Nesøya Idrettslag
Nesøya Idrettslag

Husmorlagets menn var med å sette opp brakken hvor det ble drevet barnepark. De startet også en sjakklubb. Her ble det drevet seriøst med egne klokker for lynsjakk, turneringslister og diplomer. Og ikke minst - det foregikk salg av pils til spillerne for 1 kr flasken. Det var ikke lenge før ivrige tenåringer ble medlemmer.

Klubben hadde ikke bare sjakk på programmet, de arrangerte også langrenn. På diplomene som deltakerne fikk utdelt etterpå, var "sjakkmesterskap" erstattet med "langrenn" og slik gikk det til at deltakerne fikk utdelt diplom hvor det sto at de hadde utvist "enestående åndsnærværelse og fremragende konsentrasjonevne" under langrennet.

Det ble også aktiviteter om sommeren. Her et bilde fra et vellykket sykkelløp med deltakene foran brakken.

 



Barnehagehuset lå der hvor skolen ligger nå. Tjernåslia til høyre, det var ikke så mange hus den gang.
Den samme diplom ble brukt til sjakk og ski.
Idrettslaget stiftes 29.01.58

Etter hvert ble det mer sport enn sjakk og som en naturlig følge av dette ble Nesøya Idrettslag startet.. Nesøya Idrettlag ble stiftet 29. januar 1958 og skulle drive med friidrett, håndball, svømming og vinteridrett og ta seg av 17. mai feiring.

To av stifterne av Nesøya Idrettslag. På bildet til v. Einar Føyn, nestformann og Johs. Karlsen, formann, her til h. med diplomet som han fikk som det første æresmedlem i 1968. Styret besto forøvrig av Finn Løchting, sekretær, Arnold Hennum, kasserer og Øivind Kalland. Ellers deltok på stiftelsesmøtet Bjørn Bye, A. og G. Himberg, J. F. Lindgren, P. Christiansen, F. Forsdal, Asbjørn Lystad, Hans Christensen, I. Graff Pedersen og 3 av Johs. og Randi Karlsens barn: Helge, Synnøve og Paul.
Det første 17. maitoget

Den første 17. mai-feiringen arrangerte NIL sammen med Husmorlaget 1958. Toget gikk fra butikken, Otto Blehrs vei, Gråtenveien,  Rosenkrantz vei og Tjernåslia til den nye brakka. Her ble det arrangert alle slags leker og solgt pølser, is og brus. Dette årlige arrangement var meget populært, men en stor belastning på de aktive i NIL og Husmorlaget, helt til Arnold Hennum kom med sitt forslag om at "foreldrene i 5. klasse arrangerer 17. mai".

På den måten fikk en trukket nye friske krefter inn i arbeidet, noe som har resultert i at 17. mai-feiringen er blitt den store samlingsdagen for hele Nesøya.

 

17. maitoget fotografert i Otto Blehrs vei før det svinger opp Hovedgårdsveien. Musikken kom fra Gunnar Dahls varebil med høyttalere på taket, bak i toget.
Nesøya Rundt

 


Nesøya Idrettslags målsetting har alltid vært å  aktivisere flest mulig barn og voksne. Et slikt arrangement er "Nesøya Rundt" som Johs. Karlsen startet i 1963.

Med sin bakgrunn i det militære la Karlsen inn flere  disipliner som skyting, observasjon og avstandsbedømmelse. At han valgte 1. mai kom av at han syntes dagen skulle feires som en festdag og ikke brukes til hagearbeid og bålbrenning. Nesøya Rundt ble med en gang idrettslagets mest populære arrangement. Første gang deltok 30 lag, siden da har det bare utviklet seg videre.

Noen øvelser er borte, andre er kommet til. Nå som Nesøya Rundt starter fra det nye klubbhuset, har det bare bekreftet sin posisjon som det arrangement som samler flest av alle generasjoner på Nesøya.

Til å begynne med var det Johs Karlsen som arrangerte "Nesøya Rundt", men senere var han en ivrig deltaker. Her stiller familien Karlsen med 3 generasjoner.
Idrettsanlegg

Men NIL hadde ikke noen idrettsanlegg og måtte bruke det som fantes. Skøyteløp ble arrangert på fjordisen, biler ble kjørt ut på isen og gav den nødvendige belysning. Hopprenn og slalom ble avholdt i Havna, høyden øst for Nesøya gård, men uenighet med grunneieren stoppet videre arrangementer her.

Hopprenn i Havna, høyden ved Hovedgården. Det var ikke så tett vegetasjon, da det var beiteområde.
Olabakken

Det var derfor et stort behov for mer permanente anlegg. 1958 stillte Arild Schlytter området rundt Olabakken til disposisjon. Her ble hoppbakken anlagt og det ble ryddet slalombakke og en liten løype for de aller minste.

