Nesøya skole
Bare ni skolebarn på Nesøya

Da Nesøya Eldres Vel startet sitt 1905-prosjekt var det Inger Mjøs som fikk oppgaven å undersøke hvordan barna på Nesøya fikk skolegang. Ved hjelp av gamle skoleprotokoller fant hun ut at det bodde omkring 50 mennesker på Nesøya i 1905, hvorav 9 var skolebarn.

De gikk på Holmen skole og kun deler av året. Barna bodde spredt på øya og det gikk stier mellom husene. Barna måtte ro eller få noen til å ro seg til Holmen. Om vinteren gikk de over isen, men det var vanskelig og farlig når isen la seg eller smeltet om våren. Det kan ha vært grunnen til at 1 til 4 klasse gikk på skole i sommerhalvåret. På skolen gikk flere klasstrinn sammen og guttene satt i rekken nærmest vinduet, trolig fordi det var bedre lys.

 

 

Når broen kom,  slapp de turen med båt eller å gå over isen, men veien var fortsatt lang. Fra Brønnøya gikk "Blekkspruten" ført av skipper Jansen med skolebarn til Holmen. Den har  sannsynligvis tatt med barn fra Nesøya også.

Johs. Sandberg som bodde på Kreyerskjæret vinteren 30/31 forteller at de måtte bruke bilen som plog og at de som regel først nådde 2. time på skolen når det var kommet snø.

Det ble derfor en oppgave for velene og få i stand en skoleskyssordning. Omsider lykkes det i 1949 å få sendt skolebarna med drosje. Det var noen foreldre som fikk dette i stand privat, men det viste seg at kommunen hadde plikt til å sørge for skyss av skolebarn med mer enn 4 km skolevei.

I 1953 var det ca. 50 barn fra Nesøya og Brønnøya som gikk på Holmen skole og i 1955 ble de så mange at drosjene ble erstattet med buss. Det ble også pekt på det uheldige, for ikke å si ulovlige, i å stable 10-15 barn inn i en drosje.

 

Hvor skal skolen ligge?


Behovet for egen skole på Nesøya var stort. På Nesøya var det eller ville det bli regulert 525 byggetomter, noe som skoleinspektøren i Asker beregnet ville bety  ca. 210 skolebarn.

Men hvor skulle skolen ligge?

På den opprinnelige reguleringsplanen fra 1942 var det avsatt 3 tomter langs Tjernåslia. (Der hvor idrettsbanen og ishockeybanen lå og hvor nå den nye skolen ligger). Her ønsket kommunen å legge skolen, noe vellene på Nesøya var imot. I 4 måneder ville skolen ligge i skygge og tomten var tildels meget fuktig ble det hevdet.

På flere møter diskuterte man på Nesøya og Brønnøya hvor en skole burde plasseres  og kom fram til 4 forslag:

 

4 forslag

1. Holmen skole utvides til en større sentralskole. Barna fra Nesøya fraktes fram og tilbake med buss. Dette er en akseptabel løsning, da den vil gi et godt skoletilbud, god tilgang på lærere m. m.

 

2. Det kjøpes/ekspropieres 5 tomter langs Tjernåslia

i tilleg til de tre som er avsatt til skoletomt. Dette alternativet er uheldig på grunn av skygge og fuktighet, dessuten vil arealet ikke gi plass til idrettsbane.

 

3. Det kjøpes/ekspropieres tomt på åsryggen vest for Nesøya gård. På Rosenkrantzjordet anlegges det idrettsbane. Vannspørsmålet løses med vannledning fra tjernet. Skolen vil ligge fritt og solrikt med utsikt til tjernet og er en god løsning.

 

4. Villa Solborg/Shangri La i Vendla nr. 20 kjøpes for kr. 350.000. Villaen er på 175 m i 2 etasjer og kan bygges om til skole, tomten er på 29 mål.

Tomten ligger sentralt med tanke på at barn fra Brønnøya også skal bruke den.

Det siste forslaget var det mange som gikk inn for.


