Nesøya etter krigen

REKVIRERING AV SOMMERHUS PÅ NESØYA

Etter krigen var det stor boligmangel. Manglende boligbygging under krigen og de mange flyktninger fra Nord-Norge gjorde at myndighetene hadde store problemer med å skaffe husløse  familier tak over hodet. De mange store sommerhusene på Nesøya som sto tomme om vinteren var en mulighet og i juni 1947 ønsket Asker kommune å rekvirere 100 hus på Nesøya. Velene på Nesøya arrangerte et protestmøte på Sjøengen kafe. Noen huseiere sa de ville selge, nå som det kunne hende at de kunne miste sin eiendom i flere år.

Rekvireringsnemda i Asker ønsket å rekvirere huset til blikkenslagermester Rolf Lund. Leieren skulle betale 50 kr. måneden, mens Lund var skattlagt for en årlig inntekt på 1300 kr. året, noe han syntes var meget urettferdig.

Protestene fra Velene resulterte i at Rekvireringsnemda utsatte aksjonen til høsten. Da høsten kom uten at det skjedde noe, så det ut til at den var innstilt, skrev ØNV i sin årsberetning mars 1948.

ULOVLIGE HYTTER

Mange som hadde kjøpt tomt på Nesøya i 1943 eller årene etterpå, ønsket å bygge en liten hytte eller et redskapsskur.

Men det var vanskelig å få byggetillatelse, og uten tillatelse fikk man ikke kjøpt trematerialer. Løsningen ble å kjøpe brukte forskalingsbord og sette opp et lite skur på 6-8 kvm.

Spesielt vakre ble de ikke, og noen av de fastboende likte ikke disse ulovlige hyttene og ba i 1950 ØNV ta seg av dette.

Styret i ØNV hadde ikke så stor lyst til å blande seg bort i dette, men sendte i 1954 en anmodning til bygningsrådet om at ulovlige hytter måtte rives.

Bygningsvesenet i Asker fikk revet noen hytter, men brukte ikke mange krefter på å få dette gjennomført.

Etter hvert løste dette problemet seg. Det ble lettere å få byggetillatelse og de mange hyttet ble erstattet med helårsboliger, men helt til 1960 var det klager på ulovlige hytter.

 

2 eksempler på ulovlige hytter

HELÅRSBOLIGENE OVERTAR

 

Men helt til etter 2. verdenskrig var det et fåtall som bodde fast på Nesøya. Men etter krigen var det et stort behov for nye boliger, men byggerestriksjoner holdt igjen. Først skulle de brente byer i Nord-Norge bygges opp igjen. I 50-årene fikk private lov til å bygge eneboliger, men det var mangel på tomter. Mange sommerhus på Nesøya ble brukt til helårsboliger og nå ble det bygget nye hus på de gamle sommerhustomtene, først eneboliger, senere større feltutbygginger som Nordre Nesøya Sameie med 138 boliger i 1961, Thunefeltet i 1965 og

Byggholt og Moelven 1985-86.

Utbyggingen av Nesøya startet.

Se også siden Reg, hus, strand, båt

 

LÅVEN BRENNER

Den 11. februar 1957 brant den gamle låven på Nesøya hovedgård. Sammen med 2-300 griser som brant inne, brant også den gamle spissleden til "Nesøfanden" August Hanson, en elvebåt fra Tana og flere gamle vogner. En fant også knokkelrester og en fryktet en tid at en uteligger kunne ha brent inne, men undersøkelser av knoklene viste at de var fra et dyr.

Foto: Lars Mjøs
Det første 17. maitog
Idrettslaget og Husmorlaget arrangerte det første 17.maitog i 1958. Det var begynnelsen til årets store begivenhet, dagen da "hele" øyas befolkning samles.
Bildet her er tatt et av de første årene, på Rosenktantz vei med "Havna" i bakgrunnen. "Havna", kollen ved Hovedgården, var dengang beiteområde og ikke så gjengrodd som nå.


Les mer om 17. mai på siden  Nesøya Idrettslag

Foto: Lars Mjøs

”FELLESEN”

Berte Føyn stilte på Venstres liste til Asker kommunestyre  og takket være kumuleringer fra Nesøy-folk, ble hun valgt inn.