Einar Føyn var ildsjelen bak dette arbeid. En vintersøndag skulle bakken innvies og en brusflaske skulle knuses mot en trestamme, akkurat som en skipsdåp. "Hva skal bakken hete?" spurte Ola Medin. "Hva heter du?" "Ola". "Da døper vi den for Ola-bakken" sa Føyn.

I 1978 tok Arild Schlytter initiativet til å få satt opp lys i bakken. Han hadde fått tak i flere lyskastere som Tryvannskleiva skulle bytte ut. NIL tok med glede imot tilbudet, men etter råd fra Asker Elverk kjøpte NIL 6 nye moderne lyskastere, da disse var mer energisparende. De ble satt opp på dugnad og gjorde det mulig å bruke bakken om kveldene.

I mange år hadde vi glede av å låne Olabakken, men til slutt ble også dette område regulert og bebygget. Men navnet består.


NIL har alltid ønsket å lage arrangementer som flest mulig kunne delta i, som de årlige vinter-olympiader med skøyter, langrenn, slalom og hopp. Det ble også holdt skiskoler for barn og voksne. De første skirenn ble holdt i løypene rundt tjernet, men uenighet med Blehrfamilien og senere reservatbestemmelsene gjorde at dette måtte flyttes til området mellom Broveien og Vestre Hals og så til DnB-området. Les mer om det under avsnittet om lysløyper. Men etter hvert som områdene ble utbygget og det ble mindre sne om vinteren,  forsvant ski fra NILs program.
NM (Nesøya mesterskap) på ski en solskinsdag i Olabakken. Til høyre gikk den lette bakken for de yngste. Rett fram, med fart fra en høyde inne på reservatet, den store slalombakken. Til venstre lå hoppbakken.
Den første idrettsbanen

Einar Føyn var en handlekraftig mann. Med sin bakgrunn som bygningsingeniør og bekjentskap i entreprenørkretser, tok det ikke lang tid fra en ide ble lansert, til han fikk den gjennomført. Her ble ikke brukt unødig tid på byggesøknader og nabovarsler.

3 medlemmer av NIL kausjonerte for et lån på 2000 kr.

Banen ble doset ut ved sydenden av den nåværende fotballbane l og kostet 1492 krone og 82 øre. Det var den gang da ørene også betød noe.

Den første islegging ble gjort med hjelp av sivilforsvaret som la ut slanger fra Halsbukten og sprøytet banen. Senere overtok kommunen isleggingen.

Rosenkrantz vei gikk helt fram til krysset ved Vestre vei og Tjernåslia. Den ble senere sperret da banen ble utvidet.
NIL-POSTEN

Nesøya idrettslag har alltid hatt stor oppslutning fra beboerne på Nesøya. For å holde både medlemmer og andre orientert, startet Johs. Karlsen i 1964 "NIL-POSTEN" som ble delt ut til alle på Nesøya. De første utgavene ble stensilert, men i 1972 overtok Hans Petter Øen som redaktør og nå ble Nil-posten trykket, først i A 5 format og så senere i 1979 i A4.

Avisen kom mer eller mindre regelmessig ut til 1983, da overtok Turid Bjerke som redaktør og navnet ble forandret til NESØYA-POSTEN. Tanken var at avisen skulle bli et organ for alle organisasjoner på Nesøya, en mulighet de ikke brukte og avisen stoppet etter 3 nr. 

 

1978 var NIL-POSTEN med i Norges Idrettsforbunds konkurranse om beste klubbavis. Av 156 aviser kom NIL-POSTEN på delt 3. plass. Premien, en redaktørstol, sitter Hans Petter Øen i, ellers fra venstre den øvrige redaksjonskomitè, Hans Jakob Matthiasen, Eva Glorvigen og Benny Hebo Larsen. Terje Bjørnsen kom ikke med på bildet, for han tok det.
SKØYTER

Skøyter var en av idrettslagets store idrettsgrener fra starten og til slutten av 60-årene.

Den lille banen ble islagt og her var det aktivitet hele dagen og ved hjelp av de 2 lyskasterne var det også mulig å bruke den om kvelden. Her ble tatt skøytemerker, bronse, sølv, gull og elite, det siste merket hang høyt. Banen var liten og svingene krappe. De beste opparbeidet en utrolig svingteknikk og fart, noen ganger så  fort at Arne Løchting falt i svingen og gled ut på veien, Tjernåslia. Banen måtte utvides til 80 meter og stod ferdig 1965, samtidig som skolen ble innviet. Da ordfører Skaarer innviet skolen kunne han stolt si at banen lå klar. Men det var ikke kommunens fortjeneste, regningen på kr. 358.- for å dose ut banen, ble oversendt NIL (men vi betalte den ikke). Men banen var fortsatt for liten og trening på Kadettangen var løsningen. Foreldre kjørte, men når det var mangel på biler, var Eivind Larsens Volvo varebil redningen. Den ble, riktignok ikke helt etter forskriftene, stablet full av unger og alle kom på trening.

