Steds- og veinavn på Nesøya

NAVN PÅ NESØYA OG HISTORIEN BAK.

Vi har samlet steds- og veinavn fra Nesøya og prøvet å gi en forklaring på navnene.

Noen av navnene er historiske og er ikke i bruk i dag. Andre navn er kjent og brukes av den eldre generasjon som flyttet til Nesøya rett etter krigen, men er lite kjent og brukt av senere innflyttere. Navnene er delt i stedsnavn og navn på veier.

På kartene finner du plassering.

(På grunn av at bilder kun kan ha en bestemt høyde, har vi måtte dele opp kartet i 4 deler)

 

 STEDS- OG GEOGRAFISKE NAVN

 Blindern

Navnet på det sydligste av øyene, er skjær i sundet syd for Kuholmen. En mulig forklaring er at det kan være vanskelig å se hvis det er høyvann.

 Borgen

Høyden øst for Nesøy Hovedgård. Her ligger de gamle tuftene etter den gamle, sannsynligvis befestede setegården. Navnet er ikke et gammelt navn, men er kommet til i senere tid.

 

Tegneren Andreas Hauges forslag til hvordan Borgen kan ha sett ut.

Fellestranden

eller ”Fellesen” som er et populært navn på badestranden ved Hestesund. Berthe Føyn stilte på Venstres liste til kommunestyret og takket være kummuleringer fra Nesøyboere ble hun valg inn. Da den fine tomten ble lagt ut til salgs klarte hun ved et benkeforslag i herredstyremøte å få kommunen til å kjøpe stranden og legge den ut til badeplass.

Her lå det store ishuset, les mer om det på siden Iskjæring.

Fellestranden den gang det var ishus her og bro ut til skutene som lastet isen om bord.

Grønsund

En forklaring er at sundet er trangt og grunt og ble kalt Grunsund og at dette senere er blitt til Grønsund. En annen forklaring er at det vokste mye grønt ålegress der tidligere.

Grønsund før broen ble bygget

Hals

Her er det uklart om navnet Hals henger sammen med den smale landstripen "halsen" mellom søndre og nordre øy, eller om Hals først har vært brukt om Østre Hals som er lang og smal. Men hvis navnet stammer helt tilbake fra 1500 kan det ha sammenheng med at da sto vannet så høyt at de to Halsbuktene hang sammen med en smal hals.

Haredulpen

Mait Blehr har fortalt at området mellom bekken på Storengjordet og Margrethes vei ble kalt"Hara-dulpa" (antagelig Hare-dulpen).Dette skulle være et område hvor det ble skutt mye harer.

Havna

Høyden nord for Hovedgården. Her var det havnhage og dyr fra gården beitet og holdt vegetasjonen nede. Etter at dyreholder opphørte har området blitt gjengrodd.

Hopprenn i Havna

Hestedauen

Mait Blehr har gitt denne forklaringen på ordet. I området syd for tjernet er skogbunnen bløt.

Når hestene tro ned mellom trerøttene, sank de dypt ned og brakk lett bena. Da måtte hestene avlives. Fra et gammelt årsregnskap fra Hovedgården fra 1905, ser vi at veterinærutgiftene var store.

Hestesund

Navnet er gammelt. Så tidlig som i 1593 omtalte biskop Jens Nilsson Hestesund i en reisebeskrivelse. Navnet kom trolig av at det var lett å la hestene svømme over her.

Vadfiske i Hestesund. Den gamle furua er derfortsatt.

Holmen

Den største av Kuholmene som trolig har vært brukt til beite, jevnfør Kalvøya.

Humlesekken

Gammel vadfiskeplass ved bukta Søndre brygge.

Helvede

De første ishusene sto ved Hestesund på utsiden mot fjorden. Der ble det sprengt vekk noe fjell for å gi plass til ishuset. Mellom skrenten og ishusveggen var det en dyp, mørk slukt som er opprinnelsen til det ennå brukte navn "Helvede".

Ihlenbakken

Den lange bakken i Østre vei mellom Margrethes vei og Høyfjellåsen. Oppkalt etter familien Ihlen som eier tomten mellom veien og sjøen.

Kalkbukta

Her har det stått en kalkovn. Senere ble det bygget ishus. Kalk og is er blitt skipet ut herfra.

Bukta var sannsynligvis havn for skipene som seilte ut varer fra Hovedgården som ble byttet eller solgt i Europa. Hjem brakte de glass, stentøy, stoffer og andre luksusvarer til eget bruk og til salg i hele distriktet.