I desember 1952 behandlet Asker herredstyre skolespørsmålet på Nesøya. Saken ble utsatt, da kommunens forslag til tomt ble ansett for å være fuktig og skyggefult. Det ble arbeidet videre med saken.

I september 1953 ønsket Whists advokatfirma en snarlig avgjørelse av saken. Tomteprisen for de 5 tomtene langs Tjernåslia, ialt 12 mål, var 28.000 kr som skulle betales direkte til Bøndenes bank som hadde pant i tomten. Whist hadde dårlig økonomi og hevet penger hver uke i Bøndenes Bank for å betale arbeidet med vei og kloakk. 

Skolekomiteen ble enig om å deponere 28.000 kroner i Bøndenes Bank, men ville stå fritt med hensyn til hvor skolen skulle plasseres. Først ville de ha en måling av lysforholdene, noe som ingeniør Lars Mjøs så foretok i løpet av året.

På ØNVs årsmøte i 1955 ble det fremmet forslag om at en 27 mål stor tomt langs Tjernåslia ble regulert til skole og at planleggingen ble satt igang. Omkostningen ved skoleskyssen var nå blitt så stor at den forrentet den kapital som ville gå med til å bygge en paviljongskole.

 

Paviljong eller kompaktskole?


I 1961 ba ØNV kommunen om at velet skulle få en representant i byggekomiteen for skolen. Kommunen var lite interessert i å samarbeide med velet og avslo dette. Dog lykkedes det å få en representant i komiteen, på trass av kommunens motvilje, da det kommunale skoleutvalg valgte Johs. Karlsen som sin representant.

Byggekomiteen gikk inn for at det ble bygget en kompaktskole (som den nåværende skole) mens Asker formannsskap ville ha en paviljongskole. Paviljongskoler var på den tid den stor mote. De mente det ville bli billigere og at det var lettere å utvide skolene med nye paviljonger.

Planen om paviljongskole møtte sterk motstand fra folk på Nesøya. Paviljongene ville fylle hele skoletomten slik at det ikke ville bli plass til en idrettsbane, og være mer utsatt for flystøy enn en kompaktskole.

Arkitekt Bull Bauck som var ansvarlig for byggesaken, gikk inn for kompaktskole og klarte å få fram et konkurransedyktig anbud på en slik skole.

På velets årsmøte ble det valgt en deputasjon som skulle legge fram velets syn på saken overfor de politiske partier når saken skulle opp i herredsstyret. Argumentet om at en ikke fikk plass til en idrettsbane, ble imøtegått av formannen i Kommunens idrettsutvalg med at det skulle bygges et sentralanlegg i Asker og hit skulle en så dra. Heldigvis ble kompaktskolen valgt etter hard kamp, og i ettertid er nok alle enige om at dette var en lykkelig løsning.

 

Skolen innvies

Høsten 1965 sto den nye skolen ferdig og tok imot 190 elever. Skolen var sprengt fra første stund, bl.a. måtte skolen leie lokaler i det nye barnehagehuset.

Skolen utvides

Arbeidet med 2. byggetrinn ble startet med en gang. Skolen ble forlenget mot Tjernåslia og sto ferdig i 1967. Gymnastikkundervisningen måtte foregå i et av klasserommene, det var ingen god løsning. I 1976 kom omsider gymnastikksalen.

Ny administrasjonsfløy

På grunn av skolereformen for 6-åringer og den nye arbeidsordning for lærerne som gjorde det nødvendig med større kontorplass, ble det bygget en fløy til skolen som stod ferdig høsten 1995. For å spare penger ble kjelleren under det nye tilbygget ikke gjort ferdig, men heldigvis utstyrt med vinduer. Behovet for et lokale, et grendehus på Nesøya, var stort. Flere organisasjoner var interessert i å få bygget på dugnadsbasis. Idrettslaget satte i gang å støpe gulv og Nesøya Eldres Vel som var på jakt etter et lokale, engasjerte seg sterkt. Yngvar Dyvi, leder i NEV, ledet byggearbeidet og gjorde en daglig stor arbeidsinnsats.

