Gammel og ny bro

Grønsund - en forkastning

En forkastning, et brudd i jordskorpen, skjedde i slutten av permtiden for millioner av år siden. Da oppsto de trange sundene, Grønnsund og Hestesund, mellom Nesøya og fastlandet. Overfarten fra fastlandet var vanskelig, men dette var muligens med på gjøre gården på Nesøya til det maktsenter det utviklet seg til.

Her kom broen

Eivind Blehr må ha sett muligheten til å bygge bro over det trange Grønnsund når han kjøpte øya i 1917, noe som var avgjørende for å kunne regulere og bygge ut Nesøya.

Trebroen prosjekteres

Når kjøpet var i orden, handlet Blehr raskt. Arkitekt Magnus Poulsson tegnet broen?, familien Blehr har i dag en arbeidstegning til et buet skilt som skulle gå mellom de to brohusene med teksten NESØY BRO, laget av Poulsson.

Det er rimelig å tro at han også tegnet broen med det spesielle utseende. Ingeniør Stang som selv bodde på Nordre Nesøya om sommeren, tegnet konstruksjonen til broen.

Den var dengang Norges største trebro.

Plass til vimpel

Thomas Schytter som hadde kjøpt større deler av øya av Blehr, satte betingelser for den frie høyde under broen. Han eide ”Pandora”, en stor Anker seilbåt, og forlangte å kunne seile under med vakerstag på toppen av den høye masten.

Broen bygges

Broen ble bygget 1919-20 med tømmer fra Nesøya og var den gang den største trebro i Norge. Samtidig ble også de to tømmerhusene som lå på Nesøysiden av broen bygget. Broen kostet 92.ooo kroner.

”Nils på brua”

Broen var sperret med bom. I det søndre tømmerhuset bodde "Nils på brua" som hadde oppgaven å innkreve broavgiften på

1 kr. for gående og 3 kr. for bil.

(Brohuset ble restaurert av Carl Emil Pettersen i 1981).

De to brohusene med bom imellom og en ung dame, ikke "Nils på broa".

Første bil over broen

Blehr hadde regnet med å være den første som kjørte bil over broen, men kjørelærer Nils Pettersen som bodde i Hestesundvei kom han i forkjøp. Før det endelig tredekket var lagt kom han over med sin Ford T-modell.

Senere ble det lagt trebjelker på begge sider av tredekket for å forhindre biler i å kjøre utfor broen. Det snevret inn broen ytterligere og gjorde det vanskeligere å møtes.

Nils Pettersen fotografert i sin Ford. Foto fra Rolf Pettersen fotoalbum.

Populært fotomotiv

Den nye broen må ha vært et populært blikkfang som bakgrunn når noen skulle fotograferes.

Med 8 bilder på rullen kunne en ikke knipse uten videre, Her er det Gunnar Dahl med kamerater og bro.

Nonnene bodde på Nordre Nesøya og hadde båt for å kunne ro til fastlandet før broen kom, men her med broen som bakgrunn.

Noen valgte å stå på broen og få brohusene som bakgrunn. Her er det landbruksstudent Ragnar Ohnstad som feirer avlagt eksamen i ny dress og egen sykkel.

og en uten sykkel

ØLHOPP FRA NESØY-BROEN

Broen må ha vært litt av et treffsted før krigen. Carl Emil Pettersen fortalte i Asker og Bærum Budstikke hvordan de store gutta i 7. klasse truet de yngre til å krabbe på bjelkene under den gamle Nesøybroen. "Er`u feig, tør du ikke krabbe under og over til are sia, har`u ikke noe her å gjørra"

På landsiden under broen var det en liten naturlig plattform, en hylle i fjellet, som var oppholdssted for stedets slusker som drakk sin "denat" her (denaturert sprit, også kalt Blåmann).

Da kjøpmannen som leverte varer på Nesøya, kom over broen, sto noen av sluskene der. En prøvet å bomme en flaske bokkøl, men fikk til svar "Hopper`u fra brua får`u hele kassa". Han tok av seg jakka, la hånden på rekkverket og svang seg elegant over. Et veldig plask og han karret seg i land. Kravlet opp fjellsiden, tok på seg jakka, grep kassa og forsvant ned under brua.

Dagens strikkhoppere har hatt sin forløpere.