Kjeksla

Dette er et gammelt navn for området rundt Otto Blehrs vei/Hovedgårdsveien/Gråtenveien og ned til Halsbukta. I et dokument fra 1860 er navnet Kjeksli brukt. Noen sikker forklaring på navnet har en ikke, men det kan ha noe med fiske å gjøre, enten redskap eller båttype.

Institutt for navnegranskning ved Universitetet i Oslo har oppgitt to mulige forklaringer på navnet:

å kjekse - hakke/slå med ljåen

kepsir/kefsir - gammelnorsk ord for trel/slave.

Kong Oscars Odde

Kong Oscar II drev jakt på fasan og rådyr på Nesøya. Mor til vaktmester Bjørn Syversen på Nesøya skole, arbeidet som ung på Nesøy Hovedgård med å melke kuer. Hun har servert Kong Oscar når han spiste på Hovedgården.

Kong Oscar hadde også en jakthytte på Brønnøya. Han ble rodd fra Kong Oscars Odde over til Brønnøya når han og prinsene skulle dit.

Kuholmen

Har trolig vært brukt til beite, jevnfør Melkeodden og Kalvøya.

Otto Hvalstads tegning av Kuholmen

Kreyerskjæret

Kreier er navnet på en tysk skipstype som var mye brukt på 16- og 17-hundretallet. Kan en slik skute ha grunnstøtt eller hatt landfeste her? Vi kan bare gjette.

Kreyerskjæret før der ble bebygget.

Kålhagen

også kalt Rabarbrabukta. Gammel vadfiskeplass, i dag den nye badeplassen ved Hvamodden

Lykkebukta

er bukta innenfor Ulykkesskjær.

Lühnenschlossvingen

Den krappe svingen i Broveien ved Vestre hals. Oppkalt etter eier av det gamle brune trehuset i svingen.

Melketangen eller Odden

Her kan det ha vært melkeplass for kuer som har beitet på øya, men som hørte til på Kjørbo. Kuene kan også ha hørt til på Nesøya, da Hovedgården hadde en seter på Nordre. I 1880-årene var det også dampskipsforbindelse til Christiania med holdeplass på Melketangen.

Gammelt prospektkort av Melketangen

Ommen

Tidligere navn på husmannsplass ved Søndre Brygge. Her har det ligget en kalkovn. Navnet er nok ikke i bruk lenger.

Petersrønningen

Dette er et gammelt navn på området. Det har nok vært en rønning/rydning her som er dyrket av en som het Peter.

Pumperoa

Har ingen forklaring på navnet. Norsk Riksmålsordbok forteller at ordet pølle kommer fra tysk og betyr en slags dyne eller sylinderformet pute. Noen kan altså ha fått soveromsfornemmelse ved synet av Pølleskjær skrev Tore Ness i Aftenpsten.

Pølleskjær

Syd for Kuholmen. Har ingen forklaring på navnet.

Rabarbrabukta

Navn på gammel vadfiskeplass, også kalt Kålhagen. I dag den nye badeplassen ved Hvamodden.

Sand

Sannsynligvis et gammelt sandtak syd for Hovedgården, nordvest for tjernet.

Slependrenna

Slæp er gammelt navn på vei. Vinterveien fra Oslo til Akershus gikk over isen forbi Bygdø, Fornebulandet, på utsiden av Kalvøya, gjennom Slependrenna og til Slependen. Veien ble kalt Slæpa.

Stupet

Det bratte fjellet på Hals mot Halbukta. Her ble det satt ut garn ut fra fjellet for å fange laksen som gikk langs fjellet for å gni av seg lus.

Sververn

Nils Pettersen ("Nils på Broa"), født 1892, har opplyst at navnet Sververn skulle komme av den "rundsvervede" kollen som han var med å sprenge bort for å gi plass til hovehuset.

Gammelt bilde av Sververn

Tobakkshølet

Lenge trodde man at navnet kom fra tiden med isskjæring. Isskjærerne som brukte snus, tygget tobak, fikk ikke lov til å spytte på isen, den skulle være ren. ”Den skulle lordene ha i drinken sin”. I Tobakkshølet skulle det så være lov å spytte.

Men navnet er nevnt allerede i et dokument fra 1860, før isskjæringen begynte.

Fagfolk mener navnet kommer fra to-bakkers-hølet. Det stemmer godt med veien som gikk her tidligere, bakke ned og så opp en bratt bakke. I dag er bakketoppen sprengt bort og fylt i bunnen.

