Tur naturreservatet 1

Tur i naturreservatet

Nesøya-appen (Se egen side) har tre turer til forskjellige steder på Nesøya.

Nå har Simen Burud og Hans Jakob Matthiasen laget en tur i Nesøytjern naturreservat som gir glimt fra Nesøyas historie, geologi og rike natur fordelt på 22 punkter, uten at en trenger skjemmende plakater i terrenget.

Da turen inneholder nye opplysninger og synspunkter, har vi også lagt den inn på 2 sider i NEVs hjemmeside, slik at de som ikke har smarttelefon eller fysisk kan gå til stedet i reservatet, kan få disse opplysninger.

KILDER:

Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Miljøvernavdelingen: Skjøtselsplan for Nesøytjern naturreservat. Øystein Røsok og KimAbel.

Forvaltningsplan for Nesøytjern naturreservat. Asker kommune. Rapport nr. 3/2014.

Nesøytjern naturreservat. Studie av Anders Baalsrud.

Nesøyas geologi basert på hva Johan Fredrik Bockelie har skrevet om øyas geologi. Han har også tegnet de geologiske kart og snitt gjennom Nesøya.

Nesøyas historie fra Nesøyas Eldres Vels hjemmeside nev.no.

Dyr og blomster tegnet av Kari Faleide.

Kart tegnet av Hans Jakob Matthiasen (HJM)

En stor takk til Bente Blehr. Som grunneier og ha bodd hele sitt liv på Nesøya hovedgård, har hun vært en viktig bidragsyter.

 

Rød linje: Reservatets område. Sort linje viser regulerte turstier.

PUNKT 1 Start ved skolen, krysset Tjernåsen og Tjernåslia.

Galoppbane eller kirke ved Nesøytjernet?

Krigen var slutt og boligbyggingen kom i gang. Mange hadde kjøpt tomt på Nesøya og ventet på byggetillatelse og i 50- årene ble de første hus bygget. Før krigen ble det bygget sommerhus, nå kom helårsboligene og boligspekulanter kastet sine øyne på det flotte området rundt Nesøytjernet. Her kunne det bygges terrassehus i skråningen ned mot tjernet. Andre forslag var å flytte Øvrevoll galoppbane og legge den rundt tjernet eller bygge kirke syd for tjernet.

Heldigvis lot Blehrfamilien seg ikke friste, de ønsket å bevare naturområdet.

Nesøytjern naturreservat opprettes.

Etter lange forhandlinger, hvor ordfører Jon Fossum var en viktig deltaker, kom partene fram til en avtale og naturreservatet ble fredet ved Kongelig resolusjon 10. mars 1978. 

Formålet med vernet er å bevare en variert og egenartet naturtype med innslag av bl.a. edellauvskog og sumpvegetasjon og å verne om de naturlige produksjonsforholdene med et spesielt plante- og dyreliv i og i tilknytning til et naturlig næringsrikt tjern.

Nesøytjern naturreservat utgjør ca.0,495 km,  0,317 km landområde og tjernet 0,178 km.

 

PUNKT 2

Se og høre, men ikke røre

I Nesøytjern naturreservat kan du oppleve en skog som får lov til å bli gammel og hvor trær dør og blir liggende. Litt trolsk kan den være og opplevelsesrik som få.

Om vinteren kan du ferdes fritt i reservatet.

Ellers i året må du holde deg til de blåmerkede stiene.

På grunn av at skogen rundt Nesøytjern har så mange sårbare arter og vegetasjonstyper, er ferdsel utenfor de oppmerkede stier forbudt fra 1. april til 1. desember.

 

* Det er forbudt å fjerne planter, bygge hytter og å brenne bål.

* Dyr på land og i vann, deres bo, hi, reir og egg, er fredet.

* All jakt og fiske er forbudt.

* Sykling, motorsykkel, bilkjøring og riding er forbudt.

* Båndtvang for hunder hele året.

Kari Faleide, en Nesøyjente, tegnet denne situasjon som forteller hvorfor det er båndtvang for hunder hele året.

«Hundebæsj-stien», navnet som forsvant.

 

På Nesøy-kartet, som i 1999 ble delt ut til alle på øya, kom det inn denne teksten: «Stien fra Tjernåslia og inn til Naturreservatet kaller barna på Nesøya skole for hundebæsj-stien. Det er nå opp til Nesøyas hundeeiere om dette skal bli navnet for framtida. Bruk hundepose og ta det med hjem.» 

Det hjalp, i dag bruker ingen det navnet.

