 |
 |
|
 |
 |
|
 |
 Bare ni skolebarn på Nesøya
Da Nesøya Eldres Vel startet sitt 1905-prosjekt
var det Inger Mjøs som fikk oppgaven å undersøke hvordan barna på Nesøya fikk
skolegang. Ved hjelp av gamle skoleprotokoller fant hun ut at det bodde omkring
50 mennesker på Nesøya i 1905, hvorav 9 var skolebarn.
De gikk på Holmen skole og kun deler av året.
Barna bodde spredt på øya og det gikk stier mellom husene. Barna måtte ro eller få noen til å ro
seg til Holmen. Om vinteren gikk de over isen, men det var vanskelig og farlig
når isen la seg eller smeltet om våren. Det kan ha vært grunnen til at 1 til 4
klasse gikk på skole i sommerhalvåret. På skolen gikk flere klasstrinn sammen
og guttene satt i rekken nærmest vinduet, trolig fordi det var bedre lys.
Når broen kom,
slapp de turen med båt eller å gå over isen, men veien var fortsatt
lang. Fra Brønnøya gikk "Blekkspruten" ført av skipper Jansen med
skolebarn til Holmen. Den har
sannsynligvis tatt med barn fra Nesøya også.
Johs. Sandberg som bodde på Kreyerskjæret vinteren
30/31 forteller at de måtte bruke bilen som plog og at de som regel først nådde
2. time på skolen når det var kommet snø.
Det ble derfor en oppgave for velene og få i stand
en skoleskyssordning. Omsider lykkes det i 1949 å få sendt skolebarna med
drosje. Det var noen foreldre som fikk dette i stand privat, men det viste seg
at kommunen hadde plikt til å sørge for skyss av skolebarn med mer enn 4 km
skolevei.
I 1953 var det ca. 50 barn fra Nesøya og Brønnøya
som gikk på Holmen skole og i 1955 ble de så mange at drosjene ble erstattet
med buss. Det ble også pekt på det uheldige, for ikke å si ulovlige, i å stable
10-15 barn inn i en drosje.
 Hvor skal skolen ligge?
Behovet for egen skole på Nesøya var stort. På
Nesøya var det eller ville det bli regulert 525 byggetomter, noe som
skoleinspektøren i Asker beregnet ville bety
ca. 210 skolebarn.
Men hvor skulle skolen ligge?
På den opprinnelige reguleringsplanen fra 1942 var
det avsatt 3 tomter langs Tjernåslia. (Der hvor idrettsbanen og ishockeybanen
lå og hvor nå den nye skolen ligger). Her ønsket kommunen å legge skolen, noe vellene på Nesøya var
imot. I 4 måneder ville skolen ligge i skygge og tomten var tildels meget
fuktig ble det hevdet.
På flere møter diskuterte man på Nesøya og Brønnøya
hvor en skole burde plasseres og kom
fram til 4 forslag:
 4 forslag
1. Holmen skole utvides til en større
sentralskole. Barna fra Nesøya fraktes fram og tilbake med buss. Dette er en
akseptabel løsning, da den vil gi et godt skoletilbud, god tilgang på lærere m.
m.
2. Det kjøpes/ekspropieres 5 tomter langs
Tjernåslia
i tilleg til de tre som er avsatt til skoletomt.
Dette alternativet er uheldig på grunn av skygge og fuktighet, dessuten vil
arealet ikke gi plass til idrettsbane.
3. Det kjøpes/ekspropieres tomt på åsryggen vest
for Nesøya gård. På Rosenkrantzjordet anlegges det idrettsbane. Vannspørsmålet
løses med vannledning fra tjernet. Skolen vil ligge fritt og solrikt med utsikt
til tjernet og er en god løsning.
4. Villa Solborg/Shangri La i Vendla nr. 20 kjøpes
for kr. 350.000. Villaen er på 175 m i 2 etasjer og kan bygges om til skole,
tomten er på 29 mål.
Tomten ligger sentralt med tanke på at barn fra
Brønnøya også skal bruke den.
Det siste forslaget var det mange som gikk inn
for.
I desember 1952 behandlet Asker herredstyre
skolespørsmålet på Nesøya. Saken ble utsatt, da kommunens forslag til tomt ble
ansett for å være fuktig og skyggefult. Det ble arbeidet videre med saken.
I september 1953 ønsket Whists advokatfirma en
snarlig avgjørelse av saken. Tomteprisen for de 5 tomtene langs Tjernåslia,
ialt 12 mål, var 28.000 kr som skulle betales direkte til Bøndenes bank som hadde
pant i tomten. Whist hadde dårlig økonomi og hevet penger hver uke i Bøndenes
Bank for å betale arbeidet med vei og kloakk.
Skolekomiteen ble enig om å deponere 28.000 kroner
i Bøndenes Bank, men ville stå fritt med hensyn til hvor skolen skulle plasseres.
Først ville de ha en måling av lysforholdene, noe som ingeniør Lars Mjøs så
foretok i løpet av året.