Ishus i Tobakkshølet

Tredekkern

August Hansson flyttet et gammelt tømmerhus fra Setesdalen som var brukt som skolestue i Risør. Det ble fraktet med skip i 1872 og satt opp i Hestesundvei 5. Huset ble brukt som midlertidig bolig for isarbeidere som kom fra andre steder i Norge eller Sverige.

Huset hadde den gang 3 etasjer (i dag 2 etasjer), derav navnet ”Tredekkern”. Huset ble også kalt ”Brakka”, men ”Tredekkern” er det mest brukte.

Tredekkern før den ble bygget om. Huset ligger som nabo til "Fellesen"


Trættmannsodden

Iflg. Mait Blehr fikk den navnet etter en hending hvor en sliten harejeger ble funnet sovende her.

Tverråsen

Åsene på Nesøya går i retning øst-vest. Tverråsen går på tvers av denne retningen.

Vendelsund

Navnet kommer trolig av ordet vedill som henger sammen med verbet venda (bøye). Sundet ser rett ut, men en må gjøre en kraftig bøy for å komme gjennom med båt.

Ulvungene

Noen forklaring på dette navnet kjennes ikke.

Ulykkesskjær

Navnet kan ha forbindelse med en grunnstøting som har ført til en større ulykke. Skjæret kan også ha vært årsak til mange grunnstøtinger. En vet ikke noe sikkert om dette.

VEINAVN

VEINAVN

 

DR. NATVIGS VEI

Dr. Natvig (1869-1951) var eier av den østlige odden på nordre Nesøya.

Han var kirurg, sanitetsmajor og overlege på Det Militære Sykehus.

Dr. Natvigs hus

GRÅTENVEIEN

Gråten er navnet på området omkring Rosenkrantz vei. Navnet kan være en betegnelse på et steinete jordstykke.


JON SMØRS VEI

Ridder, riksråd og riksforstander Jon Svaleson Smør giftet seg med Gudrun Olavsdatter, enke etter Erlend Eindridsson. Hun hadde arvet Nesøygodset 1458 etter Olav Håkonsson.

MARGRETES VEI

Margrete var eneste datter etter Bo Flemming og Sigrid Erlendsdotter. Hun ble gift med riksråd Holger Eriksen Rosenkrantz. Hennes sønn Otte arvet godset etter Bo Flemming. Otte Rosenkrantz er trolig den siste av eierne som har bodd på Nesøya.

OTTES VEI

Den nye veien som går parallelt på sydsiden av Margretes vei, har fått navnet Ottes vei, oppkalt etter Margretes sønn Otte Rosenkrantz.

OLABAKKEN

Her lå lenge øyas hopp og slalombakke. Hvordan hoppbakken fikk navnet Olabakken kan du lese om på siden Nesøya Idrettslag.

Slalomrenn i Olabakken

OTTO BLEHRS VEI

Otto Blehr var far til Eivind Blehr som kjøpte Nesøya i 1916. Han var en dyktig jurist og politiker og spilte en betydelig rolle i norsk politikk i tiden omkring unionsoppløsningen i 1905. Han var gift med Randi Blehr som var en kjent kvinnesaksforkjemper og en dyktig foregangskvinne på mange områder.

PETERSRØNNINGEN

Dette er et gammelt navn på området. Det har nok vært en rønning/rydning her som er dyrket av en som het Peter.

RIDDER FLEMMINGS VEI

har navn etter Bo Flemming. Han var dansk adelsmann og fikk gården ved giftermål med Sigrid Erlendsdotter av Losnaætten. Han levde på slutten av 1400-tallet. Han var ridder og en tid høvedsmann på Akershus. Han var også medlem av riksrådet.

Rosenkrantz vei i 50-årene. Det var ikke bygget mange hus. Karlsens i bakgrunnen og Baalsrude hus ligger som en stor tømmerstabel.

ROSENKRANTZ VEI

Rosenkrantzætten var dansk adelsslekt og overtok godset gjennom giftermål med Margrete Flemming. Den mest kjente av slekten var Erik Rosenkrantz (1519-75). Han var sønnesønn av Margrete, men har neppe satt spor etter seg på Nesøya. Han var lensmann i Bergen og har der gitt navn til Rosenkrantz tårn, som han fullførte byggingen av.