Ved siden av de årlige mesterskap og skøytemerkeprøver, hadde NIL i flere år klubbkonkurranse med Grav og Voll skøyteklubb på Nadderud stadion. Skøyter var meget populært på skolen og det hendte at barna fikk sitte med skøytene på inne i timen, slik at de kunne bruke frikvarterene mest mulig på isen.

Det ble ikke bare drevet med lengdeløp. Edith Røed hadde i flere år kunstløptrening for jenter.

Da vi fikk utvidet banen, fortsatte skøytemerketagningen. Det var ikke bare populært for barn, men mange kvinner og menn tok bronse, sølv og gull.

Derfor var de årlige NM på skøyter (Nesøyamesterskap) et populært arrangement. Først for de aller minste og så til slutt de prestisjefylte oppgjør mellom de voksne, som for eksempel mellom Arne Løchting og Geir Matthiasen.

LYSLØYPENE

Skirenn ble arrangert på løyper rundt tjernet, men de var kronglete og smale. Behovet for en litt mer åpen løype og med lys var stor. På det såkalte A-kvartalet, der hvor Halstoppen byggelag nå ligger, fikk NIL lov til å rydde en kombinert trim- og skiløype.

I denne løypa arrangerte NIL Asker- og Bærumsmesterskap i terrengløp.

Her fikk Nesøya i 1972 sin første lysløype. En lang ledning med påmonterte lamper ga et svakt, men dog brukbart lys. Det var meningen å starte opp regelmessig skitrening, men som en skjebnens ironi, kom en rekke snøfattige vintere da lyset kom. Da man ble varslet om at utbyggingen av området skulle begynne, ble anlegget rigget ned og NIL prøvet å få plassert det et annet sted hvor tidsperspektivet var noe lengre.

Arnold Hennum som arbeidet i DnC klarte å få en avtale med banken, slik at NIL fikk anlegge en midlertidig lysløype på området syd for naturreservatet, det nåværende DnB-området. Hit ble lysledningen fra den gamle lysløypa flyttet og forlenget med 1500 meter. Ordfører Wang foretok den høytidelige åpning i 1981.

Lysløypen krevet mye vedlikehold av lysarmaturene og ga også dårlig lys i forhold til dagens moderne belysninger. Men så lenge den var provisorisk og man ikke visste hvor en framtidig løype ville ligge, ble det ikke investert i ny belysning. I mange år med Colbjørnsen i spissen klarte man å holde liv i den gamle lysledningen helt til utbyggingen av DnB- feltet startet.

Da mistet vi den siste mulighet til å gå på ski om kvelden på Nesøya, Olabakken forsvant også.  

 

Da lysløypa ble flyttet til DnB-området ble det solgt andelsbrev for å skaffe penger.
FRI-IDRETT

Selv om vinteridrettene var de viktigste aktivitetene til å begynne med kom fri-idretten også.  På grunn av mangel på bane ble det mest terrengløp, men etter hvert ble det også 60 meter og stafett. Treningen måtte forgå på veiene på øya, så det er kanskje ikke så rart at Myrveien en tid hadde Norges beste gutte stafettlag. Christian Fredrik Schønfeldt, Tor Gunnar Steen, Henrik Abel og Petter Bogsti med storebror Bjørn Bogsti som leder, trente på øyas grusveier og ble spesielt gode på vekslinger. Jenter og gutter fra Nesøya deltok også med mange gode resultater i Donald Duck-mesterskapene (uoffisielt Norgesmesterskap). Senere ble Petter Bogsti junior Norgesmester på 100 m og deltok på landslaget i fri-idrett.

Selv om både gutter og jenter deltok på de årlige Nesøya-mesterskapene, ble det først fart i jenteidretten da Bodil Lis Larsen ble trener for fri-idrett. I mange år klarte NIL å holde seg i 1. divisjon for jenter i Oslo fri-idrettkrets.


Terrengløp 1973 på Nesøya. Rektor Knut Songedal er starter. Katharina Lewander nr. 2 fra venstre og vinneren Wenche Hebo Larsen nr. 2 fra høyre. De andre er fra Tyrving.
Klubbdrakt for 14 kroner

Nå som NIL hadde startet med friidrett og skulle være med i konkurranser, måtte de også ha klubbdrakt og den skulle ikke koste for meget. De fleste klubber hadde noe med rødfarge så NIL valget grønt.  Steen som hadde kontakter i tekstil, fikk tak i en grøn gymbukse som kostet kr. 9.-, en 5 cm grønn stripe som kunne syes på en hvit singlet, kostet kr. 3.-. Klubbmerket til kr. 2.-, ble sydd på midten – ferdig klubbdrakt til kr. 14.-. Som treningsdress valgte vi Bærum roklubbs modell, den var grønn og da ble det billigere

Her noen av NILs mange friidrettsutøvere med klubbdrakten. Til v. vinner Petter Bogsti en spurtduell, Else Ragni Yttredal, Tina Hebo Larsen og ?.
FRI-IDRETTEN ER KOMMET TILBAKE

I 1980 ble fri-idretten som aktiv gren nedlagt, selv om det ble holdt årlige mesterskap. Etter hvert gikk dette over til å bli arrangert av Nesøya skole.