Ill. Johan Fredrik Bockelie

PUNKT 3

 Nesøya foldet seg sammen

for 350 millioner år siden.

Berggrunnen i Nord-Amerika og Europa støtte sammen og  2/3 av Norge foldet seg sammen og Nesøya fikk sine vest-øst-høydedrag. 

FAKTA

Vi må gå 600 millioner år tilbake i historien for å forstå hvordan alle disse vest-øst-gående høydedragene oppsto. Grunnfjellet var slitt ned til en ganske jevn flate og havet sto inn over det meste av Sør-Norge.

Området tilhører "Oslofeltet", som er enestående i geologisk sammenheng. Grunnen består av kalkstein, skifer og sandstein. Disse bergartene, som forvitrer lett, stammer fra ordovicium og silurtiden, og er omkring 450 millioner år gamle. Bergartene ble dannet ved at døde havorganismer ble begravd sammen med slam og avsatt lagvis. Lagene er senere presset sammen i folder. Nesøytjernet ligger i en fold som oppsto på denne måte

Ved slutten av siste istid ble berggrunnen dekket av leire som ble avsatt i saltvann, ettersom Nesøya den gang lå under havflaten. Under landhevingen ble mye av dette materialet skyllet bort av vann og bølger (erosjon), slik at leire i dag bare finnes i forsenkninger i terrenget. Se illustrasjon/snitt av Nesøya foran.

PUNKT  4

Skogens konge skremte barn

på vei til Nesøya skole.

Tidligere var det ikke uvanlig å møte elg i skogen rundt Nesøytjernet.  En kunne oppleve å se to voksne dyr med to kalver løpe på rekke, 100 meter fra der hvor den nye skolen ligger. Det var elg som hadde svømt over eller gått på isen til Nesøya og oppholdt seg her er stund. Vanligvis forsvant elgen inn i skogen når de møtte folk. Men en gang møtte skolebarn en elg midt i skoleveien og ble skremt . På den tiden gikk det en populær TV-serie om dyrepassere og de brukte å skyte dyr med bedøvelsespiler. Nå skulle det prøves på Nesøya. Folk fra viltnemda kom med gevær, men elgen hadde heldigvis forlatt øya.

Nå er det lenge siden vi har sett elg

Grevlinger er flittige, ikke altid like populære gjester i hagene på Nesøya. Tegning av Kari Faleide

 

- men rådyr, rev, grevling, pinnsvin og ekorn lever fortsatt i skogen.

Ill. Kari Faleide
En buorm på sin faste solplass på Tjernåsen, fotografert av Geir Matthiasen.

En sjelden gang kan en også støte på en buorm, men det er ikke lett å observere noen av disse dyrene på turen rundt i naturreservatet.

"Olabakken" med hoppbakke og slalombakke. I dag er det vei og 3 terrassehus her. I bakgrunnen skogen hvor turen i naturresevatetgår. Foto: Gunnar Baalsrud.

PUNKT 5

OLABAKKEN

Nesøya Idrettslag hadde ikke noe idrettsanlegg, men i 1958 stilte Arild Schlytter området rundt Olabakken til disposisjon. Da startet slalomkjørerne fra høyden øst for stien vi går på nå, krysset den og så videre ned Olabakken. Da NIL ble klar over at dette var Blehrs eiendom (det som nå er naturreservatet) ble starten flyttet til vest for stien. Senere anla idrettslaget en hoppbakke.

Bakken døpes

Einar Føyn var ildsjelen bak dette arbeid. En vintersøndag i 1958 skulle bakken innvies og en brusflaske i glass skulle knuses mot en trestamme, som på en skipsdåp. «Hva skal bakken hete?» spurte Ola Medin. «Hva heter du?». «Ola». «Da døper vi den for Ola-bakken» sa Føyn.

Et stort øieblikk da det ble lys i Olabakken. Foto Terje Bjørnsen

Lys i bakken

1978 skaffet Schlytter 5 lyskastere som hadde stått i Tryvannskleiva, til Olabakken. De ble senere erstattet av mer moderne lyskasterer. Fortsatt står en igjen -

kan du se den!

Foto Simen Burud

De sorte linjene viser forkastninger, de røde lavafylte sprekker.

PUNKT 6

Da Nesøya skilte seg fra Asker

Ved slutten av permtiden for ca. 280 millioner år siden, ble området utsatt for kraftige jordskjelv og fjellgrunnen sprakk. Geologene kaller det forkastninger. De fleste forkastningslinjene går i nord-sør retning og skjærer de kambrosiluriske foldene som går på tvers, vest-øst.

