 |
 |
|
 |
 |
|
 |
NAVN PÅ NESØYA OG HISTORIEN BAK.
Vi har samlet steds- og veinavn fra Nesøya og
prøvet å gi en forklaring på navnene.
Noen av navnene er historiske og er ikke i bruk i
dag. Andre navn er kjent og brukes av den eldre generasjon som flyttet til
Nesøya rett etter krigen, men er lite kjent og brukt av senere innflyttere.
Navnene er delt i stedsnavn og navn på veier.
På kartene finner du plassering.
(På grunn av at bilder kun kan ha en bestemt
høyde, har vi måtte dele opp kartet i 4 deler)
STEDS- OG
GEOGRAFISKE NAVN
Blindern
Navnet på det sydligste av øyene, er skjær i
sundet syd for Kuholmen. En mulig forklaring er at det kan være vanskelig å se
hvis det er høyvann.
Borgen
Høyden øst for Nesøy Hovedgård. Her ligger de
gamle tuftene etter den gamle, sannsynligvis befestede setegården. Navnet er
ikke et gammelt navn, men er kommet til i senere tid.
Tegneren Andreas Hauges forslag til hvordan Borgen kan ha sett ut.
Tegneren Andreas Hauges forslag til hvordan Borgen kan ha sett ut.
Fellestranden
eller ”Fellesen” som er et populært navn på
badestranden ved Hestesund. Berthe Føyn stilte på Venstres liste til
kommunestyret og takket være kummuleringer fra Nesøyboere ble hun valg inn. Da
den fine tomten ble lagt ut til salgs klarte hun ved et benkeforslag i
herredstyremøte å få kommunen til å kjøpe stranden og legge den ut til
badeplass.
Her lå det store ishuset, les mer om det på siden Iskjæring.
Fellestranden den gang det var ishus her og bro ut til skutene som lastet isen om bord.
Fellestranden den gang det var ishus her og bro ut til skutene som lastet isen om bord.
Grønsund
En forklaring er at sundet er trangt og grunt og
ble kalt Grunsund og at dette senere er blitt til Grønsund. En annen forklaring
er at det vokste mye grønt ålegress der tidligere.
Grønsund før broen ble bygget
Grønsund før broen ble bygget
Hals
Her er det uklart om navnet Hals henger sammen med
den smale landstripen "halsen" mellom søndre og nordre øy, eller om
Hals først har vært brukt om Østre Hals som er lang og smal. Men hvis navnet
stammer helt tilbake fra 1500 kan det ha sammenheng med at da sto vannet så
høyt at de to Halsbuktene hang sammen med en smal hals.
Haredulpen
Mait Blehr har fortalt at området mellom bekken på Storengjordet og Margrethes vei ble kalt"Hara-dulpa" (antagelig Hare-dulpen).Dette skulle være et område hvor det ble skutt mye harer.
Havna
Høyden nord for Hovedgården. Her var det havnhage og
dyr fra gården beitet og holdt vegetasjonen nede. Etter at dyreholder opphørte
har området blitt gjengrodd.
Hopprenn i Havna
Hopprenn i Havna
Hestedauen
Mait Blehr har gitt denne forklaringen på ordet. I
området syd for tjernet er skogbunnen bløt.
Når hestene tro ned mellom trerøttene, sank de
dypt ned og brakk lett bena. Da måtte hestene avlives. Fra et gammelt
årsregnskap fra Hovedgården fra 1905, ser vi at veterinærutgiftene var store.
Hestesund
Navnet er gammelt. Så tidlig som i 1593 omtalte
biskop Jens Nilsson Hestesund i en reisebeskrivelse. Navnet kom trolig av at
det var lett å la hestene svømme over her.
Vadfiske i Hestesund. Den gamle furua er derfortsatt.
Vadfiske i Hestesund. Den gamle furua er derfortsatt.

Holmen
Den største av Kuholmene som trolig har vært brukt
til beite, jevnfør Kalvøya.
Humlesekken
Gammel vadfiskeplass ved bukta Søndre brygge.
Helvede
De første ishusene sto ved Hestesund på utsiden
mot fjorden. Der ble det sprengt vekk noe fjell for å gi plass til ishuset.
Mellom skrenten og ishusveggen var det en dyp, mørk slukt som er opprinnelsen
til det ennå brukte navn "Helvede".
Ihlenbakken
Den lange bakken i Østre vei mellom Margrethes vei
og Høyfjellåsen. Oppkalt etter familien Ihlen som eier tomten mellom veien og
sjøen.
Kalkbukta
Her har det stått en kalkovn. Senere ble det
bygget ishus. Kalk og is er blitt skipet ut herfra.