Hun takket for tilliten ved å reise benkeforslag om at Asker kommune skulle kjøpe stranden ved Hestesund, også kalt ”Fellesen”, da den ble til salgs.

Dette ble vår første felles badestrand og har siden vært et poplært møtested for øyas befolkning, unge som gamle.

 

WHIST GÅR KONKURS

Otto L. Whist som utparselerte og solgte "innlandstomtene" fikk store økonomiske problemer og klarte ikke å fullføre byggingen av vei og kloakk. På slutten var det bare en mann med hest og kjerre som arbeidet da han i 1955 ble erklært konkurs.

Aktiva i boet var 3 tomter på Høyfjellsåsen, søppeltomten, tennisbanetomten, pumpestasjontomten og de regulerte båt- og badeplasser.

ØNV, representert ved Birger Gjærberg og Arvid Edborg gikk aktivt inn i skifteforhandlingene for å ivareta medlemmenes og velets interesser. ØNV reiste krav overfor konkursboet på vegne av velets parselleiere som hadde innbetalt vei- og kloakkavgift, men hvor arbeidet ikke var utført bl.a. på Storengjordet og deler av Rosenkrantzveien. 

Bostyret forhandlet med tomteeiere som grenset opp til strandarealene og som var ivrige etter å få kjøpt disse.  Blehrs arvinger satte også fram krav om eiendomsretten til strand 3 ved Hovedgårdsveien og tennisbanetomten i Storengveien. ØNV nedla protest og fikk brakt saken inn for skifteretten.


I 1960 bad ØNV Asker kommune om å overta Whists konkursbo og i samarbeid med kommunen kom en i 1962 fram til en overenskomst med bostyret. Asker kommune overtok pumpestasjonen og søppeltomten for 20.000 kroner, ØNV kjøpte eiendomsretten til strandarealene og tennisbanetomten for 5000 kroner. Selv om velets medlemmer hadde bruksrett til strandarealene, mente ØNV at det var viktig å sikre seg eiendomsretten, noe som senere gjorde det mulig å opprette sameiene.

Spesielt var velet fornøyd med at kommunen overtok den gamle pumpestasjonen i krysset Hovedgårdsveien/Otto Blehrs vei. Denne pumpestasjonen skulle pumpe kloakken opp gjennom en gammel kloakkledning i tre i Jon Smørs vei og derfra ut i sjøen. På grunn av manglende betaling av strømregninger, var strømmen avstengt og pumpen ute av drift og ødelagt. Det hendte at kloakken fløt opp og rant inn på naboeiendommen. ØNV var redd for at de kunne bli pålagt å reparere pumpestasjonen, noe som ville blitt meget dyrt. Nå hadde kommunen overtatt dette ansvar og de bygget senere den nye pumpestasjonen som pumper kloakken vestover langs Otto Blehrs vei.

Tomteeierne som ikke hadde fått vei og kloakk fikk en mindre erstatning fra bostyret.


Bostyret avslutte sitt arbeid i 1962, fra ØNV hadde Jakob Altern og Einar Fjærvoll deltatt i arbeidet med å ivareta ØNVs interesser. Spesielt Fjærvoll nedla mange timers arbeid med å gjennomgå gamle tinglysningsprotokoller for å få avklart alle rettigheter og heftelser til de forskjellige strender.


På årsmøtet i 1962 ble det valgt et eget velarealstyre - strandarealene ble nå kalt for velarealene. Velarealstyret tilskrev alle tomteeiere om hvilken båt- og badestrand de var blitt tilvist i sitt skjøte og kjøpskontrakt. Det kom inn ca. 100 svar og på grunnlag av disse ble de forskjellige grunneiere anvist plass på gunstigst mulig sted.


I 1963 ble det utarbeidet regler for Velarealene og det ble dannet bryggelag for arealene 1, 1B, 2, 3, 6, 6B, 7 og 13, og det ble arbeidet for å danne bryggelag for de resterende strender.

Ordningen med et eget styre for velarealene skapte problemer i forhold til ØNVs styre. De to styrene var ikke alltid helt samstemt og det oppsto kompetansestrid. I 1965 ble det diskutert å slå sammen de to styrene, noe en gikk bort fra, da en ønsket å ha et eget styre hvis Søndre- og Østre Nesøya Vel skulle slåes sammen.