Erik Rosemkrantz og frues gravplate. Ill. Odd Brochman

SØNDRE VEI

Da den nye veien gjennom byggefeltet på den såkalte ”DnB-tomten”, skulle få sitt navn var det naturlig å kalle den Søndre vei. Bussveien rundt øya har noe forvirrende flere navn, Otto Blehrs vei, Østre vei, Vendla og Vestre vei, og Søndre vei er med på å knytte de sammen.

TAGLUNGVEIEN

 Mange mener veien hr fått navn etter en gammel taglung (teglovn) som lå ved veien. Helge Karlsen har undersøkt i universitetsmiljø i Sverige - som ikke kan se at "tagl" på noen måte skal ha kommet fra tegl. Noen mener at steder langs kysten ofte fikk navn etter hvorledes landskapet så ut fra sjøen. Tagl skulle i så fall komme fra de lange hårene på en hest. Ordet "ugg" har også noe med en hest å gjøre - manen eller lignende.

Hagelaget har ryddet trekanten og buskene er plantet.

TANTE ESTHERS PLASS

Veikrysset hvor Broveien, Otto Blehrs vei, Vestre vei og utkjøringen fra butikksenteret møtes, har alltid vært et forsømt område. Nesøya skoles trafikkutvalg fikk kommunen til å anlegge trafikkøya som bedret forholdene. Men når de store utbedringene av Broveien, Vestre vei og Otto Blehrs med fortau, ble krysset ikke tatt med i byggearbeidene.

I 2003 syntes Kaare Skavang i Nesøya Hagelag at dette måtte rettes på og i samarbeid med Nesøya Eldres Vel ble det satt opp en oppslagstavle og Hagelaget ryddet og beplantet trekanten i krysset. Hagelaget vedlikeholdt beplantningen, men etter at Hagelaget ble nedlagt har Nesøya Eldres Vel prøvet med dugnad å holde plassen noenlunde i stand.

Da tavlen skulle innvies syntes Hagelaget og NEV at plassen måtte ha et navn og det var enighet om at hele Nesøyas ”Tante Esther” burde hedres.

Esther Aslaksen som startet barnhagen, var med å stifte Husmorlaget og å bygge Barnas Hus, drev svømmeundervisning, var postbud, en ildsjel som var med å forme Nesøya etter krigen.

Navnet et ikke offisielt vedtatt av kommunen.

Tante Esther bygget svømmedasseng i sin egen hage da hun syntes vannet var for kaldt i Fellesstranden.

VINTERVEIEN

Navnet på den gamle veien fra Hovedgården. Om vinteren gikk den over isen i Halsbukta til Nordre Nesøya, over Kolbergjordet og mellom Kolbergs eiendom og ”Fiskerbakken” og ut til en brygge hvorfra overfarten til fastlander startet.

Lenge var navnet Vinterveien brukt på veien fra Halsbukta og opp til Øverbergveien.

Da det også var en annen vei i Asker som het Vinterveien, måtte veien på Nesøya skifte navn til Øverbergveien.

SOMMERVEIEN

Også kalt Melkeveien, var navnet på veien til fastlandet når en ikke kunne gå over isen i Halsbukta. Den gikk syd for, langs Hovedgårdsjordet, vest for den gamle butikkgården, ned gjennom skogen til Hals (her finnes veien som en sti) opp og på vestsiden av Kolbergjordet til hvor den møtte Vinterveien.


 

Gammelt situasjonskart som viser sommer- og vinterveien mellom Fiskerbakken og Kolbergs eiendom fram til bryggen ved Slependrenna.

Skriv en kommentar: (Klikk her)

123hjemmeside.no
Antall tegn tilbake: 160
OK Sender...
Se alle kommentarer

| Svar

Nyeste kommentarer

14.07 | 10:56

Takk for opplysningen. Er det riktig nå
Hans jakob Matthiasen.

...
13.07 | 15:00

Butikken het Nesøen forretninger da von Tangen drev den. Han overlot butikken til Kjell Roseth, som drev den videre i noen år under navnet Rabattkjøp.

...
12.05 | 15:49

Møtte K.Røgeberg på Bekkestua Bibliotek, mye felles kunnskap.H.Winge rådgiver for mitt BærumsVerkspill"En selvfølgelig plikt".Skrev alle 7 i perioden 1995-2015.

...
29.04 | 02:43

En meget interessant og detaljrik beretning om Nesøya skoles historie. Viktig lesning for alle beboere på Nesøya, og for foreldre, barn og ansatte ved skolen.

...
Du liker denne siden