Fra jaktslott til luftslott

I 1894 solgte August Hanson Nesøya til fhv. operasanger Carl Hagman for 170.000 kroner.

Carl Hagman var svensk, født i Engelholm 1864 og begynte som "diskenspringer" i en krambod i Halmstad. På en lokal forestilling ble han "oppdaget" da han sang "Til Østerland vil jag fara.." og kom til Stockholm. Her høstet han laubær, kanskje like mye for sitt kvinnetekke, som for sin friske, men ikke store stemme. Han hadde trolig forsvunnet fra kunstens himmel om ikke en norsk bryggerieier hadde bekostet hans musikalske studier under sydens himmel.

Derfra gikk turen til tsarens land og i Moskva dåret han en generalsdatter. Generalen hadde sørget for å få litt av keiserens "materielle gunst" og hadde startet en fabrikk for beredning av rå huder. Hagmann ble nå fabrikkeier. Som en rik mann vendte han tilbake til Sverige på sin damplystyacht "Nadeschda". (Senere var Hans Danielsen fra Landøya skipper på lystyachten når han holdt til på Nesøya.)

Det har vel vært glade minner fra sine dager i Christiania som hadde ført ham til Norge og videre til Nesøya  hvor han leiet sommerhus i Hestesundveien.

Hagman, som under sine gjentatte sommerbesøk i Asker var blitt fengslet av øyas vakre natur, hadde til hensikt å bygge en sommervilla på skråningen ned mot tjernet, der hvor hovedgårdenligger i dag.  Det ble avholdt en internasjonal konkurranse, og to svenske arkitekter vant, skriver Arno Berg i en artikkel i St. Halvard i 1957.

Slik så arkitektforslaget som den kjente svenske arkitekt Folke Zetterwall vant konkurransen med. Det hadde kommet inn en mengde utkast, de fleste fra Sverige, mens det var 10 norske, 2 tyske og 1 dansk.

Men skremt av søksmålet, solgte Hagemann øya til Nesøya A/S for ca. 400.000 kr.

Men det hadde vært et flott med en slik bygning?

Dikemark kunne vært Nesøya

Christiania nedla sitt gamle Sindsygeasyl og kjøpte i 1898 gården Dikemark for å anlegge et nytt sinnsykehus. Begrunnelsen var at gården lå isolert fra naboern, hadde drikkevann og lå i naturskjønne omgivelser. Før dette vedtak var også Nesøya med i vurderingen om hvor det nye sykehus skulle ligge. Hvorfor det ikke ble valgt vet vi ikke, kanskje var det for isolert uten bro?

Hotell og 20 hus

I Vestre vei 76, på en haug kalt ”Enerhaugen”, ble ”Hus nr.1” bygget. Det var Nesøen a/s som eiet Nesøya, som hadde prosjektert å bygge et stort hotell på Vendelåsen og så en rekke villaer rundt på Søndre. Etter Larkollen som forbilde skulle dette være måten å feriere på; man bodde for seg selv, men kom sammenm på hotellet og spiste middeg, danset og festet der til sent i sommernatten. Men det ble med hus nr.1 skriver Harald  M. Nissen-Lie i ”Rundt Nesøya”

Asker Boligbyggelags planer

Rett etter krigen var boligmangelen stor. Kommunal- og statlig boligbygging sto for meget av det nye som ble bygget. Det var ikke bare vanskelig å få byggetillatelse, men det var også mangel på byggeområder og det store ubebygede området syd for tjernet fristet.

1966 utarbeidet Asker Boligbyggelag et forslag om å bygge eneboliger i stil med den øvrige bebyggelse, på et 420 dekar stort område. For å realisere dette måtte de ekspropiere (noe det var anledning til den gang) 205 dekar fra DnC, 140 dekar fra Randi Aaeng og 75 dekar fra Helen Blehr Alvarez. Men Aaeng og Alvarrz hadde allerede laget et eget byggeprosjekt som stoppet planen om ekspropiering.

Hadde dette prosjektet blitt gjennomført ville Naturreservatet ikke blitt etablert eller vesentlig redusert. På den andre siden hadde vi sannsynligvis fått en bebyggelse mer lik den opprinnelige.

FURU - TYRI - TOLL

Ingeniør Einar Føyn eide den såkalte butikktomten (tomten hvor det nåværende butikksenter ligger). I 1957 laget han et forslag til reguleringsplan for denne tomten og et tilstøtende område. Det ble planlagt 3 punkthus "Furu", "Tyri" og "Toll" på 10. etg. og med 30 leiligheter. Fra kjellern var det tenkt elevator ned gjennom fjellet til båtplasser i bukta. Punkthus var på moten den gang, men heldigvis ble det ikke noe av disse planer, ellers hadde vi i dag hatt disse 3 høye husene stikkende opp.

Terassehus på Tjernåsen

Det vakre området rundt tjernet har fristet mange ”eiendomsutviklere” og som viste eierne stor oppmerksomhet. Et realistik forslag var å legge en vei på toppen av Tjernåsen og så bygge en rekke terassehus i skråningen ned mot Tjernveien. Den endelige stopp for et slikt forslag ble satt da området ble regulert og kjøpt til naturreservat i 1978.

Gallopbane rundt tjernet

Et av de mer spekulative forslag må vel ha vært å flytte Øvrevoll til Nesøya og å legge banen rundt tjernet.

Kirke på Nesøya

Kirkeringen på Nesøya arbeidet godt. Gjennom årlige messer samlet de inn store beløp, noe som dannet grunnlaget for at Nesøya Eldres Vel kunne etablere seg i egne løkaler. De arbeidet også for at Asker kommune skulle bygge kirke på Nesøya. Det kom så langt at det ble laget en plan for en kirke syd for tjernet. På et dårlig foto av modellen, er kirken markert innenfor de to hvite strekene. Det var også planlagt flere veier og hus vest og syd for tjernet. Planen kom ikke lenger.

E 18 over øya

Et prosjekt som virkelig ville ha forandret Nesøya var forslaget om å legge den nye E 18 over øyene. På Nesøya skulle den 4-felts veien gå over Landøen og inn syd for tjernet, hvor Ridder Flemmings vei, idrettsbanen og Søndre vei ligger nå. Det ville ha delt øya i to og rasert verdifulle områder.

Sørlandsby på Hvamodden

1996 kom Arthur Buchardt med et forslag om å bygge ”Nesøyhavn” Oslofjordens nye paradis på Hvamodden. Tydelig inspirert av en sommelig Sørlandsidyll virket det forlokkende. Men hvordan det ville virke i kalde høst- og vintermåneder fortalte det lite om.

Ny Nesøybro

I Asker og Bærum Leksikon utgitt av Forlaget for by- og bygdehistorie står det helt riktig at den nye broen ble bygget i 1957, men så står det: I 1983 ble det bygger nok en ny bro over til Nesøya. Det er en påminnelse om at man må lese alt med et kritisk blikk, også denne Nesøy-historie. Og fordelen er at vi kan rette faktafeil, send melding til hjmatthiasen@gmail.com

For å undgå misforståelser, det er kommet et nytt Asker og Bærum-leksikon, utgitt på etannet forlag senere.