Bukta var sannsynligvis havn for skipene som
seilte ut varer fra Hovedgården som ble byttet eller solgt i Europa. Hjem
brakte de glass, stentøy, stoffer og andre luksusvarer til eget bruk og til
salg i hele distriktet.
Kjeksla
Dette er et gammelt navn for området rundt Otto
Blehrs vei/Hovedgårdsveien/Gråtenveien og ned til Halsbukta. I et dokument fra
1860 er navnet Kjeksli brukt. Noen sikker forklaring på navnet har en ikke, men
det kan ha noe med fiske å gjøre, enten redskap eller båttype.
Institutt for navnegranskning ved Universitetet i Oslo har oppgitt to mulige forklaringer på navnet:
å kjekse - hakke/slå med ljåen
kepsir/kefsir - gammelnorsk ord for trel/slave.
Kong Oscars Odde
Kong Oscar II drev jakt på fasan og rådyr på
Nesøya. Mor til vaktmester Bjørn Syversen på Nesøya skole, arbeidet som ung på
Nesøy Hovedgård med å melke kuer. Hun har servert Kong Oscar når han spiste på
Hovedgården.
Kong Oscar hadde også en jakthytte på Brønnøya.
Han ble rodd fra Kong Oscars Odde over til Brønnøya når han og prinsene skulle
dit.
Kuholmen
Har trolig vært brukt til beite, jevnfør
Melkeodden og Kalvøya.
Otto Hvalstads tegning av Kuholmen
Otto Hvalstads tegning av Kuholmen
Kreyerskjæret
Kreier er navnet på en tysk skipstype som var mye
brukt på 16- og 17-hundretallet. Kan en slik skute ha grunnstøtt eller hatt
landfeste her? Vi kan bare gjette.
Kreyerskjæret før der ble bebygget.
Kreyerskjæret før der ble bebygget.
Kålhagen
også kalt Rabarbrabukta. Gammel vadfiskeplass, i
dag den nye badeplassen ved Hvamodden
Lykkebukta
er bukta innenfor Ulykkesskjær.
Lühnenschlossvingen
Den krappe svingen i Broveien ved Vestre hals.
Oppkalt etter eier av det gamle brune trehuset i svingen.
Melketangen eller Odden
Her kan det ha vært melkeplass for kuer som har
beitet på øya, men som hørte til på Kjørbo. Kuene kan også ha hørt til på
Nesøya, da Hovedgården hadde en seter på Nordre. I 1880-årene var det også
dampskipsforbindelse til Christiania med holdeplass på Melketangen.
Gammelt prospektkort av Melketangen
Gammelt prospektkort av Melketangen

Ommen
Tidligere navn på husmannsplass ved Søndre Brygge.
Her har det ligget en kalkovn. Navnet er nok ikke i bruk lenger.
Petersrønningen
Dette er et gammelt navn på området. Det har nok
vært en rønning/rydning her som er dyrket av en som het Peter.
Pumperoa
Har ingen forklaring på navnet. Norsk Riksmålsordbok forteller at ordet pølle kommer fra tysk og betyr en slags dyne eller sylinderformet pute. Noen kan altså ha fått soveromsfornemmelse ved synet av Pølleskjær skrev Tore Ness i Aftenpsten.
Pølleskjær
Syd for Kuholmen. Har ingen forklaring på navnet.
Rabarbrabukta
Navn på gammel vadfiskeplass, også kalt Kålhagen.
I dag den nye badeplassen ved Hvamodden.
Sand
Sannsynligvis et gammelt sandtak syd for
Hovedgården, nordvest for tjernet.
Slependrenna
Slæp er gammelt navn på vei. Vinterveien fra Oslo
til Akershus gikk over isen forbi Bygdø, Fornebulandet, på utsiden av Kalvøya,
gjennom Slependrenna og til Slependen. Veien ble kalt Slæpa.
Stupet
Det bratte fjellet på Hals mot Halbukta. Her ble
det satt ut garn ut fra fjellet for å fange laksen som gikk langs fjellet for å
gni av seg lus.
Sververn
Nils Pettersen ("Nils på Broa"), født 1892, har opplyst at navnet Sververn skulle komme av den "rundsvervede" kollen som han var med å sprenge bort for å gi plass til hovehuset.
Gammelt bilde av Sververn
Gammelt bilde av Sververn
Tobakkshølet
Lenge trodde man at navnet kom fra tiden med
isskjæring. Isskjærerne som brukte snus, tygget tobak, fikk ikke lov til å
spytte på isen, den skulle være ren. ”Den skulle lordene ha i drinken sin”. I
Tobakkshølet skulle det så være lov å spytte.
