Her lå barnehagehuset og senere kom den første idrettsbanen

Esther Aslaksen hadde startet barnepark hjemme i sitt eget hus i Vesthellinga i 1954, men

plassen ble for liten. Gerd Lystad som arbeidet sammen med Esther, fikk i 1955 sin mann Asbjørn som var byggmester, til å sette opp en arbeidsbrakke på 40 kvm. som han ikke brukte. Sammen med andre fedre ble den satt opp på skoletomten der hvor inngangen til den gamle skolen  fra Tjernåslia var.

Det ble gått meget uformelt fram, ingen byggesøknad, ingen naboer varslet, "det ble visst tatt en telefon til kommunen" forteller Asbjørn Lystad i dag. Ingen protesterte, alle var glade for at noen ville gjøre noe.

17. maifeiring feires i Barnehagehuset.Johs. Karlsen holder mikrofonen, Lund Henriksen spiller.

Denne brakken ble starten til mange aktiviteter. Mødrene som drev barneparken dannet Nesøya Husmorlag. Mennene startet en sjakklubb som ble til Nesøya Idrettslag. Husmorlaget startet arbeidsstue og Esther Aslaksen søndagsskole.

Her ble 17. mai-arrangementene holdt - brakka var på mange måter Nesøyas "grendehus".

Noen betaling eller husleie fikk Gerd og Asbjørn Lystad ikke, men yngstedatteren Anne-Kari skulle få gå gratis i barneparken. Men hun nektet å gå, så det ble et rimelig grendehus.

Mer 17. maifeiring. Mjøs holder tale. Tjernåslia i bakgrunnen.

Tante Bethe og tante Bjørg med "sine barn"

Mødrelaget som overtok driften av barneparken i 1955, dannet i 1957 Nesøya Husmorlag. Brakken som Husmorlaget og barneparken holdt til i, lå på skoletomten. Når skolen ble bygget, måtte brakken rives.

Men arbeidet var allerede satt igang med å få bygget et nytt hus til barneparken. Mødrene sto på og solgte flasker og klær bl.a. for å få inn penger. Østre Nesøya Vel ga husmorlaget et rentefritt lån på kr. 10.000. Igjen var "Tante Esther" drivkraften i å få loset byggesaken gjennom kommunens kanaler, og samtidig med skolen sto det nye "Barnas Hus" ferdig. Med det nye store huset hadde Nesøya fått et godt sted for øyas aktiviteter. Selv den nye skolen måtte flytte en klasse hit til å begynne med.

Nå da husmorlaget hadde fått bedre plass, kunne virksomheten utvides.

Arbeidstuen som Elinor Aronsen ledet, fikk bedre lokaler. Her var det vev og søm og arbeider med gips.

Barneparken er blitt barnehage

Da Esther Aslaksen gikk av etter å ha vært formann i en årrekke, ble det vanskelig å finne en ny som ville overta arbeidet. Samme året trådte Lov om voksenopplæring i kraft. Grundige forarbeider, både lokalt i Nesøya husmorlag og sentralt i Norges Husmorforbund, ledet frem til at årsmøtet i Nesøya Husmorlag 1. mars 1978 godkjente studieringen Et arbeidsår i lede husmorlaget som styreform. Studieringen kunne behandle styre- og lagssaker. Læreren hadde talerett, men ikke stemmerett. Lærer for studieringen var Adele Berg Wasenden, universitets­utdannet voksenpedagog; deltagere var Bergit Braadland, Turid E. Bjerke, Mona Conradi, Nora Gløersen, Britt Kolflaath, Sheila Meringdal, Nina Nickelsen og Wenche Raanaas.

Styrestudieringen arbeidet med mange temaer, fra gruppe- og møteledelse til lederansvar og arbeidsgiveransvar. Særlig det siste viste seg å være mer omfattende enn de fleste hadde kjennskap til på forhånd. Det var god oppslutning på årets lagsmøter, og til årsmøtet 1979 ble det innmeldt mange saker som viste stort engasjement blant lagets medlemmer.

Et av styrestudieringens mål var ønsket om at forsøket på å systematisere praktisk styre- og laglederarbeid etter viderebearbeiding også skulle komme til nytte for andre. Hvordan dette gikk, fremgår av Aftenposten, 12. februar 1981:

”Rapport fra Nesøya til alle landets husmorlag

I 1978 drev en studiering delvis med lærer Nesøya Husmorlag, og var dermed de første som på denne måte benyttet voksenopplæringsloven til samtidig å utføre praktisk arbeid. I fjor ble det gitt ut en rapport om arbeidet ”Slik gjorde vi det”. Kirke- og undervisningsdepartementet har bevilget 50 000 kroner til prosjektet, og prosjektets leder var voksenpedagog Adele Berg Wasenden, Nesøya. Hun var også studieringens lærer i 1978.

Rapporten er nå sendt ut til alle landets husmorlag, i håp om at det arbeidet som er lagt ned av Nesøya Husmorlag kan gi hjelp til dem som har vanskeligheter med sitt lagsarbeide.”

Det har alltid vært stor pågang av barn til parken med lange ventelister. Det var en stor hjelp da kommunen høsten 1988 åpnet en ny kommunal barnehage med 3 avdelinger på Halstoppen.

Husmorlaget har ikke bare vært oppatt av barneparken, gjennom årene har det vært drevet en omfattende møte- og kursvirksomhet.

I 1997 skiftet de navn til Nesøya Kvinne- og Familieforbund og senere ble barneparken til barnehage.

Her trengs det oppdatering