At fri-idretten forsvant, skyldtes mangel på trenere og vanskelige treningsforhold, fotballen hadde overtatt banen.

Det er derfor gledelig at det nye kunstgressanlegget også har en løpebane og det har gitt resultater. Høsten 2007startet en friidrettsgruppe og flere og flere årganger kommer med.

April starter utetrening. Gå inn på NILs hjemmeside www.nesoyail.no for mer informasjon.

Trening på den nye løpebanen ved siden av kunstgressbanen.
Svømmeundervisning

Allerede fra idrettslaget start sto svømming på programmet. Det begynte i det små på stranden til Føyn, men kom riktig i gang da fru Medin startet svømmetreningen i Vendelsund i 1959. Da Nesøya fikk badeplassen i Hestesund overtok Esther Aslaksen svømmetrening her i 1961. Det var mange barn, ikke bare fra Nesøya, som lærte å svømmer her, sågar NATO-folk kom hit.

I 11 år holdt Esther til på Fellesstranden, men det ble så mange kalde somrer, at tilslutt bygget hun sitt eget oppvarmede svømmebasseng hjemme i haven hvor svømmetreningen fortsatte nesten til Esther døde i 1984.

Da hadde nesten 4000 deltatt på hennes forskjellige svømme- og livredningskurs. Esther Aslaksen var den instruktør som drev alene, som hadde flest elever i hele Norge.

Flere av svømmerne ble elitesvømmere i andre klubber.

Tante Esther sammen med glade unger i sitt basseng.
Vi lossa sand i land . . . .

Badestranden var nokså steinete, så da Hvam skaffet en lekter med sand, stilte NILs medlemmer med spader og trillebører. Det var litt av en jobb med håndkraft å spa og heise all sanden ut av den store lekteren. Så ble den trillet ut og fordelt på hele stranden.

Den første badeflåten bygget NIL på dugnad. Tomme oljefat ble holdt sammen av egenproduserte lange bolter, så solid at den kunne slippes ned fra fly, som det spøkefullt ble sagt. Den ble sjøsatt og gitt navnet ”Esther II”.

Finn Løchting ble utnevnt til ”Flåteadmiral” og skulle ta vare på den.

Da unge Ole Løchting skulle begynne på skolen og bestyrer Songedal spurte hva far var, svarte Ole alvorlig: Flåteadmiral.

 

HONNØRPOENG

For å stimulere barn til å delta og å prøve seg i flest mulig idrettsgrener satte Adele Wasenden i 1977 i gang et tiltak som ble kalt Honnørpoeng. Dette gikk ut på at en fikk 1 honnørpoeng for hvert arrangement en deltok i, uansett plassering. Som et synlig bevis fikk man et lite grønt merke som ble klistret inn på et eget grønt kort. Den som i løpet av året hadde samlet 5 poeng fikk en filt-N. 3 filt-Ner gav så  bronse-N, et lite metallmerke. Slik fortsatte en oppover, 3 nye filt-Ner gav sølv-N, så gull-N og tilslutt statuett etter 12 år.

På NILs årsmøtefest ble N-ene utdelt. Etter hvert ble det over 300 barn og voksne som årlig deltok i NILs aktiviteter og samlet 3 eller flere honnørpoeng. Samtidig ble også Husmorlagets pokal og Randi og Johs. Karlsens statuett delt ut til den jente og gutt som hadde samlet flest honnørpoeng.

Honnør-poeng hadde stor betydning for å få de til å delta, som vanligvis ikke vant. Eller som Eva Merethe Selmer sa til sin mor: "Det gjør ikke noe at jeg ikke vinner, for jeg får humørpoeng allikevel"

Honnør-poengsystemet varte helt til 1994.

 

Dilomet som alle fikk sammen med filt-Ner.
IDRETTSMERKEPRØVENE

En liten gruppe, men trofaste, har i en årrekke hatt sine årlige prøver. Her kan kvinner og menn prøve seg på å løpe 60 meter, støte kule, hoppe lengde, løpe 3000 meter eller andre individuelle øvelser. Målet er å være aktiv hele året (med egentrening) slik at de klarer merkekravene når de kommer sammen to ganger i året, vår og høst.

Leder er Solveig Aase Wathne.