Foto: Gunnar Dahl

ET DRAMA I GRØNNSUND

Den kjente Grønlands- og polfarer Carl Emil Pettersen skrev en artikkel i Asker og Bærum Budstikke 9. januar 1981 om en dramatisk hendelse som han opplevet som gutt. En dag i romjula var Carl Emil sammen med noen kamerater på skøyter i Breivikbukta. Da fant de på at de skulle gå på skøyter inn i Vestre Hals og "på tuppa" over land ved Hals og videre ut på Østre Hals. Isen var tynn så den spraket og slo sprekker, men når guttene spredte seg holdt den. Så gikk de rundt Nordre Nesøya og Slependrenna til det smale sundet under Nesøybroen. Her måtte de holde seg langs land da det var åpent vann på grunn av strømmen. En av guttene, Arvid som var raskest på skøyter, skar over isen til Nesøysiden under broen. Han gjorde elegante svinger og så ikke at isen midt på hadde en mørkere tone. Isen brast og han gikk igjennom. Arvids bror, Bjarne løp ut med en bandykølle for å hjelpe, men kort etter lå også han i vannet. Carl Emils bror, Ragnvald akte seg på maven ut over isen og slengte en taustump ut til de to, men snart var de tre i råken. Noen på Nesøya hadde hørt ropene om hjelp, en mann med en stige kom løpende. I mellomtiden hadde Arvid gått under og kommet opp igjen to ganger og lå nå ved iskanten og holdt seg fast. Carl Emil fant en planke og krabbet ut mot råken, men da gikk Arvid under for siste gang. Carl Emil gikk også gjennom isen, men klarte å slå armene ut og kaste seg tilbake og ble stående i vann til skrittet. Mannen med stigen prøvde å hjelpe Bjarne opp, men snart lå også han i råken. Harry Kongshavn som bodde i en av brostuene kom løpende og gikk også igjennom. Ved hjelp av planken som Carl Emil hadde tatt med kom Ragnvald seg opp på isen. To gutter, Olav og Erik, som var ute og gikk på skøyter, kom til og sammen fikk de fire skjøvet en tung pram ut på isen. Carl Emil sto foran i bauen og slo hull i isen med en stor staur, mens de andre skjøv båten langsomt utover. Bjarne var nå helt ferdig og ble holdt oppe av mannen med stigen. Da kom "Nils på Brua", som bodde i det andre bruhuset, løpende sammen med en annen mann. Med kjempekrefter vagget de prammen fram og ut og de fikk nå tak i Bjarne og stigemannen og halt dem om bord. En tauende ble kastet ut til Harry som ble dratt på land.

Arvid ble funnet neste dag.

Stigemannen, den tyske kunstner Rolf Nesch som fikk et langt sykeleie, ble senere tildelt medalje og 500 kroner fra Carnegies Heltefond. Harry Kongshavn ble heller ikke glemt og Bjarne og Carl Emil ble tildelt fondets Sølvur med inskripsjon.

Fly under broen

Øyvind Ellingsen skrev i et flytidsskrift om sersjant Kristian Fredrik Schye som var stasjonert på Fornebu ved jagervingen høsten 1939. Han fløy Norges raskeste fly den gang, Gloster Gladiator. Under et treningstokt sydover faller han for fristelsen til å fly under broen. Han må ha undersøkt forholdene på forhånd, for det er ikke mye klaring. Han holdt tett om flygingen, tidligere hadde en annen av jagervingens piloter fløyet over Nordmarka og kom hjem med granbar i understellet og fått refs for det.

fotomontasje som viser hvordan det har sett ut da flyet fløy under broen.

9. april 1940 kom jagervingen i kamp med den store tyske flyeskadren som kom opp Oslofjorden tidlig om morgenen. De 6 norske Gloster Gladiatorflyene gikk opp og stupte ned på den tallmessige overlegne fienden. De skjøt ned fly, men ble skadet og nødlandet forskjellige steder. Ingen ble drept og sersjant Schye nødlandet i Bærum uskadet. Han ble senere lege, bl.a. kirurg på Bærum sykehus.

Mord på broen

9. desember 1943 ble folk oppskaket av et mord ved Nesøybroen. Bildet av den karakteristiske trebroen sto på 1. side i Aftenposten. En kvinne i 30-årene var blitt kastet fra broen og ned i Grønsund. Meningen var vel at hun skulle blitt tatt av strømmen og ført bort, men da isen var for tykk ble hun liggende på den og oppdaget.

Det var ikke vanlig at slike saker ble nevnt i avisen, men i dette tilfelle mente tyskerne og NS at dette var så brutalt at folk ville reagere.