Meningen var at NEV skulle disponere flere dager om formiddagen til sin virksomhet, men etter hvert som tiden gikk, fikk skolen mer og mer bruk for det nye lokaler. NEV valgte da å se seg om etter andre lokaler og valgte å kjøpe de ledige forretningslokaler under KIWI.

Men Yngvar sto løpet helt ut, bl.a. ved å bygge kjøkkenet. Det er tvilsomt om den dugnads-innsats som var satt i gang, ville blitt fullført uten hans innsats.

Lokalet fungerer i dag som grendehus for Nesøya. Idrettslaget brukte det før de flyttet til sitt nye klubbhus og her har vært fritidstilbud for barn og unge.

Nye paviljonger


Men utbyggingen av Nesøya fortsatte og i et tempo langt større enn kommunens planer.

Skolen måtte ha større plass og en brakke ble plassert langs idrettsbanen. Men fortsatt var det ikke nok. En større provisorisk paviljong ble reist på murene av uværsskuret. Da forsvant uheldigvis murmaleriene som Ulf Nilsen hadde malt etter elevenes skisser.

Ny reguleringsplan for skolen

 

Stor byggeaktivitet, spesielt med utbyggingen av DnB-kvartalet, førte skolen på Nesøya fram på prioriteringslisten for nye skoler i Asker. Høsten 2008 bad Asker kommune om innspill til reguleringsplanarbeide for utvidelse av Nesøya skole, en idretthall, bedre parkerings-muligheter og adkomst til skolen. Mange fulgte oppfordringen og sendte inn forslag.

 

Nytt reguleringsforslag for skolen


Juni 2009 kom et forslag til ny regulering som vakte mange reaksjoner. Idrettsbanen og populære lekeområder ble drastisk redusert eller fjernet og adkomsten til skolen som ble foreslått, var trafikkfarlig. Nesøya Eldres Vel engasjerte seg med et utarbeidet motforslag,

medlemsmøte og utestand 1. oktober. Nesøya Idrettslag, FAU skolens foreldreutvalg og Nesøya Fellesvell laget et meget gjennomarbeidet forslag og innledet et positivt samarbeid med Asker kommune. Forslaget har også kommunestyret tilsluttet seg og vi venter nå en nytt forslag lagt ut til høring høsten 2010.

 

 

Fellesinitiativets forslag


For å sikre en effektiv og god kommunikasjon mot kommunen og politikere, ble det etablert en interessegruppe bestående av representanter fra FAU fra Nesøya skole, Vellene på Nesøya og Nesøya Idrettslag.

De har i et godt samarbeid med skolen og kommunen utarbeidet flere forslag til ny skole på Nesøya.

I formannskapsmøte 30.11.2010 ble et forslag med parkering under flerbrukshallen vedtatt.

Dette forslaget dannet grunnlaget for det videre arbeid.

Oppstart av byggearbeid og flytting av elevene til midlertidig ny skole ble anslått til å skje ved årsskiftet 2011/12

Forslag for trafikk til skolem
Utsnitt av forslaget til ny Nesøyskole, som viser hvordan trafikken til skolen tenkes løst. All innkjøring til underjordisk parkering under flerbrukshallen, avstigning "Kiss and ride", korttidsparkering og videre innkjøring for varetransport til skolen og for beboere i den tidligere lærerbøligen, skjer fra avkjøringen Vestre vei til Tjernåslia.
Avkjøring fra underjordisk parkering under flerbrukshall, skjer også her.
Avkjøring fra korttidsparkering, "Kiss and ride", lærerboligen og skolen skjer nærmere krysset Otto Blehrs vei.
Rosenkrantz vei får ikke forbindelse med skolen, blir bare for beboere i veien.