NILs støttefond

1978 laget Alf Klein et Støttefond. Alf som var kasserer i en årrekke, hadde 2390 kroner som passet til det første innskudd. I årene som kom disponerte og plasserte han pengene gunstig, det var da renten var høy og renter og renters renter ga resultater. Det ga NILs representanter på de årlige møter i Askeridretten hvor prioriteringen av anlegg skulle avgjøres, tyngde i argumenteringen, vi hadde penger på bok. Vi var flinke til å stille mannsterke på disse møter slik at vi hadde representanter i alle komiteene. I flere år toppet vi listen på store anlegg med vår gressbane. Så da Fotballforbundet hadde sin store kunstgressatsning, kom vi med som den 6. og siste bane. Alf Kleins støttefond, for det var han som gjorde hele jobben, var medvirkende til det. Da banen så til slutt ble bygget, tok stat/kommune regningen. NIL samlet inn til undervarme og Støttefondet gikk til klubbhuset. Noe som heldigvis Alf fikk oppleve.

Alf Klein fotografert da han ble utnevnt til æresmedlem i 1998.
ISHOCKEY

Med skøyter kom også ishockey. Til å begynne med ble det satt opp en ishockey-bane med vant på den store skøytebanen. Dette var ingen god løsning med små barn som tittet over vantet med harde pucker fykende i luften.

I samarbeid med Asker ungdoms- og idrettskontor ble det planlagt en ishockeybane. STUI-midler ble bevilget og arbeidet ble satt igang. Da den Danske ambassade på Volvat ble revet, ble murstenen kjørt ut til Nesøya og NIL fikk fylt opp og grovplanert banen uten omkostninger.

Idrettslaget hadde i samarbeid med idrettskontoret i Asker, satt i gang uten å søke om byggegodkjennelse. Etter naboprotest ble det rettssak og banen ble senket, lysanlegget forbedret og det ble laget en støyvoll mot Tjernåslia.

Å drive en ishockeygruppe, som NILs andre idrettsgrupper, var avhengig av foreldre som ville bruke sin fritid til dette arbeid. En av disse var Frank Thoresen som i en årrekke sto på for de mange som spilte ishockey på øya.

Ishockey er en kostbar idrettsgren å drive. Når Idrettslaget har brukt mye penger og tid på dette, har det vært fordi de har sett på det som et viktig ungdomstiltak. På banen møtes en gruppe ungdommer som spiller og har det moro 

I 1995 startet en del utflyttede Nesøygutter opp et seniorlag som NIL. De har holdt trofast sammen og har valgt å holde seg i 4. divisjon, en divisjon de vant i 2009 og 2010.

Lars Mørkås er sportslig leder.

Åpningskampen mot et dansk lag. Til høyre bulldoseren på en haug av murstein fra den nedrevne danske ambasade, den senker høyden på banen og lager en støyvoll mot Tjernåslia.
NIL står bak alle idrettsanlegg på øya

Nesøya Idrettslag har fra starten vært klar over at idrettsanlegg var nødvendig for å få i gang aktiviteter for befolkningen på øya og vi måtte planlegge og bygge dem selv.

Vi måtte selv skaffe penger, derfor var dugnad viktig. Noen kjente en med en gravemaskin eller en gunstig pris. Så satte vi i gang, nabovarsler og andre formaliteter ble nok ikke fulgt, de fleste var glade over at noe ble gjort. Det var utrolig så mye en kunne få gjort fra en telefon. På den måten fikk en meget igjen for de pengene en hadde fått samlet sammen.

Men det gikk for fort i svingene, da vi satte i gang med ishockeybanen, riktignok sammen med kommunen, tok vi ikke hensyn til varsling av naboer. Det førte til rettssak, men heldigvis også til et forlik som begge parter kunne leve med.

Vi måtte tilpasse oss en ny tid med stadig flere statlige og kommunale bestemmelser og EU-direktiver og når de var oppfylt, er det naboprotester.

Fra oss som kunne finne på noe i uken og så begynne å grave på søndag, til dagens anleggsbyggere er det gått 50 år. Vi synes vel at det var morsommere den gang, men det er godt at det er kommet nye til idrettslaget som kan dagens regler og som har den samme glede av å arbeide for å skaffe gode vilkår for aktiviteter på øya.      

Hele øya i aktivitet

Et idrettslag for alle på Nesøya. Til å begynne med sa vi for spøk ”Alle er medlemmer av idrettslaget, men det er bare halvparten som betaler kontingent” Det var ingen som spurte om du var medlem når det var et arrangement, det viktigste var å få med flest mulig. Vi holdt oss på øya, først senere konkurrerte vi med noen på fastlandet, men det var ikke viktig.

Men vi var jo stolte når Knut Bjørnsen (han bodde da på Nesøya) på TV under en friidrettelandskamp, kunne presentere Petter Bogsti fra Nesøya Idrettslag, på 4X100 m stafettlaget. Så derfor har det blitt lite topp-idrett, men heller mange forskjellige idretter.