På ØNVs årsmøte i 1955 ble det fremmet forslag om
at en 27 mål stor tomt langs Tjernåslia ble regulert til skole og at
planleggingen ble satt igang. Omkostningen ved skoleskyssen var nå blitt så
stor at den forrentet den kapital som ville gå med til å bygge en
paviljongskole.
 Paviljong eller kompaktskole?
I 1961 ba ØNV kommunen om at velet skulle få en
representant i byggekomiteen for skolen. Kommunen var lite interessert i å
samarbeide med velet og avslo dette. Dog lykkedes det å få en representant i
komiteen, på trass av kommunens motvilje, da det kommunale skoleutvalg valgte
Johs. Karlsen som sin representant.
Byggekomiteen gikk inn for at det ble bygget en
kompaktskole (som den nåværende skole) mens Asker formannsskap ville ha en
paviljongskole. Paviljongskoler var på den tid den stor mote. De mente det
ville bli billigere og at det var lettere å utvide skolene med nye paviljonger.
Planen om paviljongskole møtte sterk motstand fra
folk på Nesøya. Paviljongene ville fylle hele skoletomten slik at det ikke
ville bli plass til en idrettsbane, og være mer utsatt for flystøy enn en
kompaktskole.
Arkitekt Bull Bauck som var ansvarlig for
byggesaken, gikk inn for kompaktskole og klarte å få fram et konkurransedyktig
anbud på en slik skole.
På velets årsmøte ble det valgt en deputasjon som
skulle legge fram velets syn på saken overfor de politiske partier når saken
skulle opp i herredsstyret. Argumentet om at en ikke fikk plass til en
idrettsbane, ble imøtegått av formannen i Kommunens idrettsutvalg med at det
skulle bygges et sentralanlegg i Asker og hit skulle en så dra. Heldigvis ble
kompaktskolen valgt etter hard kamp, og i ettertid er nok alle enige om at
dette var en lykkelig løsning.
 Skolen innvies
Høsten 1965 sto den nye skolen ferdig og tok imot
190 elever. Skolen var sprengt fra første stund, bl.a. måtte skolen leie
lokaler i det nye barnehagehuset.
 Skolen utvides
Arbeidet med 2. byggetrinn ble startet med en
gang. Skolen ble forlenget mot Tjernåslia og sto ferdig i 1967.
Gymnastikkundervisningen måtte foregå i et av klasserommene, det var ingen god
løsning. I 1976 kom omsider gymnastikksalen.
 Ny administrasjonsfløy
På grunn av skolereformen for 6-åringer og den nye
arbeidsordning for lærerne som gjorde det nødvendig med større kontorplass, ble
det bygget en fløy til skolen som stod ferdig høsten 1995. For å spare penger
ble kjelleren under det nye tilbygget ikke gjort ferdig, men heldigvis utstyrt
med vinduer. Behovet for et lokale, et grendehus på Nesøya, var stort. Flere
organisasjoner var interessert i å få bygget på dugnadsbasis. Idrettslaget
satte i gang å støpe gulv og Nesøya Eldres Vel som var på jakt etter et lokale,
engasjerte seg sterkt. Yngvar Dyvi, leder i NEV, ledet byggearbeidet og gjorde
en daglig stor arbeidsinnsats.
Meningen var at NEV skulle disponere flere dager
om formiddagen til sin virksomhet, men etter hvert som tiden gikk, fikk skolen
mer og mer bruk for det nye lokaler. NEV valgte da å se seg om etter andre
lokaler og valgte å kjøpe de ledige forretningslokaler under KIWI.
Men Yngvar sto løpet helt ut, bl.a. ved å bygge
kjøkkenet. Det er tvilsomt om den dugnads-innsats som var satt i gang, ville
blitt fullført uten hans innsats.
Lokalet fungerer i dag som grendehus for Nesøya.
Idrettslaget brukte det før de flyttet til sitt nye klubbhus og her har vært
fritidstilbud for barn og unge.
 Nye paviljonger
Men utbyggingen av Nesøya fortsatte og i et tempo
langt større enn kommunens planer.
Skolen måtte ha større plass og en brakke ble
plassert langs idrettsbanen. Men fortsatt var det ikke nok. En større
provisorisk paviljong ble reist på murene av uværsskuret. Da forsvant
uheldigvis murmaleriene som Ulf Nilsen hadde malt etter elevenes skisser.
 Ny reguleringsplan for skolen
Stor byggeaktivitet, spesielt med utbyggingen av
DnB-kvartalet, førte skolen på Nesøya fram på prioriteringslisten for nye
skoler i Asker. Høsten 2008 bad Asker kommune om innspill til
reguleringsplanarbeide for utvidelse av Nesøya skole, en idretthall, bedre
parkerings-muligheter og adkomst til skolen. Mange fulgte oppfordringen og
sendte inn forslag.
 Nytt reguleringsforslag for skolen
Juni 2009 kom et forslag til ny regulering som
vakte mange reaksjoner. Idrettsbanen og populære lekeområder ble drastisk
redusert eller fjernet og adkomsten til skolen som ble foreslått, var
trafikkfarlig. Nesøya Eldres Vel engasjerte seg med et utarbeidet motforslag,
medlemsmøte og utestand 1. oktober. Nesøya
Idrettslag, FAU skolens foreldreutvalg og Nesøya Fellesvell laget et meget
gjennomarbeidet forslag og innledet et positivt samarbeid med Asker kommune.