Grønsund og Hestesund er forårsaket av et sett med forkastninger, brudd i jordskorpa. Fjellet sprakk og smuldret opp og ble skyllet ut i havet. Slik ble Nesøya delt fra fastlandet og ble en øy.

 og Nesøytjernet oppsto

 Vår tur går sydover på høyderyggen som ble dannet da lavamasse 30 millioner år senere strømmet opp gjennom sprekker og avskar Nesøytjernet fra Hestesund, På østsiden avskar en tilsvarende høyderygg Nesøytjernet fra sjøen.

På turen ned bakken til Tjernveien passerer du Skogstua. Er du heldig kan du se frittgående høns her. Les mer om Skogstua på siden Gamle hus.

 

 

PUNKT 7

TO KLIMASONER

- gran og furu fra nord møter løvskogen fra syd.

 Et uvanlig gunstig klima med varme somrer, plasserer Nesøya i en overgangssone mellom oseaniske og kontinentale områder. Mange solskinnstimer, begrenset nedbør og lang vekstsesong, men kaldere vintre i forhold til lenger ute i Oslofjorden. Denne tendensen til kontinentalt klima gjør at det blir livsbetingelse for mange organismer med hovedutbredelse sørover og østover i Europa, og som bare så vidt når Norge i indre Oslofjord.

Dette står det mer om i «Skøtselsplan for Nesøytjern naturreservat», skrevet av Øystein Røsok og Kim Abel og som du kan laste ned.

 

 

Foto Kim Abel

 

Her kan du lese om den praktfulle og sjeldne svartor-sumpskogen, som du ser mellom Tjernveien og tjernet.

På den videre ferden i naturreservatet, gir vi deg korte utdrag fra denne rapporten

Anders Baalsrud forteller fra barndommen på Nesøya da skogen og tjernet var hans paradis. Her ble interessen for naturen vekket. Skogen her var annerledes enn blåbær-granskogen i Vestmarka. Mer hemmelighetsfull, mørkere, og med en blanding av tallrike treslag og planter på en helt annen måte enn på Hagahogget og innover Jongsmyrene. På Nesøya var det fasaner, i Vestmarka orrfugl og tiurleik på Haveråsen. Ikke før jeg som voksen møtte skogene i Polen kjente jeg Nesøyaskogen igjen. Jeg oppdaget det som naturgeografer allerede kunne ha fortalt meg, at Nesøyaskogen er en nordlig utpost for blandingsskogen på kontinentet, der barskogsbeltet – taigaen – møter løvskogen i brunjordsbeltet lenger syd. Gran og furu fra nord deler plassen med svartor, eik, hassel, bøk og mange andre løvtreslag fra syd. Nærheten til fjorden, som sikrer milde vintre og den kalrike fjellgrunnen er viktige årsaker til varmekjære treslag klarer å konkurrere med taigatrærne på Nesøya. Og fordi slike klima- og geologiforutsetninger i Norge befinner seg i områder med jordbruk og annen menneskelig aktivitet er disse naturlige øyene av kontinentalskog blitt sjeldne i Norge. Men på Nesøya har denne skogtypen, med sitt kalkrike uberørte tjern i midten, overlevd. Dette gjør Nesøyskogen unik i Norge! La oss ta vare på den!

Lasse Turs flyfoto fra øst av Nesøytjernet

PUNKT 8

Et unikt tjern

TJERNET som ligger 14 meter over havet og står i forbindelse med sjøen gjennom et ganske kort avløp mot øst, er et av de få naturlig næringsrike og forholdsvis upåvirkede vann omkring indre Oslofjord. Nedbørsfeltet er lite i forhold til tjernets størrelse. Dette gjør at vannet har en lang gjennomløpstid, noe som gjør tjernet særlig sårbart.

Vanntilsiget dreneres gjennom kalkholdige bergarter slik at vannforekomsten er meget kalkrikt.

Nesøytjern utgjør trolig det eneste inntakte naturmiljø av denne typen på kalkholdige bergarter ved Oslofjorden. Dette gjenspeiles også i en spesiell flora og fauna i vannet.

Tjernet har en rik fiskebestand med abbor, gjedde, mort og ål, hvorav ålen tilbringer oppvekstårene her før den begir seg ut på sin lange gytevandring til Sargassohavet nordøst for Cuba og Bahamas.