Har noen villet prøve noe nytt har NIL alltid vært med på prøve. Sjakk, badminton, bordtennis og håndball har vært forsøkt, men holdt ikke i det lange løp.

Den samme linjen følger NIL i dag, gå inn på <nesoyail.no> og se alle aktivitene der.

 

NIL-POSTEN med alle aktivitetene som idrettlaget i 1979 drev med.
FOTBALL

Det hadde lenge vært spilt fotball på Nesøya, men først i 1977 fikk NIL egen fotballgruppe med Arne Andersson som oppmann. Allerede første sommer var 112 gutter og jenter påmeldt. Siden den tid har fotball vært idrettslagets største idrettsgren. Det startet med 3 lag for gutter og 1 jentelag. Senere er lag for juniorer, damer og herrer kommet i tillegg, utviklingen har vært eventyrlig. Det har vært grunnen til den lange kampen for å få en kunstgressbane og som har ført fram til det flotte anlegget vi har i dag.

Her holder 18 lag til og flere kommer.

Bli orientert på www.nesoyail.no            

Fotballgruppen: Fra v. Håkon Knutsen, Knut Antonisen, Arne Anderson og Terje Aastorp. Rolf Olsen er ikke med på bildet.
Ny, større fotball- og idrettsbane

Den lille idrettsbanen som idrettslaget hadde anlagt, ble i det lange løp for liten både til skøyter og fotball. Rosenkrantz vei var den gang gjennomløpende til Vestre vei. Nå foreslo Johs Karlsen å kutte Rosenkrantz vei og å legge banen på tvers. Da var det mulig og få laget en 80X50 m fotballbane med en løpebane på siden. Den nye reguleringen gikk fort igjennom uten protester. En banekomitè med Hans Kayser fikk laget plantegninger ved hjelp Norges Idrettsforbund. NIL bygget en stor modell av banen som ble presentert for kommunestyret.

Med god hjelp av Erik Røed fikk vi en kommunal støtte  på 25.000 kroner og et lån på 5000 kr. fra ØNV (og som senere ble ettergitt) gjorde at NIL kunne sette i gang.

Modellen som ble laget for å få kommunestyret til å gi penger til den nye banen
Reguleringen av DnB-området

2002 vedtok Asker kommunestyre enstemmig reguleringsplanen for DnB-området. På det 70 mål store offentlige område var en kunstgressbane, grusbane og en idrettshall tegnet inn. NIL satte i gang å lage en plan for det vi kalte ”Nesøya idretts- og friluftpark”. og som ble presentert for AIR, politikere og administrasjonen i kommunen. Det ble meget fram og tilbake, stang ut og utsettelser på grunn av manglende infrastruktur for DnB-utbyggingen. Det var ikke lett å holde trykket og å komme videre.

Så lanserte i 2003 Norges Fotballforbund en gigantsatsning på 16 kunstgressbaner i Asker og Bærum og her kom Nesøya med som 6. og siste bane for Asker. Et stort steg ble tatt.

Som den store nyhet kunstgressatsingen var. fikk den stor mediadekning.
Arbeidet ble satt i gang

Olinus Skaaret hadde planeringsarbeidet. Den sommeren var det mye regn, doseren sto der og kunne ikke arbeide. Tiden gikk og banen var ikke ferdig doset ut. Da bestemte vi oss for å fylle på og jevne ut med grus. Kristoffer Bogsti hadde en god forbindelse på Hønefoss og 1017 kbm. grus ble kjørt med store lastebiler og tilhengere til banen ved skolen. Her sto vaktmester Syversen og dirigerte de på plass. Gruslaget ble tykt mange steder, men vi fikk doset ut en jevn flate. Og all denne grusen med transport fikk vi for kr. 19.322.-.

Året etter la vi dreneringen med god hjelp av Andersen som kjørte Bærum kommunes store veiskrape. Plogjernet ble satt på tvers og dreneringsgrøftene kjørt opp, rør ble lagt og resultatet ble at ingen bane i Asker ble så fort tørr etter regnvær. Da anleggsarbeidet som idrettslaget administrert var ferdig i 1967, var det penger igjen til å kjøpe inn en del lyskastere.

For å få lov til å spille hjemmekamper i fotball, ble banen i 1978 utvidet til 90 meter.

 

Den nye banen ble lagt på tvers over Rosenkrantz vei, som ble sperret og ble blindvei. Bildet er av det første jentelaget på ny bane.
Kampen for gressbane

Selv om idrettslaget hadde fått ny stor bane, som ble utvidet til 90 meter og godkjent til bruk for de eldste årsgrupper, holdt det ikke i det lange løp. Toppdekket på banen var veldig hardt og det ble mange stygge skrubbskader. Kamper ble spilt på dispensasjon og det var fare for at NIL ikke fikk spille hjemmekamper på vår bane. Da banen samtidig ble mer og mer opptatt, kom behovet for ny bane, en gressbane. Tanken om en bane på Rosenkrantzjordet hadde tidligere vært drøftet i forbindelse med behovet for en 330 meters skøytebane. Nå så man en mulighet til å legge en gressbane, hall og 3 tennisbaner her. I 1988 sendte NIL et forslag om en slik disponering av Rosenkrantzjordet til Asker kommune.