Men navnet er nevnt allerede i et dokument fra 1860,
før isskjæringen begynte.
Fagfolk mener navnet kommer fra to-bakkers-hølet.
Det stemmer godt med veien som gikk her tidligere, bakke ned og så opp en bratt
bakke. I dag er bakketoppen sprengt bort og fylt i bunnen.
Ishus i Tobakkshølet
Ishus i Tobakkshølet
Tredekkern
August Hansson flyttet et gammelt tømmerhus fra
Setesdalen som var brukt som skolestue i Risør. Det ble fraktet med skip i 1872
og satt opp i Hestesundvei 5. Huset ble brukt som midlertidig bolig for
isarbeidere som kom fra andre steder i Norge eller Sverige.
Huset hadde den gang 3 etasjer (i dag 2 etasjer),
derav navnet ”Tredekkern”. Huset ble også kalt ”Brakka”, men ”Tredekkern” er
det mest brukte.
Tredekkern før den ble bygget om.
Huset ligger som nabo til "Fellesen"
Tredekkern før den ble bygget om.
Huset ligger som nabo til "Fellesen"
Trættmannsodden
Iflg. Mait Blehr fikk den navnet etter en hending hvor en sliten harejeger ble funnet sovende her.
Tverråsen
Åsene på Nesøya går i retning øst-vest. Tverråsen
går på tvers av denne retningen.
Vendelsund
Navnet kommer trolig av ordet vedill som henger
sammen med verbet venda (bøye). Sundet ser rett ut, men en må gjøre en kraftig
bøy for å komme gjennom med båt.
Ulvungene
Noen forklaring på dette navnet kjennes ikke.
Ulykkesskjær
Navnet kan ha forbindelse med en grunnstøting som
har ført til en større ulykke. Skjæret kan også ha vært årsak til mange
grunnstøtinger. En vet ikke noe sikkert om dette.
 VEINAVN
VEINAVN
DR. NATVIGS
VEI
Dr. Natvig (1869-1951) var eier av den østlige
odden på nordre Nesøya.
Han var kirurg, sanitetsmajor og overlege på Det
Militære Sykehus.
Dr. Natvigs hus
Dr. Natvigs hus
GRÅTENVEIEN
Gråten er navnet på området omkring Rosenkrantz
vei. Navnet kan være en betegnelse på et steinete jordstykke.
JON SMØRS VEI
Ridder, riksråd og riksforstander Jon Svaleson
Smør giftet seg med Gudrun Olavsdatter, enke etter Erlend Eindridsson. Hun
hadde arvet Nesøygodset 1458 etter Olav Håkonsson.
MARGRETES VEI
Margrete var eneste datter etter Bo Flemming og
Sigrid Erlendsdotter. Hun ble gift med riksråd Holger Eriksen Rosenkrantz.
Hennes sønn Otte arvet godset etter Bo Flemming. Otte Rosenkrantz er trolig den
siste av eierne som har bodd på Nesøya.
OTTES VEI
Den nye veien som går parallelt på sydsiden av Margretes vei, har fått navnet Ottes vei, oppkalt etter Margretes sønn Otte Rosenkrantz.
OLABAKKEN
Her lå lenge øyas hopp og slalombakke. Hvordan
hoppbakken fikk navnet Olabakken kan du lese om på siden Nesøya Idrettslag.
Slalomrenn i Olabakken
Slalomrenn i Olabakken
OTTO BLEHRS
VEI
Otto Blehr var far til Eivind Blehr som kjøpte Nesøya i 1916. Han var en dyktig jurist og politiker og spilte en betydelig
rolle i norsk politikk i tiden omkring unionsoppløsningen i 1905. Han var gift
med Randi Blehr som var en kjent kvinnesaksforkjemper og en dyktig
foregangskvinne på mange områder.
PETERSRØNNINGEN
Dette er et gammelt navn på området. Det har nok
vært en rønning/rydning her som er dyrket av en som het Peter.
RIDDER
FLEMMINGS VEI
har navn etter Bo Flemming. Han var dansk
adelsmann og fikk gården ved giftermål med Sigrid Erlendsdotter av Losnaætten.
Han levde på slutten av 1400-tallet. Han var ridder og en tid høvedsmann på
Akershus. Han var også medlem av riksrådet.
Rosenkrantz vei i 50-årene. Det var ikke bygget mange hus. Karlsens i bakgrunnen og Baalsrude hus ligger som en stor tømmerstabel.