Det viste seg også senere at kvinnen var angiver og blitt likvidert av Hjemmefronten.

Buss rundt øya

Å få buss rundt øya hadde lenge vært en viktig oppgave for velet. Riktignok hadde det i mellomkrigsårene vært bussrute rundt øya i en kort periode, men ellers måtte en ta toget til Slependen stasjon eller buss til Lunde som holdeplassen på Slependen het da Drammensveien gikk forbi den gamle Essostasjonen og Thørnbys butikk.

Herfra var det så bare å ta bena fatt, noe som kunne bli en lang tur når en hadde med små barn eller noe tungt å bære.

Velet forhandlet i mange år med Schøyens busselskap for å få startet en bussrute rundt øya, men de skyldte på broen som ikke tålte vekten av bussene.

Så i 1953 fikk Schøyen tak i 2 mindre Mercedesbusser som kunne passere broen, dog uten passasjerer. Det var litt av et syn når alle passasjerene gikk foran bussen over broen. Mødre med barnevogn fikk som regel bli sittende. Det hendte også når de kjørte skolebuss, at sjåføren sa ”dukk” og kjørte over med alle.

Det var en stor dag da bussen kom, og de faste sjåførene, Arne, Frantz og "Dansken" ble gode venner med alle på øya. Som rene barnehaveonkler samlet de opp og leverte barn i barneparken eller kjørte til døren og hentet folk. Om morgenen ventet de på faste passasjerer som var sent ute.

Foto: VG

Det var også bussen som distribuerte Aftenposten på den tiden, forteller Harald Nissen-Lie i ”Rundt Nesøya” som han skrev i 1999 og som vi har hentet meget stoff fra. Avisen hadde magebind med adresse og sjåføren kastet den ut av vinduet eller åpnet døren, alt etter hvilken side de bodde på. Farten ble ikke senket og den havnet i nærheten av porten. Om vinteren måtte en se etter spor i snøen.

Samme året ble ruteplanen utvidet med to kveldsavganger fra Oslo kl. 19.20 og 21.20.

(I dag 57 år senere er siste avgang på hverdager fra Sandvika kl. 21.56) 

BUSSEN TILBAKE 55 ÅR SENERE

55 år senere skulle en av de gamle busser komme tilbake til Nesøya. Schøyen pensjonistforening hadde kommet over restene av en av de gamle Mercedesbussene som var brukt som brakke, men nå sto og forfalt. Den ble fraktet til Oslo og etter en total renevasjon var den nå klar for bruk. Til Nesøya Eldres Vels sommeravslutning juni 2008 ble den leiet inn. Ferden gikk fra Slependen og over broen hvor alle måtte gå av og vandre etter bussen og så videre rundt øya. Til slutt ankom den NEVs løkale med oppsamlede gjester. Etterpå sto den ved skolen hvor elevene kunne se hva slags buss deres foreldre brukte til skolen.

Den nye broen

Tiltroen til trebroen må ha vært liten. Allerede i 30-årene stilte Østre Nesøya Vel spørsmål om styrke og vedlikehold av broen til Asker kommune.

Det var også misnøye med at alle bebygde parseller var forpliktet til å betale en årlig broavgift til Blehr.

I 1949 bad de 3 velene på Nesøya Asker kommune om å ekspropriere broen og bygge en ny. Kommunen vedtok dette på betingelse av at parselleierne skulle fortsette å betale broavgift til kommunen til utgiftene til ekspropriasjonen var betalt. Dette var en fordel for Nesøyfolk, som nå fikk en avgift som ville opphøre etter noen år, istedenfor en evig avgift.

Men det var et problem. Kommunen forlangte en skriftlig erklæring fra hver enkelt parselleier og først i 1955 var alle samlet inn.

I mellomtiden økte trafikken over broen og i 1953 fikk Nesøya bussrute som kjørte rundt øya. Broen ble riktignok forsterket til å tåle 5 tonns akseltrykk, men brokomiteen skrev i et brev til Asker kommune samme år at det nå passerte fra 720 til 750 biler og 18 busser over broen hver dag. Samtidig skrev de at skatteinngangen fra Nesøy-beboere hadde steget fra 43.000 kr. før krigen til 247.800 kroner i 1954. Folk på Nesøya følte dette som en stor urettferdighet at de ikke fikk noe igjen for sine skattepenger.