NILs forslag til å plassere en gressbane, 3 tennisbaner, skateramp og en hall på Rosenkrantzjordet.
Kampen om Rosenkrantzjordet

Selv om planen om å legge en bane på Rosenkrantzjordet hadde vært behandlet av Nesøya reguleringsutvalg i 1978, burde NIL ha avklart den nye planen med vel og naboer. Da Østre Nesøya Vel fikk rede på planen klaget de til kommunen og saken ble tatt opp på velets årsmøte, hvor et over- veldende flertall gikk imot forslaget. ØNV ble pålagt å arbeide for å bevare Rosenkrantzjordet, en støttekomitè ble dannet og en lang, heftig debatt startet i Budstikka.

(En lengre omtale av hele saken er gjengitt under Østre Nesøya Vel.)

Kommunedelplanen for Nesøya

Arbeidet med en ny gressbane stoppet helt opp, men  sommeren 1994 tok Tor Mjøs, som da var formann i ØNV, kontakt med NIL. Han foreslo å flytte en gressbane til DnB-området, noe eierne her ikke var imot. Eierne av Rosenkrantzjordet ville motsette seg en plan om bane og det kunne ende i rettssak og store forsinkelser. På de premisser gikk NIL med på ØNVs plan. En årelang bitter strid ble løst og et positivt samarbeid startet.

Da Asker kommune satte i gang arbeidet med den nye kommunedelplanen for Nesøya (Se egen omtale under Geografi) tok NIL kontakt med Per Chr.Hauge i Reguleringsvesenet som hadde fått ansvaret for å lage planen. NILs innspill om anlegg tok han positivt imot og et godt samarbeid startet. Det resulterte i at en gressbane, grusbane og hall kom med i den nye planen.

Et stort skritt var tatt, nå visste vi hvor banen skulle ligge, vi kunne starte for å komme i gang.

 

Det første illustrasjonsforslaget til en kommunedelplan for Dnb-området. Her er gressbanen inntegnet hvor de ligger i dag.
Hvor skulle bane ligge?
NIL hadde allerede nedsatt en arbeidsgruppe ledet av Trond Føyn, som skulle planlegge kunstgressbanen. Den endelige plassering av banen måtte ta mange hensyn. Banen lå til dels på fjell og på dyp ustabil leire. Hvor langt inn i terrenget kunne vi skyve banen for å bevare mest mulig vegetasjon som skjerm for naboene. Nå ble banen stukket ut og det ble foretatt nøye grundundersøkelser.
I den tette og mørke skogen har ? og Trond Føyn funnet hvor midtpunktet på banen skal ligge.
"NIL ut av rekka går"
I kommunedelplanen for 2004 var banen på Nesøya falt ut av "6 på topp listen".
Det utløste sterke reaksjoner. Arne Løchting som hadde kjempet i alle år for banen, gikk hardt ut i Budstikka.

Utsnitt av avisoppslaget in Budstikka.
Delegasjon til ordføreren
5 11-åringer fra NIl, Magnus Hatlestad Hovland, Jonas Fredrik Haraldsøn, Henrik Berven, Mattias Thuve og Torbjørn Falchenberg overleverte underskriftslister for en kunstgressbane til ordføreren som  lovet bane til Nesøya i 2005.
Siste etappe
Den årelange kampen for kunstgressbane kan sammenlignes med et langt stafettløp.
Mange og lange etapper, oppoverbakker og noen av løperne har måtte ta flere etapper. Så meldte det seg nye friske krefter som forsterket laget og etterhvert overtok stafettpinnen og løp stafetten i mål.
 