I 1971 ble det uenighet om hvem som skulle utarbeide avtaler for velarealene. For å bedre kontakten mellom de to styrer ble det bestemt at formannen i velarealstyret skulle møte på ØNVs styremøter.    

Det ble også innført A-medlemskap for grunneiere og B-medlemskap for fastboende/leiere.


I 1972 ble det strid om en grunneier selv kunne leie ut sin båtplass hvis ikke eieren selv brukte den. Det var ingen klare regler og styrene i de forskjellige strandarealer hadde ingen kontroll over hvem som skulle ha båtplass. Noen leiet ut til båteiere utenfor Nesøya og man var derfor redd for at B-medlemmene kunne miste muligheten til å få båtplass.

Det ble fattet vedtak om at ledige båtplasser skulle leies ut av velarealstyrene. På den måten fikk noen velareal store inntekter av å leie ut ledige båtplasser til markedspris, inntekter som ble brukt til å bygge ut bryggene.

Da det rådet stor uklarhet om velarealene og ØNVs eiendomsrett til disse, fikk ØNV utarbeidet en orientering om forhistorien, disponeringen av arealene og hvem som hadde strandrett.

 

FLYSTYRT PÅ NESØYA

1. påskedag, 14. april 1963 skjedde det som mange hadde vært redde for, det islandske flyet "Hrimfaxi" styrtet under innflyging til Fornebu. På grunn av påsken var det heldigvis få passasjerer, men alle 12 i flyet omkom, blant dem var den kjente danske skuespiller Anne Borg.

Flyet, et 4-motors Vicers Viscount, styrtet på Borgen, høyden øst for Nesøya gård. Flyet hadde sannsynligvis kommet for lavt og flygeren prøvde å rette dette opp ved å gi full gass. Maskinen gikk rett opp, "stollet", men styrtet så rett ned. Av den grunn unngikk man de store ødeleggelser som vanligvis oppstår når et fly pløier seg gjennom en skog.

1. påskedag var det en makaber folkevandring av mennesker til ulykkesstedet. "Mødre med skrikende småbarn var å se fremst ved sperringene, og barn under skolepliktig alder sto med øynene på stilk langs stien hvor de forulykkede ble båret ned" skrev Asker og Bærum Budstikke.

Rester etter flyet. Foto Gunnar Baalsrud.

BENSINSTASJON OG MARINA I HALS

I 1964 ble det utarbeidet planer for en marina og bensinstasjon i Vestre Hals. Planene ble velvillig mottatt i Asker kommune, men møtte stor motstand fra vellene. Asker kommune avholdt et møte for Nesøyaboerne på Holmen skole hvor de orienterte om disse planene og om den nye skolen. Beboerne hevdet at en marina ville trekke unødvendig båttrafikk inn i Vestre Hals og at bensinstasjonen ville få en trafikkfarlig inn- og utkjøring i krysset Broveien/Øverbergveien.

Heldigvis ble det ikke noe av planene, og området ble senere båthavn for Halsbukta Båtforening.

FLYSTØY

Problemet med støy fra Fornebu oppsto først da trafikken ble flyttet over fra den gamle Nord-Syd til den nye Øst-Vest rullebanen.

På ØNVs årsmøte i 1960 ble dette grundig diskutert og det ble vedtatt og protestere.

Men de lokale protester hadde ingen virkning på flyvirksomheten  som bare økte med årene.

I 1969 ble Fellesaksjonen mot flystøy stiftet. Velet deltok og samlet inn 2000 kr av de ialt 10.000 kr som ble samlet inn, og årsmøtet gjentok sin protest.

1970 hadde Tufte-Johnsen-komiteen lagt fram sin innstilling som konkluderte med at Fornebu skulle utbygges og at all flytrafikk i Oslo-området skulle henlegges her, inntil en ny storflyplass ville bli anlagt om 10-15 år. Antall flypassajerer ville stige fra 2,1 mill.i 1970 til 5,7 mill. i 1980 og til 8,5 mill. i 1985.

Fellesaksjonen utarbeidet forslag om å utbygge Gardermoen som en erstatningsflyplass, for at Stortinget skulle ha et alternativt forslag når de skulle behandle Fornebus framtid.