Forslaget har også kommunestyret tilsluttet seg og vi venter nå en nytt forslag
lagt ut til høring høsten 2010.
Fellesinitiativets forslag
For å sikre en effektiv og god kommunikasjon mot
kommunen og politikere, ble det etablert en interessegruppe bestående av
representanter fra FAU fra Nesøya skole, Vellene på Nesøya og Nesøya Idrettslag.
De har i et godt samarbeid med skolen og kommunen
utarbeidet flere forslag til ny skole på Nesøya.
I formannskapsmøte 30.11.2010 ble et forslag med
parkering under flerbrukshallen vedtatt.
Dette forslaget dannet grunnlaget for det videre
arbeid.
Oppstart av byggearbeid og flytting av elevene til
midlertidig ny skole ble anslått til å skje ved årsskiftet 2011/12
 Forslag for trafikk til skolem
Utsnitt av forslaget til ny Nesøyskole, som viser hvordan trafikken til skolen tenkes løst. All innkjøring til underjordisk parkering under flerbrukshallen, avstigning "Kiss and ride", korttidsparkering og videre innkjøring for varetransport til skolen og for beboere i den tidligere lærerbøligen, skjer fra avkjøringen Vestre vei til Tjernåslia. Avkjøring fra underjordisk parkering under flerbrukshall, skjer også her. Avkjøring fra korttidsparkering, "Kiss and ride", lærerboligen og skolen skjer nærmere krysset Otto Blehrs vei. Rosenkrantz vei får ikke forbindelse med skolen, blir bare for beboere i veien.
 Situsjonen høsten 2011
Høsen 2011 var situasjonen for ny skole på Nesøya slik: Hele skolen skal rives, men en skal vurdere om den nye administrasjonsfløyen skal innarbeides i den nye skolen. Årsaken til at skolen må rives er de nye krav til ventilasjon. Den måtte legges i taket på de gamle klasserom og det ville ikke bli nok takhøyde. Skolen, lærerne og FAU har hatt en lengre samarbeidsprosss med kommunen om hvordan den nye skolen skal utformes for å skape en moderne skole.
 Den gamle skolen rives
Januar 2012 la LINK arkitektur fram 2 alternativer.
Alt. 1 med administrasjonsfløyen innarbeidet i den
nye skolen.
Alt. 2 helt ny skole flyttet vestover (der hvor
ishockeybanen ligger i dag).
Formannskapet gikk inn for alt. 2, men ba om en
vurdering av å bruke den gamle skolen i byggeperioden for å unngå å busse
elevene til Drengsrud skole.
 Ingen bussing til Drengsrud
Bussing av elevene til Drengsrud skole var
nødvendig, men ingen god løsning for å gjennomføre den gamle planer om å
rehabilitere den eksisterende skole.
Muligheten for å kunne unngå dette utløste stor
aktivitet hos foreldrene.
Det ble dannet en resursgruppe som utarbeidet et
forslag til hvordan skolegang og bygging kunne skje samtidig, da de syntes at
dette ikke var godt nok utredet.
Formannskapet gikk inn for dette forslag. Så
elevene skal fortsette på Nesøya skole og etter planen skal arbeidet settes i
gang tidlig 2013.
Detaljregulering av ny Nesøyskole er lagt ut til
offentlig ettersyn med frist 27.08.2012.
På nesoya.net
Ny skole finner du en omfattende samling av planer og utredninger om den nye
skolen.
4. januar 2013 startet arbeidet med den nye skolen med å rive de 2 provisoriske brakkene.
På
sidene Foto fra nye skolen, Foto fra byggegropen, Foto fra byggingen, Foto skolen reises,Ferdiggjøring, Skolen rives, De nye uteområdene, kan du se hvordan arbeidet med den nye skolen skred fram.
6. januar 2015, etter juleferien, flyttet elever og lærere inn i den nye skolen. Arbeidet med å rive den gamle skolen startet. Derfor er det et begrenset uteområde for elevene inntil de nye uteområderhvor den gamle skolen ligger, er opparbeidet.
Når dette er ferdig vil den offisielle åpningen finne sted.
Høsten 2015 var de flotte uteområdene klare ved skolestart og torsdag 17. september var det offisiell åpning av den nye skolen og 50 års-jubileum for den gamle skole. Ordfører, rådmann og innbudte gjester fikk oppleve en flott forestilling framført av skolens elever.
Siste
oppdatering 25.11.2015.
Illustrasjonsplan for den nye Nesøyskolen.
Skolen er nå lagt på de tre tomtene som var avsatt til skole i reguleringen fra 1942, for 70 år siden.
Illustrasjonsplan for den nye Nesøyskolen.
Skolen er nå lagt på de tre tomtene som var avsatt til skole i reguleringen fra 1942, for 70 år siden.
|
|
|
 |
|
|
|