Situsjonen høsten 2011
Høsen 2011 var situasjonen for ny skole på Nesøya slik:
Hele skolen skal rives, men en skal vurdere om den nye administrasjonsfløyen skal innarbeides i den nye skolen.
Årsaken til at skolen må rives er de nye krav til ventilasjon. Den måtte legges i taket på de gamle klasserom og det ville ikke bli nok takhøyde.
Skolen, lærerne og FAU har hatt en lengre samarbeidsprosss med kommunen om hvordan den nye skolen skal utformes for å skape en moderne skole.


Den gamle skolen rives

Januar 2012 la LINK arkitektur fram 2 alternativer.

Alt. 1 med administrasjonsfløyen innarbeidet i den nye skolen.

Alt. 2 helt ny skole flyttet vestover (der hvor ishockeybanen ligger i dag).

Formannskapet gikk inn for alt. 2, men ba om en vurdering av å bruke den gamle skolen i byggeperioden for å unngå å busse elevene til Drengsrud skole.

Ingen bussing til Drengsrud

Bussing av elevene til Drengsrud skole var nødvendig, men ingen god løsning for å gjennomføre den gamle planer om å rehabilitere den eksisterende skole.

Muligheten for å kunne unngå dette utløste stor aktivitet hos foreldrene.

Det ble dannet en resursgruppe som utarbeidet et forslag til hvordan skolegang og bygging kunne skje samtidig, da de syntes at dette ikke var godt nok utredet.

Formannskapet gikk inn for dette forslag. Så elevene skal fortsette på Nesøya skole og etter planen skal arbeidet settes i gang tidlig 2013.

Detaljregulering av ny Nesøyskole er lagt ut til offentlig ettersyn med frist 27.08.2012.

 

nesoya.net Ny skole finner du en omfattende samling av planer og utredninger om den nye skolen.


4. januar 2013 startet arbeidet med den nye skolen med å rive de 2 provisoriske brakkene.

sidene Foto fra nye skolen, Foto fra byggegropen, Foto fra byggingen, Foto skolen reises,Ferdiggjøring, Skolen rives, De nye uteområdene, kan du se hvordan arbeidet med den nye skolen skred fram.

6. januar 2015, etter juleferien, flyttet elever og lærere inn i den nye skolen. Arbeidet med å rive den gamle skolen startet. Derfor er det et begrenset uteområde for elevene inntil de nye uteområderhvor den gamle skolen ligger, er opparbeidet.

Når dette er ferdig vil den offisielle åpningen finne sted.

Høsten 2015 var de flotte uteområdene klare ved skolestart og torsdag 17. september var det offisiell åpning av den nye skolen og 50 års-jubileum for den gamle skole. Ordfører, rådmann og innbudte gjester fikk oppleve en flott forestilling framført av skolens elever.


Siste oppdatering 25.11.2015.  

Illustrasjonsplan for den nye Nesøyskolen. Skolen er nå lagt på de tre tomtene som var avsatt til skole i reguleringen fra 1942, for 70 år siden.

Skriv en kommentar: (Klikk her)

123hjemmeside.no
Antall tegn tilbake: 160
OK Sender...

Randi Brelin Furu | Svar 29.04.2017 02.43

En meget interessant og detaljrik beretning om Nesøya skoles historie. Viktig lesning for alle beboere på Nesøya, og for foreldre, barn og ansatte ved skolen.

Se alle kommentarer

| Svar

Nyeste kommentarer

12.10 | 12:10

Jeg har ikke registrert noen navn, men Bente Blehr har gamle protokoller.Mail: blehr@kristensen-blehr.no

...
12.10 | 11:42

Hei, finnes det noen oversikt over forpaktere på gårdene 1935 - 1940?. Min morfar Johan Haaland forpaktet en av gårdene på Nesøya i dette tidsrommet.

...
14.07 | 10:56

Takk for opplysningen. Er det riktig nå
Hans jakob Matthiasen.

...
13.07 | 15:00

Butikken het Nesøen forretninger da von Tangen drev den. Han overlot butikken til Kjell Roseth, som drev den videre i noen år under navnet Rabattkjøp.

...
Du liker denne siden