I 1986 nektet Miljøverndepartementet å stadfeste  reguleringsplanen for Storeng Øst og Storenglia. Begrunnelsen var at området lå innenfor støysone III og etter departementets mening var uegnet til boligformål. Ordfører Wang hadde i april 1986 et møte med statsråd Surlien hvor han påpekte at departementet ikke hadde hatt noen innvendinger mot generalplanen fra 1983, hvor hele Nesøya var lagt ut til fortetningsområde. Det kom ikke noe ut av møtet og senere vedtok Asker kommune at de ville fortsatt tillate tiltettning i området.

 

Etter at Fornebu ble flyttet er restriksjonene opphevet.

Reguleringsplan for området er utarbeidet og godkjent.

"GRENDEHUS"

Da det nye tilbygget til skolen ble satt igang i 1994, var det ikke planer om å innrede underetasjen p.g.a. av dårlig økonomi. Da idrettslaget fikk behov for lokaler til idrettsmateriell da uværsskuret ble revet og Foreldrerådets arbeidsutvalg trengte plass til "Etter Skoletid-virksomhet", ble det innledet et positivt samarbeide med skolen og Asker.

Arbeidsutvalget fikk arkitekt Kjell Janborg til å lage en plan for innredning av underetasjen som foreløpige prisoverslag anslår vil komme på ca. 1 million kroner.

Den første arbeidsoppgaven utvalget stod overfor, var å skaffe dette store beløp. Nesøya Idrettslag sa seg villig til å delta i finansieringen med 150.000 kr. på den betingelse at disse pengene måtte overføres til et nytt "grendehus", hvis Asker kommune overtar lokalet til skoleformål. På disse betingelser prøver utvalget å få økonomisk støtte fra Nesøya Eldres Vel, velene og andre organisasjoner.

Som en start på dette innsamlingsarbeid, arrangerte FAU et vellykket fakkeltog med tenning av julegranen ved skolen julen 95. 400 mennesker deltok og det kom inn 14.000 kroner.

Selv om kommunen tidligere hadde sagt at det ikke fantes penger til innredning av underetasjen, syntes man at tiltaket var så positivt at de ville bidra med 500.000 kr. bevilget i 2 omganger.

Det ble satt ned en byggekomitee med Bjørn Erik Olsen fra kommunen som formann og man håper å sette arbeidet igang for å bli ferdig til høsten 96.

I dette lokalet på 224 kvm planlegger man så aktiviteter som musikkundervisning for skolen, bespisning for SFO, FAU og NIL vil lage tiltak for barn og ungdom og Nesøya Eldres Vel kan ha møter og trimparti.

Akkurat som den gang Nesøya fikk sitt første "grendehus", barnehagebrakken til Husmorlaget, håper man nå at dette nye "grendehus" vil åpne for nye aktiviteter som musikk, teater m.m. for unge og voksne.

 

Hva synes du?

Dette er hendelser som opptok mange av Nesøyas beboere etter krigen.


Disse sidene er overført fra ”Korte Glimt”, noen er oppdatert, men de fleste trenger å bli ajourført eller korrigert.

Går du inn på sidene Nesøya skole, Husmorlaget, Nesøya Idretslag og Østre Nesøya Vel, kan du finne flere detaljer, kart og nye hendelser.

Har du synspunkter, skriv en kommentar i feltet under eller ta kontakt med hjmatthiasen@gmail.com 

Skriv en kommentar: (Klikk her)

123hjemmeside.no
Antall tegn tilbake: 160
OK Sender...
Se alle kommentarer

| Svar

Nyeste kommentarer

14.07 | 10:56

Takk for opplysningen. Er det riktig nå
Hans jakob Matthiasen.

...
13.07 | 15:00

Butikken het Nesøen forretninger da von Tangen drev den. Han overlot butikken til Kjell Roseth, som drev den videre i noen år under navnet Rabattkjøp.

...
12.05 | 15:49

Møtte K.Røgeberg på Bekkestua Bibliotek, mye felles kunnskap.H.Winge rådgiver for mitt BærumsVerkspill"En selvfølgelig plikt".Skrev alle 7 i perioden 1995-2015.

...
29.04 | 02:43

En meget interessant og detaljrik beretning om Nesøya skoles historie. Viktig lesning for alle beboere på Nesøya, og for foreldre, barn og ansatte ved skolen.

...
Du liker denne siden