Fiske forbudt

Forbudet skal ikke bare bevare bestanden, men forhindre at fiskeredskap og båter som blir satt ut i vannet, bringer smitte som kan ødelegge tjernet.

Isskjærere på Nesøytjernet

ISKJÆRING

På Nesøytjernet ble det skåret is fra 1866. Isen ble fraktet på sleder til ishuset i Hestesund. Hvis du vil vite mer om isskjæing, se siden «isskjæring».

 

Foto: Kim Abel

PUNKT 9

Stjertmeisen synger i det store sangkoret

 Ingen steder er det vel sterkere fuglesang enn her. Reservatet har en stor bestand av hekkende småfugl, og særlig i mai og juni preges skogen av intens sang, der blant annet løvsanger, gransanger, munk, måltrost og svarttrost deltar i koret.

Lurer du på hva slags fugl som synger nå? Last ned appen WhatBird og få hjelp med å finne svaret.

Det er ikke bare i skogen fuglene holder til. I tjernet kan en se stokkand, kvinand og laksand og her har fiskeørn jaktet etter fisk.

Foto Kim Abel

Hønsehauken har rede i reservatet,

i 2017 er spurvehauk observert i en hage i Tjernåslia.

Ørn er observert og vår og høst blir tjernet regelmessig besøkt av gråhegre og det hender at den også hekker her.

Foto HJM

PUNKT 10

To høye edle graner er

uønsket selskap i kalkgranskogen

 I 1916 ble det plantet et forsøksfelt med edelgran og de trivdes godt, men hørte ikke hjemme i skogen rundt Nesøytjernet.

Disse to kjempene har klart å vokse opp så tett inntil hverandre. Nå ser det ut som om de kjemper om å bli høyest.

Det er mye edelgran i reservatet og de frør seg og nye trær kan vokse opp  

De utgjør en trussel for det naturlige mangfoldet i reservatet og er i utgangs-punktet en uønsket art

Foto: HJM

PUNKT 11

Her trives gjøksyren

30 meter etter du har passert de 2 graner, svinger Tjernveien nordover. Her det et område med gjøksyre som har vært like stort og flott i mange år. I april kommer de hvite blomstene og til høsten står de grønne trekløverne og frister med sin friske syrlige smak. Gjøksyre er en gammel medisinplante som ble brukt mot mange sykdommer, men anvendes ikke til medisinsk bruk i dag, men vakker er den.

 

 

 

Fra Tjernveien går det en gammel sti ned mot tjernet som ikke må brukes. Foto: HJM

Ulovlige stier

Før naturreservatet ble opprettet, var det mange stier i skogen. For å bevare de mange sjeldne arter som er i området, måtte antallet stier reduseres. Nesøya Idrettslag laget et forslag til turstier og som de senere ryddet.

Turstiene skal brukes fra 1. april til 1. desember og er blåmerket.

Men noen bruker fortsatt de gamle stiene som fører til områder med truede arter. Ved gjøksyrefeltet er det rester etter en slik sti som fører til rikmyren og sumpområder ved tjernet. Denne må ikke brukes. Hvis du ser noen som gjør det, fortell vedkommende på en hyggelig måte at det ikke er lov.

Da gjør du vårt felles miljø en stor tjeneste.

Foto: Oda Ester Andersson

 

Når vindfall sperrer veien

er det ikke lett å gå tur med barnevogn. Selv om trær som faller skal bli liggende og råtne, kommer oppsynsmannen og kutter og trekker de tilside. Du kan melde fra til:

Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Miljøvernavd. Tlf. 22 00 36 56.

 

Punktene 12 til 22 følger på siden Tur naturresevatet 2

som er under opplasting

Skriv en kommentar: (Klikk her)

123hjemmeside.no
Antall tegn tilbake: 160
OK Sender...
Se alle kommentarer

| Svar

Nyeste kommentarer

12.10 | 12:10

Jeg har ikke registrert noen navn, men Bente Blehr har gamle protokoller.Mail: blehr@kristensen-blehr.no

...
12.10 | 11:42

Hei, finnes det noen oversikt over forpaktere på gårdene 1935 - 1940?. Min morfar Johan Haaland forpaktet en av gårdene på Nesøya i dette tidsrommet.

...
14.07 | 10:56

Takk for opplysningen. Er det riktig nå
Hans jakob Matthiasen.

...
13.07 | 15:00

Butikken het Nesøen forretninger da von Tangen drev den. Han overlot butikken til Kjell Roseth, som drev den videre i noen år under navnet Rabattkjøp.

...
Du liker denne siden