Misnøyen med Asker kommune var så stor, forteller Johs. Sandberg som da var formann i ØNV, at velet søkte om å få lov til å bygge en ny bro fra Nordre over til Gyssestad. På den måten håpet man å flytte Nesøya fra Asker kommune til Bærum, men søknaden ble avslått. 

På årsmøtet i 1955 sluttet ØNV seg så til SNVs vedtak hvor de ba Asker formannsskap om å ekspropriere broen, hvilket kommunen så gjorde.

Broen bygges

I desember 1957 sto den nye broen ferdig, bygget av murermester Johnsen. Forskalingen til broen ble laget ferdig og fraktet på en lekter og heist rett på plass på ferdigstøpte fundamenter.

Torkild Thygesen som var byggeleder, har tatt disse bilder som viser demonteringen av forskalingen til den stor buen. På det ene bildet kan en se restene av den gamle trebroen.

Bak den nye broen ser man restene etter den gamle trebroen.

Forskalingsbuen heises vekk etter bruk

For å få plass til den nye broen, måtte det ene brohuset fjernes. Einar Føyn, som var en handlingens mann, kjøpte huset "på rot", heiste det på en lastebil og fraktet det til den gamle grunnmuren som sto igjen etter den nedbrente butikken. Huset ble revet da det nye butikkgården ble bygget.

STRIKKHOPP

Mens det var ølhopp før krigen, er det hopp med eller uten strikk som er populært (men ulovlig) blant ungdom i dag.

Foto: Budstikka

BROEN MALT ROSA

Det gikk mange år uten noe vedlikehold eller maling av rekkverket på broen. Så søndagsmorgen var den malt rosa. Unge (glade) Nesøyboere hadde funnet noe rosa maling som sto igjen etter oppussing av Tjernhuset. Den ble brukt en sen nattetime og hele broen ble malt. Utrolig hva unge mennesker kan klare når de ikke er nødt til det.

Denne noe spesielle farge hadde vi i mange år inntil Wathne i Nordre Nesøya Vel tok initiativet til en nødvendig oppussing av broen. Asker kommune som slapp billig unna, kom med maling. Frivillige fra alle vel tok å skrapte broen fri for rust, grunnet og malte flere strøk.

Det holdt i flere år inntil kommunen tok en grundig gjennomgang av broens tilstand. Da hadde den vært utsatt for stor og tung trafikk i forbindelse med lagring av masser fra bygging av E 18 og utbyggingen av DnB-feltet.

Samtidig fikk vi nytt og høyere gjerde. Det er å håpe at broen er sikret slik at det ikke oppstår skader av armeringen, noe som har rammet flere broer bygget på den tiden. Det vil bety at vi blir avskåret fra fastlandet. Behovet for en alternativ forbindelse til fastlandet bør utredes, spesielt hvis det kommer flere hus på Brønnøya og trafikken dit fortsatt skal gå over Nesøya.

Allerede i dag er kapasiteten til tider fullt utnyttet.

Freddy Kristoffersen 16.08.2016 15:42

Hei!

Jeg er på jakt etter 2 gamle bilder av Nesøya bru, som vi skal bruke som vindusdekor på Kiwi Neøya.

Noen som kan hjelpe meg?

Mvh
Freddy

Freddy Kristoffersen 17.08.2016 11:14

Hei Hans Jacob!

Du kan kontakte meg på:
freddy.kristoffersen@brandfactory.se

Så kan jeg sende deg bilde jeg er på jakt etter.

Mvh
Freddy

Hans Jakob Matthiasen 17.08.2016 10:42

Hei Freddy
Sender de bildene jeg har samlet om broen.

Hans Jakob Matthiasen 19.02.2015 10:48

Takk for respons. Er du etterkommer etter fiskehandler Haakensen som jeg omtaler i forbindelse med Framnes og østersfangst? Hvilket bilde var det?
HJM

Johnny Hvass Thygesen 18.02.2015 16:30

Morsom å se min fars gamle bilder av broen da han har tilknytting til Nesøya han er etterkommer av Olav Håkonsson.

Nyeste kommentarer

09.07 | 10:01

Trykkleifer… I parAntes (skal være parEntes)tallene for 2917 (2017?), ...

29.10 | 22:24

Dere burde ha et søkerfelt. Jeg søker f.eks. etter Luhnenschloss-bakken.

26.10 | 19:59

Jeg vet ikke mer enn det du kan finne i NEVs arkiv, men der er det jo mye i...

20.10 | 11:59

Hei Vi har et spørsmål om når en hytte er bygget. Vi fant en avis fra 19...