Rosenkrantz vei i 50-årene. Det var ikke bygget mange hus. Karlsens i bakgrunnen og Baalsrude hus ligger som en stor tømmerstabel.
ROSENKRANTZ
VEI
Rosenkrantzætten var dansk adelsslekt og overtok
godset gjennom giftermål med Margrete Flemming. Den mest kjente av slekten var
Erik Rosenkrantz (1519-75). Han var sønnesønn av Margrete, men har neppe satt
spor etter seg på Nesøya. Han var lensmann i Bergen og har der gitt navn til
Rosenkrantz tårn, som han fullførte byggingen av.
Erik Rosemkrantz og frues gravplate. Ill. Odd Brochman
Erik Rosemkrantz og frues gravplate. Ill. Odd Brochman
SØNDRE VEI
Da den nye veien gjennom byggefeltet på den
såkalte ”DnB-tomten”, skulle få sitt navn var det naturlig å kalle den Søndre
vei. Bussveien rundt øya har noe forvirrende flere navn, Otto Blehrs vei, Østre
vei, Vendla og Vestre vei, og Søndre vei er med på å knytte de sammen.
TAGLUNGVEIEN
Mange mener veien hr fått navn etter en gammel
taglung (teglovn) som lå ved veien. Helge Karlsen har undersøkt i universitetsmiljø i Sverige - som ikke kan se at "tagl" på noen måte skal ha kommet fra tegl. Noen mener at steder langs kysten ofte fikk navn etter hvorledes landskapet så ut fra sjøen. Tagl skulle i så fall komme fra de lange hårene på en hest. Ordet "ugg" har også noe med en hest å gjøre - manen eller lignende.
Hagelaget har ryddet trekanten og buskene er plantet.
Hagelaget har ryddet trekanten og buskene er plantet.

TANTE ESTHERS
PLASS
Veikrysset hvor Broveien, Otto Blehrs vei, Vestre
vei og utkjøringen fra butikksenteret møtes, har alltid vært et forsømt område.
Nesøya skoles trafikkutvalg fikk kommunen til å anlegge trafikkøya som bedret forholdene. Men når de store
utbedringene av Broveien, Vestre vei og Otto Blehrs med fortau, ble krysset
ikke tatt med i byggearbeidene.
I 2003 syntes Kaare Skavang i Nesøya Hagelag at
dette måtte rettes på og i samarbeid med Nesøya Eldres Vel ble det satt opp en
oppslagstavle og Hagelaget ryddet og beplantet trekanten i krysset. Hagelaget
vedlikeholdt beplantningen, men etter at Hagelaget ble nedlagt har Nesøya
Eldres Vel prøvet med dugnad å holde plassen noenlunde i stand.
Da tavlen skulle innvies syntes Hagelaget og NEV
at plassen måtte ha et navn og det var enighet om at hele Nesøyas ”Tante
Esther” burde hedres.
Esther Aslaksen som startet barnhagen, var med å stifte
Husmorlaget og å bygge Barnas Hus, drev svømmeundervisning, var postbud, en ildsjel som var med å
forme Nesøya etter krigen.
Navnet et ikke offisielt vedtatt av kommunen.
Tante Esther bygget svømmedasseng i sin egen hage da hun syntes vannet var for kaldt i Fellesstranden.
Tante Esther bygget svømmedasseng i sin egen hage da hun syntes vannet var for kaldt i Fellesstranden.
VINTERVEIEN
Navnet på den gamle veien fra Hovedgården. Om
vinteren gikk den over isen i Halsbukta til Nordre Nesøya, over Kolbergjordet
og mellom Kolbergs eiendom og ”Fiskerbakken” og ut til en brygge hvorfra
overfarten til fastlander startet.
Lenge var navnet Vinterveien brukt på veien fra
Halsbukta og opp til Øverbergveien.
Da det også var en annen vei i Asker som het
Vinterveien, måtte veien på Nesøya skifte navn til Øverbergveien.
SOMMERVEIEN
Også kalt Melkeveien, var navnet på veien til
fastlandet når en ikke kunne gå over isen i Halsbukta. Den gikk syd for, langs
Hovedgårdsjordet, vest for den gamle butikkgården, ned gjennom skogen til Hals
(her finnes veien som en sti) opp og på vestsiden av Kolbergjordet til hvor den
møtte Vinterveien.
Gammelt situasjonskart som viser sommer- og vinterveien mellom Fiskerbakken og Kolbergs eiendom fram til bryggen ved Slependrenna.
Gammelt situasjonskart som viser sommer- og vinterveien mellom Fiskerbakken og Kolbergs eiendom fram til bryggen ved Slependrenna.
|
|
|
 |
|
|
|