To som var med på å løpe "stafetten i mål". Geir Tuft og Ola Strømme.
En sprek 50-åring
Det flotte idrettsanlegget var en flott presang til Nesøya idrettslag som fylte 50 år 29. januar 2008.
Den nye kunstgressbanen er en kommunal bane og ble bygget ved hjelp av kommunale midler og spillemidler.
Nesøya IL ville imidlertid ha mer enn bare selve banen, derfor finansierte laget selv utvidelsen til 4 friidretts
løpebaner ved siden av. Disse kostet 400.000 kr. NIL finansierte undervarme slik at banen kan holdes åpen om vinteren. Selve rørene under banen og gassbrenneren måtte også NIL betale selv. Dette kostet 2,8 millioner kroner.
Foruten anlegg ønsket NIL seg sårt et klubbhus. Etter lange forhandlinger med Asker kommune fikk vi tak i 11 brakker som var brukt som skole på Drengsrud. Ikke bare fikk vi brakkene gratis, men vi forhandlet også fram en avtale som gjorde at kommunen betalte oss 50.000 kr. for å flytte dem.
Klubbhuset av brakker var imidlertid ikke nok i seg selv. Disse måtte bygges om innvendig til: stue, kontor, 5 toaletter, kjøkken, lager og 2 komplette garderober med dusj. Dette kostet NIL ca. 4,2 millioner kr. inkl. graving av vann/kloakk og nytt saltak. Saltaket var viktig for det ga NIL mye lagerplass til utstyr. I dag har hvert lag en "bås" på loftet til baller, kjegler og annet utstyr.
Ut over dette hadde klubben noen kostnader til prosjektering, asfaltering m.m.
Totale kostnader for NIL var i alt på ca. 8,3 millioner kr. Finansieringen av dette var omtrent som følger:
2,3 millioner i oppspart egenkapital.
4,2 millioner fra en velgjører.
0,4 millioner ved å selge "symbolske kvadratmetere" til familier på Nesøya.
0,4 millioner i gaver fra andre.
1,0 millioner i tildelte spillemidler til klubbhus og friidrettsbaner.


Kunstgressbanen med klubbhuset, er blitt et flott syn, kanskje et av de peneste anlegg i Asker.
Nesøya idrettspark
Akkurat som det første barnehagehuset for over 50 år siden, startet idrettslaget og husmorlaget, har kunstgressbanen og klubhuset utløst nye aktiviteter.
Det tok ikke lang tid før behovet for flere baner til forball meldte seg.
Løpebanen ved siden av fotballbanen ga mulighet for friidrett og det sammen med entusiastiske leder gjorde at det raskt ble etablert en friidrettsgruppe. Men de trengte anlegg for sprang, hopp og kast. Da det ble avklart at det ikke skulle bygges skole i området kunne området nord for kunstgressbanen og klubbhuset brukes. Her var det allerede anlagt en mindre bane.
Nå ble området regulert til idrettsformål. Driftige folk i NIL, i godt samarbeid med Asker kommune, innledet et samarbeid med byggherrene for seniorboligene. De fikk lov til å disponere området her ved å gjøre anleggsarbeid for de nye idrettsanlegg. På den måten har NIL klart å bygge billig og hurtig de nye anleggene.

Innvielse 7. september.
Det var en stor dag når NIL kunne innvie den første delen av anlegget og innvitere til "Pølsefest". Ordfører Lene Conradi innviet anlegget.
Fotballbanen 40X60 m har fått kunstgress, her kan det spilles på 2 baner på tvers. Ved siden av et treningsfelt hvor det kan legges kabler for kunstfrossen skøytebane/ishockey. Feltet for friidrett manglet litt asfalt, (var forsinket p.gr.av alt regnet). Her blir det spanggrop for lengde og tresteg, høyde, kulering og plass til spydd, diskos og slegge. Det skal lages en terreng-sykkelløype og øst for fotballbanen er det planert ferdig for 6 tennisbaner. Dekket legges til våren.
Det er mulig å legge en hall over 3 baner. Plass til et sekretariat er det også.
Alle disse nye anlegg vil forsterke den virksomhet som foregår her hele uken og som har gjort dette til øyas møtested for barn og unge, nå blir det også stedet for voksne. 
Etter at dette er skrevet, har det skjedd meget. Nye anlegg og aktiviteter er kommet. Vi makter ikke å holde denne side oppdatert, men ber om at du går inn
www.nesoyail.no.

Idrettslagets nye anlegg med 6 tennisbaner, fotballbane, treningsfelt, bane for terrengsykkel, hoppegroper for høyde, lengde og tresteg og kastbaner for kule, spydd, diskos og slegge ble innviet 7. september 2011.

Skriv en kommentar: (Klikk her)

123hjemmeside.no
Antall tegn tilbake: 160
OK Sender...
Se alle kommentarer

| Svar

Nyeste kommentarer

14.07 | 10:56

Takk for opplysningen. Er det riktig nå
Hans jakob Matthiasen.

...
13.07 | 15:00

Butikken het Nesøen forretninger da von Tangen drev den. Han overlot butikken til Kjell Roseth, som drev den videre i noen år under navnet Rabattkjøp.

...
12.05 | 15:49

Møtte K.Røgeberg på Bekkestua Bibliotek, mye felles kunnskap.H.Winge rådgiver for mitt BærumsVerkspill"En selvfølgelig plikt".Skrev alle 7 i perioden 1995-2015.

...
29.04 | 02:43

En meget interessant og detaljrik beretning om Nesøya skoles historie. Viktig lesning for alle beboere på Nesøya, og for foreldre, barn og ansatte ved skolen.

...
Du liker denne siden