet på Nesøya artet seg, etter at sentrum for godset ble flyttet inn til fastlandet – en gang etter 1629. Og vi ville forsøke å dokumentere eier-rekkefølgen i perioden – og om mulig fremskaffe portretter av disse.  Vi hararbeidet etter en hypotese om at dette er eierne av Nesøya i perioden:

Christoffer Urne 1629-1663

Christian Urne 1663-1663

Knud Frantsen 1663-1681

Jacob Dirichsen 1681-1682

Anne Krefting 1682-1684

Jacob Krefting (I) 1684-1693

Christine Paulsdatter Krefting 1693-1714

Johan Jacobsen Krefting 1714-1723

Petronelle Frantsdatter Bergmann Krefting (Carl Hannevik) 1723-1762

Jacob Krefting (II) 1762-1765

Morten Leuch 1765-1768

Matthia Collett 1768-1771

Gustavus Strømboe 1771-1782

Christoffer Urne
Nå er historien skrevet

Vi har ”oversatt” tre husmannskifter – 1707,1755 og 1664. For bekreftelse av eier-rekkefølgen, har vi så langt fått dette bekreftet t.o.m. Jacob Krefting. Vi har søkt etter stoff om Christoffer Urne og sønnen Christian Urne i danske arkiv og i danske kirkebøker – samt i ”Det danske kansellis skapsaker” i Riksarkivet i Oslo. Iflg. danske kilder ble Christoffer Urnes begravelse holdt i to forskjellige kirker, men han ligger begravet i Roskilde domkirke. Vi har en bekjent i området, som vil forsyne oss med nærbilder av tekst på hans gravsted.   

Vi har gått gjennom adelsjordebøkene for perioden 1633-1639. Her er forside og første oppslag av Christoffer Urnes jordebok, hvor Kjørbo fortsatt er oppført som en ødegård under Nesøya. Man skal være forsiktig med å trekke bastante slutninger ut fra kun en uavhengig kilde, men Urnes jordebok tyder på at flyttingen fra Nesøya kan ha skjedd etter 1633.

Da sønnen (Christian Urne) døde i 1669, ble han begravet i Nørre Søby kirke på Fyn. På hans gravplate står det: 

 

"Christian  Urne   til Årsmarke, Søbysågård, Nielstrup, Lundegård, Næsø, Kjærbo og Lysager  .......”

 

  En slik gravskrift kan virke underlig. Christian Urne solgte jo hele Nesøy-godset (med de nevnte tre norske setegårder) til Knud Frantzen seks år tidligere. Men iflg. de som har greie på slikt, var det ikke uvanlig at man fikk en gravskrift som viste ”hva man hadde vært”.

I Fredrik Schander d.e. `s artikkel om Knud Frantzen (Årbok Asker og Bærum Historielag 1970) står det om Knud Frantzens tap av eiendommene i 1682: ”Men hva som lå bak overføring av gårdene mellom Fransen og Didriksen, er det vanskelig å finne ut av”.

Vi har imidlertid funnet høyesterettsdommen (Kjøbenhavn 1681), som viser hva som skjedde. Men å komme til bunns i 39 sider gotisk håndskrift, det tar sin tid. 

Vi har ellers funnet ut at ”Slepen tollsted” slett ikke var noe sted – men et tollområde som strakte seg fra Holtekilen og langt utover mot Vollen. Området der Christiania ”tollsted” sluttet, fortsatte Sleben ”tollsted”. For Slepen tollsted (område) var det ansatt en tollinspektør og mange rorskarer. Disse skulle ro på kryss og tvers i området til alle døgnets tider, for å avdekke om eksport/import skjedde ulovlig.

Vi har hatt to dager på Riksarkivet,Oslo og har kommet langt i gjennomgang av Knud Frantzens trelastregnskaper – og er også godt i gang med dokumentene: Salget av Nesøy-skogene. Mange andre interessante dokumenter må også gjennomgås – for eksempel dokumenter om bekke-kverner i Aker, fortegnelse over husmenn i Aker osv.osv.

Vi finner mye rart ved å gå gjennom tingbøker fra siste halvdel av 1600-tallet. Bl.a. ser vi at vanlig leie for en husmannsplass var tre høns i året! Den store sammenhengen og beskrivelsen av hva som har foregått på Nesøya i perioden 1629-1782 får vi nok først, når alle tingbøker og skiftedokument for perioden er gjennomgått. Men mye er vanskelig tilgjengelig.

Tingbok-prosjektet – som ved hjelp av betydelige midler fra Anders Jahres Videnskapelige fond – har kun greid å skrive ut 5-6 tingbøker for Aker fra 1680-tallet. Alt annet er kun tilgjengelig i original håndskrevet gotisk skrift. Det samme gjelder for skifte-dokumenter.

Etter flere års arbeid kunne Helge Karlsen januar 2014 legge fram arbeidet med å kartlegge Nesøyas historie 1629-1782.

Historien er lagt ut på NEVs hjemmesidene. Denne første utgave har Helge sendt til flere fagfolk for å få en kritisk gjennomgang. Den foreløbige respons er meget positiv. Klikk deg inn på neste side og kom med dine kommentarer.

Selv om historien er lagt ut på NEVs hjemmeside og kan lastes ned herfra, synes NEV at dette også bør være tilgjengelig i et trykket format.

Derfor er det bevilget ca. 7000 kr. fra NEVs velferdsfond til å trykke på enklest mulig måte, 200 nummerert eksemplarer. Helge Karlsen sørger for at alle de som har hjulpet ham får sitt eksemplar. Skolen vil få et sett til bruk i undervisningen og NEV vil bruke den som en takk til fortjente personer.

Senere vil et lite antall ekpl. bli lagt ut til salg. 




Christoffer Urnes adels-jordebok viser at Kjørbo fremdeles var en ødegård under Nesøy-godset i 1633

Skriv en kommentar: (Klikk her)

123hjemmeside.no
Antall tegn tilbake: 160
OK Sender...

Bernt Kristian Børresen | Svar 12.05.2017 15.49

Møtte K.Røgeberg på Bekkestua Bibliotek, mye felles kunnskap.H.Winge rådgiver for mitt BærumsVerkspill"En selvfølgelig plikt".Skrev alle 7 i perioden 1995-2015.

Se alle kommentarer

| Svar

Nyeste kommentarer

12.10 | 12:10

Jeg har ikke registrert noen navn, men Bente Blehr har gamle protokoller.Mail: blehr@kristensen-blehr.no

...
12.10 | 11:42

Hei, finnes det noen oversikt over forpaktere på gårdene 1935 - 1940?. Min morfar Johan Haaland forpaktet en av gårdene på Nesøya i dette tidsrommet.

...
14.07 | 10:56

Takk for opplysningen. Er det riktig nå
Hans jakob Matthiasen.

...
13.07 | 15:00

Butikken het Nesøen forretninger da von Tangen drev den. Han overlot butikken til Kjell Roseth, som drev den videre i noen år under navnet Rabattkjøp.

...
Du liker denne siden